Fader Johannes om syndige tilbøyeligheter

 

Fader Johannes om
syndige tilbøyeligheter
 
Fader Johannes skriver:
 
De syndige tilbøyelighetene innplantes i mennesket gjennom djevelens virksomhet. Filokalia forteller at det i den åndelige verden finnes djevler og demoner, personifiserte krefter som angriper mennesket, og som er menneskets fiender. Det onde stammer ikke fra mennesket selv, men innskytes i mennesket av djevelen, slik vi kjenner det fra Adams syndefall i Paradis. Menneskets tilbøyelighet til synd stammer fra syndefallet, da menneskets vilje ble splittet, som den hellige Maksimos Bekjenneren sier. Opprinnelig hadde mennesket en naturlig vilje som var god. Mennesket var godt, derfor kunne det gjøre hva det ville. Ved syndefallet oppstår en ny situasjon, mennesket får kjennskap til forskjellen mellom godt og ondt, og får en splittet vilje: den naturlige, som er god, og den individuelle (gnomiske) som kalkulerer og velger. Dermed er ikke mennesket lenger fritt. Det kan ikke fritt gjøre hva det vil, for det er ikke sikkert at det vil det gode, eller at konsekvensene er gode. Og det er gjennom denne splittede viljen at djevelen innskyter en besnærende og forlokkende tanke i mennesket, som fanger den og vurderer den. Dette er ennå ikke synd. Men når mennesket begynner å like tanken, blir grepet av den og følger den, oppstår synden. Kun den konkrete handlingen gjenstår.
Forfatterne av tekstene i Filokalia kalles vanligvis for de "neptiske fedre", hvilket betyr: de årvåkne eller edruelige fedre. Dette kommer av at de til stadighet oppfordrer til årvåkenhet og nøkternhet, slik at djevelen ikke får anledning til å fange oss i synd. Ta deg selv i akt! Overvåk deg selv! sier de. Mennesket sammenlignes med en borg hvor alle sanser må stå på vakt så ingen fiende skal bryte seg inn og røve sjelen (Fader Johannes, 1993, s. 24-25).
 
Kilde: Fader Johannes. (1993). Filokalia. De gamle fedrenes lære og det rene hjertets uavlatelige bønn (ved fader Johannes). Oslo: St. Olav forlag.