-Vi kan alle havne i tvilsomme sekter

 -Vi kan alle havne i tvilsomme sekter

 

(…) hvis menigheten har en autoritær ledelse og bruker manipulering og religiøse virkemidler for å oppnå makt og kontroll, bør varsellampene blinke.

Følgende kjennetegn bør en være på vakt overfor: forståelsen av «vi» og «de», ledsaget av et fiendebilde av verden utenfor, og at det ikke er rom for å stille kritiske spørsmål.

Arne Tord Sveinall ved Institutt for sjelesorg (Modum Bad) sier at sekter er overgripere som skaper ofre og at vi alle kan havne i tvilsomme sekter.

-Ofte skjer rekrutteringen ved det jeg kaller «lovebombing». De som driver rekrutteringen overøser folk med oppmerksomhet. Denne oppmerksomheten er likevel ikke omsorg. Når Frelsesarmeen gir en tallerken suppe til en uteligger, er det omsorg, men i sektene bygges det opp en slags mental gjeld. Når vi føler slik gjeld, er vi manipulerbare, sier Sveinall.

Det skjer en gradvis prosess når man går inn i et fellesskap. Man har tro på ideologien, eller på at dette er den rette lære, og så blir man sugd inn. Da vil man gradvis finne seg i kontrollerende atferd. I tillegg kommer frykten for ikke å adlyde Gud, og frykten for fortapelsen og det onde. Det blir en fryktindusert teologi som ikke snakker så mye om nåde og kjærlighet og fred, sier forskningsleder Silje Endresen Reme ved Uni Research Helse.

Det er ikke uvanlig at medlemmer i sekter bryter all kontakt med familien. Et ektepar gikk tidligere sammen med datteren sin i en menighet på Østlandet. Ekteparet opplevde at menigheten var usunn og brøt ut. I etterkant av dette skal datteren, som er gift med en person i menigheten, ha brutt all kontakt med sine foreldre:

-Vi er som døde for henne, sier hennes far.

-Vi hadde en god relasjon. I dag svarer hun ikke når vi prøver å ta kontakt. Halve menigheten har ingen kontakt med familie og foreldre, hevder han.

 

Ekteparet Gunvor og Leif Wellerop er et annet ektepar som har meldt seg ut av menigheten. Da de var medlemmer, undret de seg over hvordan det kunne være mulig å få en menighet til å gå så i takt. Og de undret seg over at tre søsken som gikk i menigheten ikke hadde kontakt med foreldrene sine, og at det ble snakket negativt om foreldrene.

De som går i en sekterisk menighet, kan være fanget i et usynlig nett av usunne, uskrevne regler.

Ekteparet Wellerop valgte å holde seg i utkanten av menigheten mens de var medlemmer. De deltok på søndagsmøter og på gudstjenester, men unngikk fellesskapet i kafeen og ble aldri med menigheten på retreat på grunn av at de følte på en usunn atmosfære:

-Vi følte etter hvert at det var en atmosfære av kontroll som vi ikke ville legge oss under.

Etter hvert kjente ekteparet Wellerop seg mer og mer utilpass, og de begynte å grue seg til møtene. Forkynnelsen karakteriserer Leif Wellerop som overfladisk, og ekteparet reagerte også på måten det ble bedt på.

-Vi opplevde det meste som tomme ord. (…) Det var mye negativ omtale av andre personer, og det ble bedt imot den ene og den andre, pårørende, familie og ulike mennesker som ikke hadde noe forhold til menigheten lenger.

Mange foreldre opplever at de har mistet kontakten med barn og barnebarn som er medlemmer i en sekt, og at de ikke får delta i bursdager eller i konfirmasjoner.

Når en forsøker å ta opp ting, kan en oppleve at menighetens ledelse går i forsvar og hevder at feilen ligger hos alle andre enn dem selv.

Pastor Martin Meland var med i et lokalt preste- og predikantforum, der blant annet ledere fra en sektmenighet var med. Men etter at han fikk høre de ulike historiene til folk som ikke lenger er med i menigheten, opplevde han at det ikke var riktig å være med lenger.

-Ved å delta på disse samlingene opplevde jeg at jeg var med og hvitvasket sekterisme. Det var slik jeg så det, og jeg sa fra til de andre at jeg ikke ville være med lenger.

Ifølge Martin Meland kan sekterisme prege oss alle.

-Det skjer når man begynner å tenke om seg selv at «jeg er bedre enn andre», sier Martin Meland.

Ifølge en forkynner som tidligere var med i en sektmenighet, er det ikke tillatt å stille kritiske spørsmål:

-(…)Det er forbudt å stille kritiske spørsmål. Da får du høre at du er inntatt av en kritisk ånd.

Det er heller ikke uvanlig at sektmenigheter skryter av kritikken det blir utsatt for. Dette kan de ta som et tegn på at de er på rett vei, evt. at årsaken til kritikken er at de står med Israel.

For de som velger å holde fast på gudstroen, kan et opphold i en sekt være med på å føre en nærmere Gud, og bort fra avhengighet til menighetsledere og andre personer som kan bli tatt bort fra en eller ikke lenger bidra i positiv forstand.

 

Litteratur:

http://www.dagen.no/Inspirasjon/Sekterisme/Hvor-g%C3%A5r-grensen-mellom-sunt-og-usunt-336407, lest 15.05.2016

http://www.dagen.no/Nyheter/sekterisme-anklage/%E2%80%93-Menigheten-tok-fra-meg-datteren-min-340616, lest 15.05.2016