Valgte å vise kjærlighet da hans kone og fem barn ble skutt og drept

-Elsk deres fiender. Jesus

 

 Valgte å vise kjærlighet da hans

kone og fem barn ble skutt og drept

 

 

Da grusomhetene i form av død og lidelse under 2. verdenskrig ble for overveldende for George G. Ritchie (1923-2007), lette han etter Jesus ved å se inn i øynene til de skadde mennene rundt ham. George G. Ritchie opplevde det å se Jesus i et annet menneske, som lindrende for sin egen psykiske helse.

Wild Bill Cody, en polsk jødisk jurist som egentlig hadde syv polske navn som var for vanskelige for amerikanerne å lære seg, var blant dem George G. Ritchie opplevde å se Jesus i. Han ble kalt Wild Bill Cody fordi han så ut som en westernhelt fra gamle dager. Wild Bill Cody satt som fange i tysk konsentrasjonsleir fra 1939 til mai 1945. Til tross for denne belastningen, så han overraskende godt ut; han hadde en rak holdning, øyne som lyste og var full av energi. På grunn av at han snakket flere språk flytende; engelsk, fransk, tysk og russisk foruten polsk, ble han mye brukt som oversetter. Videre kom folk til ham med alle typer problemer. Selv om Wild Bill arbeidet femten eller seksten timer om dagen, viste han ingen tegn til utmattelse. Alle i konsentrasjonsleiren så på ham som en venn. Han bidro også til å løse uenigheter mellom de innsatte, og forsøkte å bekjempe hatet spesielt mot tyskerne ved å oppfordre til tilgivelse. I denne forbindelse kan det nevnes at det generelle hatet mot tyskere var stort blant mange av de frigitte fangene fra konsentrasjonsleirene. Det hendte ikke så sjelden at frigitte konsentrasjonsleirfanger stjal våpen og så dro til nærmeste tyske landsby for å skyte og drepe tilfeldige tyske innbyggere. En del av arbeidet til George Ritchie og de andre amerikanerne besto i å forhindre at slike episoder skulle oppstå.

-For noen av dem er det ikke så lett å tilgi, sa George Ritchie til Wild Bill Cody en dag de satt og drakk te sammen. –Mange av dem har mistet medlemmer av familien.

Wild Bill lente seg da tilbake, tok en slurk og sa:

-Vi bodde i den jødiske delen av Warszawa, begynte han forsiktig.

Det var det første George G. Ritchie hadde hørt Wild Bill Cody fortelle om seg selv.

-Min kone, våre to døtre og våre tre små sønner. Da tyskerne nådde vår bydel, fikk de alle til å stille seg opp på en linje og meiet dem så ned med maskingevær. Jeg tryglet om å få lov til å dø sammen med familien min, men fordi jeg snakket tysk ble jeg plassert i en arbeidsgruppe.

Wild Bill Cody tok en pause, kanskje så han sin kone og sine fem barn for seg.

-Jeg måtte bestemme meg der og da, fortsatte han, -om hvorvidt jeg skulle tillate meg selv å hate soldatene som hadde gjort dette. Det var egentlig en lett avgjørelse. I min praksis hadde jeg for ofte sett hva hat kunne gjøre med menneskers sinn og kropper. Hat hadde nettopp tatt livet av de seks menneskene som betydde mest for meg i hele verden. Jeg bestemte meg da for at jeg ville bruke resten av livet mitt – enten det var noen få dager eller mange år - på å vise kjærlighet til hver eneste person jeg kom i kontakt med.

Ifølge George G. Ritchie - som var utdannet lege og psykiater da han skrev boka «Return from tomorrow» - var det denne kjærligheten som hadde holdt Wild Bill Cody frisk gjennom alt det vonde han hadde opplevd (Ritchie, 1978/2007, s. 129-132).

Kilde: Ritchie, George. (1978/2007). Return from tomorrow. Grand Rapids, Michigan (USA): Chosen.