Kapittel 7 i boka "Lykkens hemmelighet" av Billy Graham

Kapittel 7

Lykke på grunn av renhet

 

Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud

Det som Skriften kaller ”hjerte” er noe langt mer enn et legemlig organ. Det er betegnet som setet for følelseslivet. Frykt, kjærlighet, mot, sorg, glede, vrede og hat kommer fra hjertet. Det er blitt betegnelsen på senteret i menneskets moralske, åndelige og intellektuelle liv. Det er setet for menneskets bevissthet og liv.

Jesus sa: ”Lykkelige er de rene av hjertet.” Nå bør vi forsøke å ta det nøyaktig som det står. Hvis hjertet er setet for følelsene, må vår kjærlighet til Gud være ren. Hvis hjertet er senteret for våre motiver, må våre motiver være rene. Hvis hjertet er viljens bolig, må vår vilje være overgitt til Kristus. Vi må være rene når det gjelder når kjærlighet, våre motiver og våre ønsker.

Det kan være på sin plass å stanse et øyeblikk for å se på hva det egentlig menes med ”de rene av hjertet”.

Mente Jesus at vi skulle oppnå en syndfri fullkommenhet i den åndelige grad slik at det ville være umulig for oss å falle mer? Nei.

Å være ren av hjertet betyr ikke at du må leve i en tvangstrøye, se from ut og trekke deg tilbake til en klosteraktig ensomhet. Jesus fordømte fariseerne fordi de hadde en falsk oppfatning av hjerterenhet. Han sa: ”Ve dere skriftlærde og fariseere, dere hyklere, dere som ligner kalkede graver, som utvendig er fagre å se til, men innvendig er fulle av dødningebein og all urenhet (Matt. 23, 27).”

Jesu debatt med fariseerne var berettiget på dette punktet. De mente at Guds velbehag kunne oppnås ved å vaske kopper og kar utvendig, overholde visse religiøse ritualer og holde lovens bokstav. De arbeidet med andre ord utenfra og innover i stedet for innenfra og utover.

Men dette var ikke Guds plan. Det skapte ikke renhet i hjertet. Det brakte ikke lykke til sjelen.

Deres overfladiske religiøsitet hadde ingen kraft til å rense hjertene fra deres moralske urenhet. Derfor var fariseerne ikke lykkelige mennesker. De hadde furer i pannen og var nervøse og redde. De var fulle av vrede, bitterhet, fordommer og hat. Hvorfor? Fordi de hadde glemt Guds oppfatning av hjerterenhet. De trodde at det var nok så lenge som de holdt lovens bokstav.

Men Jesus lærte at Gud ser dypere enn til menneskenes ytre handlinger. Han søker og utforsker hjertet. Gud dømmer ikke det ytre så mye som det indre. Han ser etter motivene, tankene og hensikten.

Jeg har en liten datter som vi kaller ”Bunny”. Hun er søt og kjærlig og vil gjerne hjelpe til. Hun er i den alderen da hun er oppsatt på å hjelpe pappa. Hva jeg finner på, så sier hun: ”Pappa, la meg hjelpe deg.” Nå mener Bunny det godt, men mellom oss kan jeg si at det er sjelden det er noe hjelp i det hun gjør. Hvis hun hjelper meg å luke blomster, trekker hun opp blomstene i stedet for ugresset. Hvis hun hjelper meg å sette inn varer, kan du være sikker på at hun slipper ned noe som går i stykker. Hvis hun hjelper meg å gjøre i stand arbeidsrommet, roter hun til. Men Bunny mener det godt – hun vil virkelig hjelpe meg. Derfor forsøker jeg å oppmuntre denne gode, men uutviklede egenskapen. Jeg forsøker å finne ut hennes motiver. Dette er nøyaktig det Gud gjør. Han feller ikke sin dom over det overfladisk gode eller onde som vi gjør. Han trenger dypere inn i sjelen og leter som en kirurg. Når Gud prøver hjertet, sier han: ”Svikefullt er hjertet, mer enn noe annet, og ondt er det. Hvem kjenner det? (Jeremia 17, 9)”

Da Jesus hadde prøvd hjertene til de menneskene han kom i kontakt med, sa han: ”Fra hjertet kommer onde tanker, hor, utukt, mord, tyveri, havesyke, ondskap, svik, skamløshet, ondt øye, bespottelse, overmot, uforstand (Mark. 7, 21-22).” Jesus lærte at menneskehjertet var langt fra Gud: formørket, vantro, blindt, stolt, opprørsk, forførerisk og hardt. Han lærte at menneskehjertet, slik som det er av naturen, er i stand til hvilken som helst ondskap og forbrytelse.

En ung gutt ble arrestert i New York for å ha begått ett av de mest grusomme mord i vår tid. Moren ropte: ”Men han er en god gutt!” Han hadde ikke vært klar over at det ugjenfødte menneskehjertet har muligheten i seg til å begå hvilken som helst forbrytelse.

Det er grunnen til at mange av de fredstraktatene som er blitt skrevet i historien ikke er blitt holdt. De er blitt undertegnet av mennesker som mente det godt, men de var undertegnet fordi de stolte på hverandres motiver. De er blitt brutt gang på gang, og millioner har dødd på verdens slagmarker fordi menneskehjertet er svikefullt og forferdelig ondt.

Våre hjerter er urene! Derfor er vi fylt av indre spenning, stolthet, frykt, forvirring og tusen andre åndelige, mentale og fysiske sykdommer. Selve roten i våre liv er ond.

Men hvis vi har onde hjerter, hva kan vi gjøre med dem? Kan vi forsøke å reformere eller forbedre dem på noen måte?

Mennesker – som alltid vil leve uavhengig av Gud og hans forvandlende makt – hevder at miljøet, opplysning og en rett sinnsinnstilling kan forvandle og rense hjertet. ”Sett menneskene i gode omgivelser, så blir de gode,” lyder argumentene.

Hvor sunt og logisk dette lyder – som mange andre mennesketeorier – holder det likevel ikke. Ta en afrikansk bavian og sett inn i et amerikansk hjem og se hvor lang tid det vil ta før den oppfører seg som et menneskelig vesen. ”Men det er å forvandle argumentet,” vil våre humanistiske venner innvende.

Jeg tror ikke det! For vi taler om problemet natur på bakgrunn av omgivelser. Et dyrs natur blir påvirket av omgivelsene, men vil aldri bli radikalt og vesentlig forvandlet av dem. En dyretemmer kan til en viss grad underkue den ville naturen, men bavianen vil likevel alltid ha en bavians natur, uansett omgivelser og dressur.

Andre mener at det er vår mentale innstilling til livet som må bli annerledes: ”Hvis vi tenker riktig, blir vi gode.” For dem er det onde et psykologisk problem. ”Tenk positivt,” sier de. ”Som en mann tenker i sitt hjerte, slik er han.”

Dette er alt sammen godt og vel, og jeg har stor sympati for dem som gjennom psykologiske midler forsøker å hjelpe oss til å få en bedre mental innstilling. Men dette er også en oppmuntring for folk som sier: ”Det er bra! Vi kan hjelpe oss selv, slik som vi alltid har trodd.” Denne ”gjør det selv” mentaliteten er utbredt overalt, og folk lærer at de skal bli lykkelige bare de lærer å tenke ”lykkelige tanker”.

Men Gud sier at problemet ligger dypere enn i sinnet. Han sa ikke: ”Salige er de som tenker lykkelige tanker.” Han sa: ”Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud.”

Hjerterenhet skapes ikke ved mental suggesjon, av omgivelser eller opplysning. Det er et mirakel som bare Gud kan gjøre. Bibelen sier: ”Jeg vil gi dere et nytt hjerte, og en ny ånd vil jeg gi inni dere, og jeg vil ta bort steinhjertet av deres kjød og gi dere et kjøtthjerte (Esekiel 36, 26).”

Renhet i hjertet er en følge av en ny fødsel, et mirakel, en ny skapning.

Som Bibelen sier: ”Og de er født ikke av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud (Joh. 1, 13).”

Du behøver et tilgitt, renset, rettferdiggjort nytt hjerte! Og dette kan bare Gud gi deg på grunn av Kristi død på korset.

En søndagsskolelærer fortalte en dag at ingenting var umulig for Gud. En liten gutt protesterte og sa at han visste noe som Gud ikke kunne gjøre.

”Hva skulle så det være?” spurte læreren.

”Å se mine synder gjennom Jesu Kristi blod,” svarte den kloke lille gutten.

Når vi har bekjent og vendt oss bort fra våre synder, og i tro mottatt Jesus Kristus i våre hjerter, får vi et nytt hjerte av Gud. Da først kan vi kalles ”rene av hjertet”. Da først kjenner vi lykkens hemmelighet!

Jeg vil igjen understreke at dette ikke er en følelsesmessig erfaring, selv om følelsene også kan spille inn. Det er ikke sikkert du ”føler” at Gud gir deg et nytt hjerte, men aksepterer den virkeligheten i tro. Troen trenger dypere enn logikken og forstanden. Det er ikke sikkert at du intellektuelt er i stand til å godta alt som her er blitt sagt, men jeg utfordrer deg til å ta imot i tro det som du ikke kan forstå. Det ville ikke bli noen plass for troen om vi kunne forstå Gud fullt ut.

Jesus hevdet at vi må bli som barn før vi kan komme inn i Guds rike. Du må bli som et lite barn og ved tro tilegne deg det som du ikke fullt ut forstår.

Renhet i hjertet er en absolutt forutsetning for å komme inn i Guds rike. Det er ikke mulig for et eneste menneske å komme inn i himmelen uten et rent hjerte. Denne hjerterenheten er noe som Gud gir deg etter du har vendt deg bort fra synden og til Kristus.

Har du fått et nytt hjerte? I så fall har du funnet begynnelsen til lykkens hemmelighet!

Det er umulig å leve rent før vi får rene hjerter. Mange mennesker i dag forsøker å spenne vognen foran hesten. De taler om rene motiver, ønsker og handlinger til gamle, svikefulle hjerter! Det er ikke underlig at det har ført til slik moralsk svikt til tross for vår påståtte kunnskap og psykologiske forutsetninger. Rene motiver, ønsker og handlinger kommer fra rene hjerter.

Hvis du har fått et rent hjerte, venter Gud av deg at du skal leve et rent liv. I teologien kalles dette ”helliggjørelse”, som tidligere nevnt.

Rene hjerter vil skape en Kristus-lik karakter. Det er Guds vilje at vi skal bli likedannet med hans sønns bilde. Hvis Kristus lever i oss, og våre legemer er blitt templer for den Hellige Ånd, er det da noe rart om vi skulle bli lik Ham!

Bibelen sier: ”La det sinn være i dere som også var i Kristus Jesus (Fil. 2, 5).” Jesus var ydmyk av hjertet. Hvis han bor i oss, vil stoltheten aldri dominere våre liv. Jesus hadde et hjerte som elsket. Hvis han bor i oss, vil hat og bitterhet aldri få råde i våre liv. Jesus hadde et tilgivende og forståelsesfullt hjerte. Hvis han lever i oss, vil selviskheten aldri få overhånd. Å tjene Gud og våre medmennesker vil gå foran våre egne interesser.

Du sier: ”Dette er store krav!” Jeg innrømmer det. Det ville vært umulig om du skulle nå opp til en slik standard i din egen kraft og med ditt naturlige hjerte.

Paulus var oppmerksom på at han kunne aldri oppnå dette med sine egne anstrengelser. Han sa: ”Jeg formår alt i Ham, som gjør meg sterk (Fil. 4, 13).”

Gud har ikke forlatt deg alene på avgrunnens rand! Jesus sa til sine disipler: ”Se, Jeg er med dere alle dager inntil verdens ende (Matt. 28, 20).” De gjorde de gjerningene som de gjorde fordi Han var med dem. De var bare en flokk grove og ulærde menn, men med Kristus i sine hjerter snudde de ”opp ned” på verden.

På grunn av Kristi død på korset er det mulig for oss å få nye hjerter. Vi har sett at Guds rettferdighet og renhet tilregnes de menneskene som bekjenner sine synder og tar imot Kristus i sine hjerter.

Webster definerer renhet slik: ”Frihet fra fremmede tilsetninger eller skadelige stoffer, frihet fra smuss, frihet fra skyld eller syndens besmittelse, uskyld, kyskhet, frihet fra forræderske eller uriktige motiver eller synspunkter.”

Til tross for at alle disse uttrykkene er innbefattet i ordet renhet, setter de ikke opp en absolutt standard så vi kan skille det som er fremmed eller ikke, det som er synd eller ikke. Det er kanskje best å se på renheten i det altomfattende uttrykket: Fullstendig overensstemmelse med Guds hellighet.

Skriften formaner oss gang på gang til å søke etter fysisk, mental og moralsk renhet. Gud sier: ”Dere skal være hellige, for jeg er hellig (1. Pet. 1, 16).” Videre sier Skriften at ”Uten helliggjørelse skal ingen se Herren (Hebr. 12, 14).” Atter sier Skriften: ”Hvem skal stige opp på Herrens berg, og hvem skal stå på hans hellige sted? Den som har uskyldige hender og et rent hjerte, som ikke har vendt sin hu til løgn og ikke har svoret falskt (Salme 24, 3-4).” Vi får stadig formaningen: ”Hold deg selv ren! (1. Tim. 5, 22).”

Gud vil at vi skal være rene til legemet. Dette inkluderer fysisk renhet.

Caverno sier: ”Når en blir klar over at personlig urenhet kan sette familiens, og endog samfunnets, helse og liv i fare – ved å skape de betingelser som utvikler tyfoidfeber – begynner en å forstå at det er en nær sammenheng mellom renslighet og moral!

De gamle jødene strevde etter fysisk renslighet på religiøs grunn, og til tross for at det gamle testamentets renselseslover er avskaffet som detaljerte forskrifter for vår tid, står prinsippene for fysisk renslighet fremdeles ved makt.

Selv den fattigste har råd til såpe og vann. Det er absolutt ingen unnskyldning for at en kristen er uren, ukjemmet eller uordentlig. Hvis du har et rent hjerte, vil du også ønske å ha et rent legeme.

For en tid siden kom det en mann til meg for å vitne om sine åndelige opplevelser, men jeg klarte knapt å samle mine tanker om det han sa fordi det luktet så vondt av ham! Jeg kjenner en bekjennende kristen som skryter av at han bader bare en gang i uken, og kan gå med den samme skjorten to uker uten å skifte! Dette er en vanhelligelse av Guds rike og tyder på at det må være noe galt med mannens hjerterenhet.

En rent hjerte innbefatter også kyskhet. Paulus sier: ”Dette er Guds vilje: deres helliggjørelse, at dere avholder dere fra hor … (1. Tess. 4, 3).”

Hvor ofte advarer ikke Skriften mot hor og utukt? Det er verd å lege merke til at mange steder nevner Paulus ”urenhet” umiddelbart etter ”utukt”.

Avisene er fulle av historier om umoralen på forskjellige kanter av landet: historier om seksuelle orgier i en by i øst, hvor ektefolk bytter mann og kone for natten…en historie fra California, hvor tenåringer tvang en kvinne til å underkaste seg deres perversiteter…det fortelles om en ikke-jomfru klubb ved en høyskole i en av byene i syd. For å kunne bli medlem må jomfrueligheten avskaffes…statistikere forteller oss at de fleste menn og kvinner har seksuelle erfaringer før ekteskapet…vi blir også fortalt at en av fire hustruer i dette landet er utro mot sine ektemenn, og mer enn halvparten av Amerikas ektemenn er utro mot sine hustruer.

La meg advare deg. Skriften lærer at Gud hater umoral like mye, eller mer, enn all annen synd!

Ved århundreskiftet begynte flere filosofer å bli populære blant amerikanerne. Nå opplever vi følgene av disse lærdommene. Vi begynner å høste det som vi har sådd. Menn som Nietzshe, med sin filosofi om overmennesket, Sigmund Freud, med sin innledning til psykoanalysen og Schleiermachers subjektive teologi var alle på mote for noen år siden. Det er nesten umulig å bedømme virkningene av deres filosofier.

Mange er blitt overbevist om at Bibelen ikke er Guds åpenbaring, at frelsen kommer fra menneskene og ikke fra Kristus, og at moralen er relativ og ikke absolutt.

De praktiske følgene av denne intellektuelle mottakelsen av humanismen og atferdspsykologien har betydd degenerering av moralen og en forkastelse av de religiøse idealene. Bølgen fra atferdspsykologien som har skyllet over våre høyskoler og universiteter og gjennomtrengt klasserommene viser seg nå i den måten ungdom lever på. Puritanske idealer blir spottet, umoralen ledd av ved skolene. ”Gud er gammeldags!” Hva annet kan vi vente enn at tusener av unge mennesker vokser opp i umoral? Bibelen advarer oss gang på gang og sier at ingen umoralsk nasjon kan bestå og intet umoralsk menneske komme inn i Guds rike.

Et av de ti bud sier: ”Du skal ikke drive hor (2. Mos. 20,14).” Jeg er helt oppmerksom på at dette er et delikat emne og i alminnelighet betraktet som tabu av lekfolk. Men avisene taler om det, pornografiske forfattere gjør det til sitt emne, barna snakker om det, og nesten hvert eneste magasin har diskusjoner og tegninger av det. Og dessuten nevner Bibelen det gang på gang som en av de verste syndene! Så hvorfor skal ikke predikantene kunne advare mot det i all sin rettferdighet, sannhet og hellighet?

Bibelen sier gang på gang: ”Du skal ikke drive hor.” Hva betyr ordet hor? Det engelske ordet for hor, adultery, kommer fra samme latinske rot som ordet adultare, som betyr ”bedervet”, å besudle eller å svekke.

Synd er ikke bare bruken av det som er bedervet, men enda oftere misbruk av det som er rent og godt. Derfor kan hor være mange ting. Denne synden var så fryktelig at det var dødsstraff for den i jødenes lov. Og under Guds lov, sier Bibelen, blir den straffet med åndelig død.

Bibelen sier: ”Den som lever etter sine lyster, er levende død (1. Tim. 5, 6).” Bibelen sier at vi skal holde våre legemer rene og avstå fra kjødelige lyster. Synden er ikke bare mot legemet, men mot Gud.

Gud ønsker også at vi skal være rene i våre sinn.

Vi vender igjen tilbake til emnet om kyskhet. Jesus sa: ”Dere har hørt det er sagt … du skal ikke drive hor. Men jeg sier dere: Den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede bedrevet hor med henne i sitt hjerte (Matt. 5, 27-28).”

Du kan drive umoral i onde fantasier. I 1. Mosebok 6, 5 leser vi: ”Og Herren så at menneskets ondskap var stor på jorden, og at alle dets hjertets tanker og påfunn bare var onde den hele dag.”

Gud beskjeftiger seg med dine tanker, for de gir et godt inntrykk av hva slags menneske du er.

Salomo sa: ”Som (en mann) tenker i sin sjel, slik er han (Ordspr. 23, 7).” Hvis dine tanker er onde, vil dine handlinger bli onde. Hvis tankene dine er gode, vil ditt liv være godt.

Robert Browning sa: ”Tanken er setet for handlingen, forfedrene til enhver handling er tankene.”

Hvis Gud en gang har ødelagt verden for dens stadige onde tanker, er det da ikke grunn til å tro at all den synd, lyst og urenhet som florerer i dag bedrøver hans hjerte like mye som den gangen?

Mange mennesker drømmer om synd, fantaserer om synd, og ville hvis de hadde anledning til det gi etter for synden. Derfor er de i Guds øyne like store syndere som om de virkelig hadde begått umoralen.

Alle overtredelser begynner ved syndige tanker. Du som har kommet til Kristus for å få et rent hjerte, vokt deg for de utuktige og kjødelige bildene som Satan tegner i din fantasi. Vær nøye med hva slags bøker du leser og hva slags fornøyelser du deltar i, hva slags selskap du søker og hvilket miljø du lever i. Du bør aldri tillate syndige tanker å bevege seg i ditt sinn mer enn du ville tillate søppeltømming i din dagligstue.

En har sagt: ”Du kan ikke for det første blikket, men det andre blikket er synd.” Be Gud rense ditt sinn og bevare det rent. Det kan skje ved bibellesning, daglig bønn og samvær med de rette menneskene.

Som vi har sett, hevdet Jesus at du også kan begå umoral gjennom et blikk. Bibelen plasserer ”øynenes lyst” sammen med de andre store syndere. Hør: ”For alt det som er i verden, kjødets lyst og øynenes lyst og storaktighet i levnet, er ikke av Faderen, men av verden (1. Joh. 2, 16).”

Peter talte om å ha ”øynene fulle av skjøgen (2. Pet. 2, 14).” Vi kan forstå Job som sa: ”En pakt har jeg gjort med mine øyne, at jeg ikke skulle se på en jomfru (Job 31,1).”

Dine øyne ser bare det som din sjel tillater dem å se. Hvis ditt hjerte ikke er i harmoni med Gud, og du ikke er født på nytt, er det sannsynlig at du vil ha et skakt og skjevt livssyn. Som med Paulus, kan skjell av lyst og dyriske pasjoner falle fra dine øyne når du får en visjon av Kristus. I dette øyeblikket kan du gjøre en pakt med dine øyne. Ta dine øyne og nagle dem til korset inntil du kan si: ”De er korsfestet med Kristus, for aldri å begjære mer.”

Du kan være umoralsk med din tunge. Skriften advarer mot dårlig selskap som forderver gode vaner. Salmisten sa: ”Sett vakt for min munn, vokt mine leppers dør!” Uanstendig spøk og skitne historier har ingen plass i kristenlivet. Tusener av mennesker driver hor med den måten de snakker på. Hold din tale ren. Be Gud rense din tunge.

Du kan opptre uanstendig ved den måten du kler deg på. Hvis dere kvinner med forsett kler dere for å lokke en mann til synd, er dere skyldige enten den syndige handlingen blir begått eller ikke. En pike sa til meg: ”Jeg kom fram i møtet og tok imot Kristus. Noen kvelder senere var jeg i et selskap. Jeg hadde på meg kjolen, så meg i speilet og syntes det var som om Jesus så på meg. Jeg gikk bort til skapet og tok en annen kjole. Og nå kler jeg meg som om Jesus var min følgesvenn hver kveld.” Kle deg for å tekkes Kristus – med all beskjedenhet og god smak. Du kan være smart, nett og etter siste mote uten å ha det ”Hollywood-utseendet” som er blitt en forbannelse for dette landet.

Du kan drive hor ved å lese urene bøker og se på urene bilder. Våre aviskiosker i dag er så uanstendige at kristne mennesker ikke kan se på dem uten å skamme seg, og likevel er det tusener av mennesker som kjøper smusslitteratur. Ved å gi dine lyster næring, synder du mot Gud.

Mange som leser dette har begått den forferdelige synden å synde mot det sjette budet. Du har vært utro mot din mann eller hustru, eller dere unge har gitt etter for fristelsen. Du er blitt uren når det gjelder kyskhet.

Skjønt Bibelen lærer at denne synden fører til helvete, er det gode nyheter! Kvinnen ved brønnen hadde brutt dette budet, men Kristus tilga henne og fylte hennes livs behov. Maria Magdalena hadde brutt dette budet, men Kristus fylte hennes livs behov på en vidunderlig måte, og renset henne fra synden. Synderinnen som var blitt grepet på fersk gjerning i hor, ble ført fram for Jesus av fariseerne. Men han sa: ”Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer (Joh. 8, 11).” Han frikjente henne ikke, men han fordømte henne heller ikke, fordi hun hadde satt sin lit til ham. Han sendte henne bort forløst og tilgitt. Kristus vil gjøre det samme for deg om du vil la ham få gjøre det.

Gud ønsket ikke bare at vi skal være rene på legemet og i sinnet, men han vil også at vi skal være rene i vår livsførsel.

Paulus sier: ”Ingen råtten tale gå ut av deres munn, men slik tale som er god til nødvendig oppbyggelse, så den kan være til gang for dem som hører på (Ef. 4, 29).”

Jesus sa til fariseerne: ”Ormeyngel! Hvordan kan dere tale godt, dere som er onde? For hva hjertet flyter over av, det taler munnen. Et godt menneske bærer fram gode ting av sitt gode forråd, og et ondt menneske bærer fram onde ting av sitt onde forråd. Men jeg sier dere at for hvert unyttig ord som menneskene taler, skal de gjøre regnskap på dommens dag, for etter dine ord skal du kjennes rettferdig, og etter dine ord skal du fordømmes (Matt. 12, 34-37).”

Banning, skitne historier, nedsettende tale om andre, og å bruke Guds navn forfengelig må komme inn under uttrykket ”råtten tale”. Vår tale skal være ren og oppbyggelig.

Under denne regelen kommer også vårt selskap. Paulus sier at dårlig omgang forderver gode vaner. Bibelen advarer mot å gå i fremmed åk med vantro. Dette fordømmer alle bindelser og religiøse forbindelser hvor ikke-kristne prinsipper rår. Når det gjelder det siste, sier Johannes: ”Dersom noen kommer til dere og ikke fører denne lære, da ta ikke imot ham i deres hus, og by ham ikke velkommen! For den som byr ham velkommen, blir medskyldig med ham i hans onde gjerninger (2. Joh. 10, 11).”

Kristne som har forbindelse med det som er ondt og råttent, blir oppfordret til: ”Gå ut fra dem og skill dere fra dem, og rør ikke ved urent (2. Kor. 6, 17).” Gud lover at hvis de gjør det, vil han ta dem inn i sitt fortrolige fellesskap.

Bibelen lærer at en ren livsførsel innbefatter sannferdighet. Bibelen lærer at vi skal være sannferdige i vår framstilling av oss selv. Med forakt fordømte Kristus de skriftlærdes og fariseernes hykleri. I bergprekenen refset han all hyklersk gavmildhet, bønn, faste og formaning av andre.

Vi skal også være sannferdige når vi taler om hva vi tidligere har utrettet i vår spesielle gjerning. Gud vil ikke at vi skal underslå kjensgjerningene – det ville også være usannferdig – men heller ikke vil han at vi skal overdrive våre resultater eller våre gaver, verken i tanker eller i tale. Løgn er alt som ikke stemmer med den nakne sannheten.

Vi skal også være sannferdige i våre forretningssaker. Alle uriktige opplysninger om kvaliteten av våre varer, all falsk vekt og mål, all forfalskning av sjekker og andre papirer, og alle urettferdige forandringer av regnskaper er usannferdighetssynder og viser mangel på renhet. Bonden som legger dårlig korn mellom to lag godt korn når han går til markedet, og frukthandleren som plasserer den fineste frukten på toppen av haugen, er begge to uærlige. En mann som gir feilaktige opplysninger om en artikkel som det er toll på når den kommer inn i landet, og skatteyteren som ikke gir alle de opplysningene som er ønsket, er uærlige mennesker.

Å være ren i sin livsførsel innbefatter også å være ærlig og rettskaffen i behandlingen av sine medmennesker. Arbeidsgivere skal betale sine arbeidere det de er verd, og de ansatte skal gjøre fullt arbeid for den lønnen de får. En kristen burde være en mann som var kjent av sine omgivelser som en mann folk kan stole på.

Jesus sa: ”Salige er de rene av hjertet.”

Vil du bli lykkelig? Nå vel, så tillemp denne saligprisningen på ditt eget hjerte. Ta det til deg. De rene av hjertet er de eneste mennesker som virkelig vet hva det er å være lykkelige. Deres hjerter er rene for Gud, og derfor også rene mot deres medmennesker.

De er lykkelige, fordi når de eier ham som er Alt i Alle, misunner de ingen noe av denne verdens gods. De er lykkelige fordi de ikke misunner andre menneskers berømmelse eller deres plass i solen. Fordi de ikke er fiender med noen, betrakter de ikke noen som sin fiende. Følgen er at de har fred med Gud og fred med verden. Fordi deres synder er tilgitt, tilgir også de andre som har syndet mot dem. Derfor er de renset for all foraktelig ondskap.

Men den største lykken som de opplever som er rene av hjertet, er ikke bare et gitt forhold med mennesker, men en opphøyet forbindelse med Gud. ”For de skal se Gud.” Edens porter åpnes atter en gang. Gud og mennesker vandrer ennå en gang sammen.

Lykkens hemmelighet er Gud! Hemmeligheten ved å se og kjenne Gud er et rent hjerte … et hjerte som kommer fra Gud! Skaff deg et rent hjerte, så kan du være virkelig lykkelig – uansett hvordan omstendighetene er omkring deg! (Graham, 1963, s. 104-122)”

 

Kilde: Graham, Billy. (1963). Lykkens hemmelighet. Kristiansand: Ansgar forlag.