Offentlig ansatte vil ha mening, gleden ved å hjelpe andre, og det å gjøre en forskjell

         Offentlig ansatte vil ha mening, glede av

å hjelpe andre, og å gjøre en forskjell

 

 

–I alt for mange år har vi sviktet de svakeste og tatt meningen fra de offentlig ansatte, sier danske Henrik Hjortdal, som selv var med på å innføre styringstenkningen i offentlig sektor. Henrik Hjortdal mener at styringstenkningen (som igjen er avledet av new public management - filosofien) har vært helt feilslått i offentlig sektor.

-På papiret ser resultatbasert styring riktig ut. Men i praksis og ute på institusjonene går det galt. Når det settes forsimplede kvantitative mål for hva de offentlige institusjoner skal nå, fører det medarbeiderne i uheldig retning. For det første kommer fokus til å dreie seg om å krysse av på en sjekkliste, uansett om det gir mening. For det andre blir en fristet til å gå etter de kortsiktige gevinster og den lavthengende frukt.

-Når institusjoner fokuserer på måltall, mister de blikket for andre vesentlige oppgaver. I folkeskolen bortprioriterer en styret med de mest ressurssvake elevene, fordi oppgaven blir for tung. De svakeste på det sosiale området og de som strever mest med å finne arbeid blir også sviktet, på grunn av at de er for trøblete å løfte og «krysse av». Et annet problem er den store administrasjon og dokumentasjon som tar tid fra kjerneoppgavene. Hvor stort dette problemet er, vet vi ikke. Men undersøkelser har vist at kun halvdelen av sosialrådgivernes tid går til kontakt med de ledige.

 

Hvem har så skylden?

-For det første er det politikerne, som har brukt de lite hensiktsmessige styringsmetodene i årevis, og tatt feil. Den andre gruppen er embetsmennene som har det overordnede ansvaret for at skiftende regjeringer har ført en fullstendig feil politikk. For det tredje er det mediene, som har sviktet rollen som vakthund ved å fokusere for mye på enkeltsaker. Videre ser det heller ikke bra ut for de store konsulentfirmaene.

Ifølge Henrik Hjortdal er et stort problem med resultatbasert styring at de offentlig ansatte mister arbeidsgleden.

Når du setter offentlig ansatte til å gjøre ting som er feil, demotiverer du dem. Meningen forsvinner dersom du ser at du egentlig ikke gjør noe av betydning. Det ødelegger også motivasjonen at de offentlig ansatte skal bruke alt for mye tid på å dokumentere det de gjør. Når mennesker blir demotivert, skaper det et dårlig psykisk arbeidsmiljø, folk blir syke, og det ender med å nedsette produktiviteten. Så må det ansettes flere personer i den offentlige sektor. Det er en ond sirkel.

Problemet er imidlertid ikke løst bare ved å fjerne resultatbasert styring. Poenget er å styre på en måte som har en positiv effekt på medarbeiderne. Professor Lotte Bøgh Andersens forskning viser at det ikke er egennytte, som betyr noe for offentlig ansatte, men at det også er et meget stort element av ‘kall’. Det de offentlig ansatte går etter, er mening, gleden ved å hjelpe andre og det å gjøre en forskjell.

(Et stort problem i offentlig sektor på 2010-tallet er at økonomer, jurister og statsvitere dominerer ledelsen i offentlige organisasjoner på bekostning av personer med utdannelse innenfor organisasjonens hovedområde (fagbyråkrater). På dansk kalles dette for djøfisering, et ord avledet av fagorganisasjonen Djøf (Danmarks Jurist- og Økonomforbund). Det er grunn til å tro at problematikken også er relevant i Norge.)

 

Kilde:

http://politiken.dk/debat/ECE3162412/vi-smadrer-de-offentligt-ansattes-arbejdsglaede/, lest 16.05.2016