-Folk kan si og mene hva de vil, men min sønn ble frisk

 -Folk kan si og mene hva de

vil, men min sønn ble frisk

Professor i systematisk teologi ved Menighetsfakultetet, Jan-Olav Henriksen og Kathrin Pabst (2013) skriver at dersom mediene slår opp overnaturlige fenomener, «er det som oftest i form av sensasjonsoppslag eller i forsøk på å latterliggjøre fenomenene som noe uakseptabelt og virkelighetsfjernt. Dette skjer også den dag i dag, og det forteller oss kanskje at toleransen for det som er annerledes, ikke er så stor i vårt samfunn som mange liker å tenke. Senest våren 2012 fikk vi oppleve sterke, nærmest dogmatiske utsagn fra leger i mediene mot både Joralf Gjerstad og mot politiinspektør Hanne Kristin Rohde, som hadde ringt til ham for å få hjelp for sin sønn. Rohdes kommentar er imidlertid verdt å merke seg (…):

-Folk kan mene og si hva de vil – men min sønn ble frisk.

Nettopp omfanget av dem som erfarer helbredelse eller signifikant bedring i forbindelse med mennesker med evner som Gjerstads, gjør at trangen til å «bortforklare» dette ved å snakke om alt fra humbug til svindel, til placebo, synkrone sammentreff og så videre, fremstår som nesten krakilsk: Man har bestemt seg for at slikt ikke kan forekomme.

Vi konstaterer (…) at mange erfarer at slike ting skjer – og mener at de bør tas på alvor, uten at vi vil påstå at vi kan forklare dette (Henriksen & Pabst, 2013, s. 13).

Kilde: Henriksen, Jan-Olav & Pabst, Kathrin. (2013). Uventet og ubedt. Paranormale erfaringer i møte med tradisjonell tro. Oslo: Universitetsforlaget.