100 år siden Luftsynet over Stavanger

 

100 år siden

 

Luftsynet over Stavanger

 

I 2016 er det 100 år siden én av de mest uvanlige hendelsene i norsk historie. Hendelsen fant sted en palmesøndag under 1. verdenskrig, nærmere bestemt 16. april 1916, ved Byhaugen i Stavanger.

 

Uttrykket 'skriften på veggen' er kjent for mange av oss. Ifølge leksikon har uttrykket sitt opphav i Bibelen, Daniels bok, der overnaturlig håndskrift forutsier undergangen til det babylonske rike. Det som skjedde 16. april i Stavanger, dreier seg også blant annet om overnaturlig håndskrift. Denne gangen kom budskapet ikke på en vegg, men på himmelen. Og videre skal det samme budskapet, ifølge foreliggende kildemateriale, også ha blitt sett over andre byer rundt om i verden.

 

Uro ved Sandviken skole

Mandag 17. april 1916 ble deler av undervisningstiden ved Sandviken skole i Stavanger brukt på en annen måte enn det som først var planlagt. Årsaken til dette var noe uvanlig flere av elevene ved skolen hadde sett på himmelen kvelden før. Lærer Lura forteller: Mandag morgen 17. april kl. 10.00 kom jeg inn i min klasse for å ha mine sedvanlige timer. Det var en 7. klasse gutter ved Sandviken skole. Guttene var allerede kommet på plass. Jeg la straks merke til at guttene søkte å dempe en underlig og ualminnelig uro. Da jeg nærmere ville få greie på saken, banket det på døren. En gutt ba meg øyeblikkelig komme inn i 3. klasse. I 3. klasse var det også ualminnelig bevegelse. Læreren pekte på tre gutter og sa: "Disse guttene har sett noe rart". Han ba dem også gjenta beretningen for meg. Nå ante jeg grunnen til uroen blant mine elever og skyndte meg tilbake til klassen. En av guttene reiste seg opp og sa: "Han O. har sett noe rart". En annen: "Han M. og". Jeg satte disse guttene på hver sin pult, langt fra hverandre og ga dem skrivesaker, og ba dem skrive ned hva de hadde sett. Mens guttene holdt på med dette arbeidet, kom meddelelse også fra en 5. klasse piker, at også noen der hadde sett det samme syn. Vedkommende lærerinne, frk. Bærem, lot en av pikene skrive ned hva hun hadde sett. Senere fikk jeg også underretning fra en 4. klasse, der var også en eller to iakttakere. Dette var alt sammen om formiddagen. Kl. ett møtte ettermiddagsklassene. I første frikvarter gikk jeg bortover gangen idet én av klassene kom ut. Lærerinnen for klassen kom bort til meg og sa meget beveget: "Det er ikke tøv. Det er to gutter i min klasse som har sett synet."

 

Tekst, engel og kors

Beretningene fortalte den samme historien, med noen små forskjeller, som at tidspunktet varierte mellom klokken seks og halv ni om kvelden, samt noen små nyanseforskjeller i teksten. I hovedsak var fortellingen slik:

Palmesøndag kveld var det plutselig kommet en svart sky på himmelen, med et rødt lys bak, som om det skulle være varme bakenfor skyen. Så bredte en tekst seg over himmelen, ”nesten så stor som en regnbue”. Teksten var: ”Omvend Eder, thi Jesus kommer snart.” Etter et par minutter vek skriften bort, og en enorm, hvitkledt engel kom til syne. Han pekte på jorden med sin høyre hånd og mot himmelen med den venstre. Ved siden av engelen var det et stort, lysende kors, og under ham sto ordet ”Amen” i lysskrift. Også dette synet varte to-tre minutter, før himmelen igjen ble som før.

En av guttene i sjuende klasse fortalte at han og en kamerat var kommet fra Stokkavatnet da de så synet over Byhaugen. Ifølge disse to var de til sammen åtte som så det samme. Tre gutter i tredje klasse hevdet at de hadde sett det samme fra Nedre Strandgate.

 

Skepsis

Etter at begivenheten hadde funnet sted, skal det ha blitt avholdt et møte på et lokalt bedehus hvor det ble snakket om det som hadde hendt. Avisene i Stavanger ville til å begynne med ikke omtale saken. En prest, til hvem et blad hadde henvendt seg for å høre hans mening i forhold til å ta inn eller ikke ta inn en beretning om synet, hadde frarådet bladet å befatte seg med saken, da det ville vekke altfor mye uro blant befolkningen. Til tross for denne medieblokaden, spredte historien seg likevel - blant annet via brev - til andre byer og land over store deler av verden hvor den blant annet fikk omtale i aviser, dukket opp på traktater og ble gjengitt i kirker og på bedehus. 7. mars 1917 leste lærer S. E. Lura i Stavanger et brev fra en prest i byen Spokane i delstaten Washington i det nordvestlige USA. Presten ba om nærmere opplysninger om underet på himmelen over Stavanger. På bakgrunn av dette brevet kontaktet lærer Lura redaktør Oftedal i Stavanger Aftenblad og spurte om å få spalteplass, for å gi en mer utførlig beretning om saken. Redaktøren tillot dette og dermed fikk Stavanger Aftenblads lesere 14. mars 1917, nesten elleve måneder etter at hendelsen fant sted, mulighet til å lese en grundig redegjørelse om luftsynet. Ikke lenge etter at hendelsen hadde vært på trykk, meldte imidlertid skeptikerne seg. Én innsender mente at barna hadde hallusinert, og at hallusinasjonen var av en type som ofte forekommer blant barn og kvinner når sterke følelser er i sving. En annen mente at det var snakk om en konspirasjon, enten av barna alene eller i kombinasjon med lærer Lura hvis religiøse standpunkt var vel kjent. En tredje kommentar var det underlige i at ingen voksne hadde meldt seg som vitner til begivenheten. Nordlys og tyske luftskip ble nevnt som mulige forklaringer på hva som egentlig befant seg på himmelen den kvelden, og som barna hadde tolket som setningen «Omvend eder, thi Jesus kommer snart», en engel, et kors og til sist ordet "Amen".

 

Historien lever

Beretningen om hendelsen, som etter hvert har fått navnet "Luftsynet over Stavanger", har levd sitt eget liv blant annet gjennom kristne traktater og muntlige overleveringer. Innimellom har den også dukket opp i ulike massemedier. Videre har det i ettertid blitt kjent at det samme luftsynet også skal ha vist seg på himmelen på i alle fall tre steder i USA (San Jose (California), Wolcott (New York) og Portland (Oregon)), samt i Arkhangelsk i Russland, Mumbay/Bombay i India, og i Sverige. Marius Finnestad, ett av øyenvitnene, skrev i 1943 at han ikke kunne fortie denne hendelsen om det så skulle koste ham livet. I 2008 var hendelsen på nytt omtalt i Stavanger Aftenblad, i form av et leserinnlegg der budskapet var at denne historien ikke måtte gå i glemmeboken. I 2010 ble hendelsen behørig omtalt i Stavanger Aftenblad, som en del av serien «Stavangerminner». (Stavangerminner er en serie dramatiske eller minneverdige episoder fra byens lange historie, skrevet av Sven Egil Omdal.)

 

Grepet

Én av dem som kanskje har blitt sterkest grepet av hendelsen i vår tid og som helt til det siste har vært med på å holde historien levende, er Kjell Jert Holm (1930-2016). Synet på himmelen i 1916 var den direkte årsak til at han på 1970-tallet laget et skilt med følgende tekst: «Omvend dere, for Jesus kommer snart». Dette skiltet kjørte han blant annet rundt med på taket på bilen sin. Videre sto han omtrent daglig og viste frem skiltet blant annet i Stavanger sentrum og langs E39, helt til 2010-tallet. I februar 2009 var Vegard og Bård Ylvisåker (Ylvisbrødrene) i Ålgård for å besøke Kjell Jert Holm - også kalt «Jesusmannen» - i forbindelse med produksjonen av tv-serien «Nordens herligste». Barna som så synet, og lærer Lura som skrev det ned, er alle døde. Og Kjell Jert Holm, som på grunn av sin plakatvirksomhet både bidro til å holde historien om luftsynet levende, og samtidig ble én av de mest kjente personene i Rogaland, døde 4. januar i år. Men historien lever videre og hadde nylig 100-års jubileum.

 

Kilder:

Stavanger Aftenblad, 14.03.1917 (Luftsynet i Stavanger)

Trykksak om hendelsen; "Omvend dere, for Jesus kommer snart. Amen".

Stavanger Aftenblad, 17.09.2008, s. 39.

Stavanger Aftenblad Pluss, 19.03.2010, s. 26-27