Kapittel 27 i boka "Hvordan skal jeg bli bevart?" av Frank Mangs

Kapittel 27

En fylde av Ånden innebærer hvile


Hvile i Kristus og hans verk – hvile i Åndens levende strømmer.

Vi må aldri glemme at frelsen er Guds verk fra begynnelsen til slutten. Mange tror på Kristus som sin Frelser, men de kan ikke tro på ham som sin helliggjører. Stakkars disse kjære Guds barn, som i årevis under kamp har arbeidet på sin egen hellighet. Guds verk i menneskehender! De ser at de gamle adamittiske fruktene fremdeles henger på livstreet deres. De forsøker å plukke dem, plukke dem under tårer, men det kommer nye av det samme slaget. De motarbeider heftigheten, men egenkjærligheten kommer i stedet. De har neppe fått ned de grove syndenes frukter, før kvistene bøyes under egenrettferdighetens mogne klaser, Guds verk i menneskehender!

La Åndens velsignede saft strømme gjennom hele stammen. Da faller de gamle fruktene. Da blir alt nytt, for Guds Ånd er hellighetens Ånd. ”Han som har begynt en god gjerning i dere, han skal og fullføre den.” Fil. 1,6. Kristus selv er den som helliger menigheten ved Ånden. Guddommelig virkelighet! Det er ikke ditt verk. Ikke mitt verk. Det er hans – Mesterens verk. Da blir det noe ut av det, men ikke før. Men hva skal vi gjøre? Vi skal bare være stille i Mesterens hånd. Du kan ikke hjelpe Gud med din uro og lengsel. Han klarer seg best alene med helliggjørelsens dype verk. Vi kan forbedre det ytre, men det er ikke helliggjørelse. Han trenger inn i ditt vesens innerste dyp. Han alene kan ”døpe med Den Hellige Ånd og ild.” Rensende ild! Helliggjørende Ånd! Herlige sannhet at han utfører sitt verk i oss, og vi får lov å være stille. Når han alene tar verket i sin hånd, da kan du hvile – hvile ved hans hjerte – hvile i hans fullbrakte verk – hvile i ”det skjulte liv med Kristus i Gud”.

Når du har lært deg hemmeligheten å hvile i Gud, da er selve arbeidet en hvile for din ånd. Det er ikke du som virker. Det er han. Du får bare være med når han går fram. Trette, urolige hjerte, bli fylt av hans herlighets strøm. Han vil være alt for deg.

Nå hører jeg mer enn et tørstende hjerte som roper: