Vennlighet er uovervinnelig

 Vennlighet er uovervinnelig

 

Marcus Aurelius skriver i boka Til meg selv:

 

Vennlighet er uovervinnelig, hvis den er ekte og ikke bare et påtatt smil. Hva kan det mest aggressive menneske gjøre deg hvis du fortsetter å være vennlig mot ham, og hvis det faller seg slik, mildt formaner ham, og rolig går i gang med å lære ham å bli annerledes nettopp på det tidspunkt han forsøker å gjøre deg ondt?

(…) Man bør ikke være ironisk eller bebreidende, men vennlig innstilt, uten bitterhet. Opptre ikke som en skolemester. Forsøk ikke å imponere tilfeldige hørere. Snakk som om dere to var alene, selv om der skulle være flere til stede.

(…) Man må være like meget på vakt mot å smigre andre som mot å bli sint på dem. Begge deler er usosialt og fører skade med seg. Når sinnet tar deg, må du huske at det ikke er mandig å komme i opprør. Mildhet og blidhet er menneskeligere, derfor er det også mandigere. Styrke, seighet og tapperhet hører den blide til, ikke den sinte og utilfredse. Vrede er tegn på svakhet, akkurat som sorg, for begge deler betyr at man blir såret og gir seg over.

(…) Det er galskap å vente at onde mennesker ikke skal gjøre ondt. Det er å forlange det umulige. Men å gå med på at de gjør urett mot andre, og samtidig vente at de ikke skal gjøre deg selv noe ondt, er hjerteløst og tyrannisk (Aurelius, 2004, s. 182-183).

 

Kilde: Aurelius, Marcus. (2004). Til meg selv. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.