Om effekt av stillhet hos barn

 Om effekt av stillhet hos barn

 

Hilde Sanden-Bjønness skriver i boka Bakenfor ord og tanke. Om kontemplasjon og sentrerende bønn:

«Jeg hørte om en klasse på en barneskole, som hadde en klassestyrer som hadde lært noe om stillhetens nødvendighet for å klarne og bli mer til stede. Hun inngikk en avtale med barna og foreldrene deres. I en måned skulle barna starte første skoletime med 5 minutters stillhet. De første dagene ble det litt fnising og knuffing, men det tok ikke lang tid før dette ble en av de beste tidene på dagen. Ungene kom løpende inn når timen skulle begynne, satte seg ned og lukket øynene uten å bli bedt om det. Slik satt de stille på hver sin pult inntil det ble meldt at de 5 minuttene var over. Da timen fortsatte, var barna konsentrerte og ivrig med, læringen gikk fortere enn før. Dette forplantet seg også til resten av dagen. Etter et par uker på denne måten lot læreren noen spørsmål falle da de 5 minuttene var gått, om de «hørte» noe mens de satt stille? Det tok ikke lang tid før en gutt rakte opp hånda og sa:

-Jeg hørte at jeg skulle ha hjulpet mamma med oppvasken i går da hun spurte, og ikke bare sagt nei!

En annen rakte hånda i været og sa:

-Jeg hørte at jeg var så glad for at jeg har en så snill søster!

En tredje:

-Jeg hørte at jeg skulle si unnskyld til kameraten min som jeg var slem mot i går! (Sanden-Bjønness, 2016, s. 101-102)»

 

Kilde: Sanden-Bjønness, Hilde. (2016). Bakenfor ord og tanke. Om kontemplasjon og sentrerende bønn. Oslo: Verbum forlag.