-Får jeg tak i den uslingen som har gitt dem denne flasken, skal jeg kverke ham med mine egne hender!

 -Får jeg tak i den uslingen som har

gitt dem denne flasken, skal jeg

kverke ham med mine egne hender!

Asbjørn Kvalbein skriver:

En natt ringer politiet til en mann. Han får denne beskjeden:

-Datteren din har vært utsatt for en ulykke. Det er best du skynder deg hit.

 Mannen får klærne på seg i en fart og kjører til et veikryss, der han finner to lemlestede døde, datteren og hennes forlovede. Ved siden av dem ligger en vinflaske, i grøften en ødelagt bil.

Politimennene sier:

-Gutten som kjørte, var beruset. Det var de forresten begge to.

Mannen løfter opp vinflasken og sier:

-Får jeg tak i den uslingen som har gitt dem denne flasken, skal jeg kverke ham med mine egne hender!

Han kjører hjem. For å komme seg etter sjokket går han til vinskapet for å ta seg en styrketår. Men flasken er borte, og på en lapp står det:

«Kjære pappa, vi skal ut og feire at jeg er ferdig med eksamen. Du tar det vel ikke ille opp om jeg låner vinflasken av deg?»

Historien, som er fortalt av predikanten John Hedlund, peker på to fakta: En svært stor andel av ulykker i trafikk og ellers skyldes alkoholpåvirkning. Og drikkeskikkene overføres fra foreldre til barn.

I slutten av åttiårene uttalte høyesterettsadvokat Olav Hestenes:

-I år har jeg hatt over tyve drapssaker. Kun tre av drapene er begått i edru tilstand. Jeg er overbevist om at lavere alkoholforbruk ville betyr færre drap og mindre vold i samfunnet.

En amerikansk undersøkelse sier at alkoholmisbruk er årsak til 50 prosent av alle trafikkulykker, 80 prosent av all vold i hjemmene, 30 prosent av alle selvmord, 60 prosent av all barnemishandling, 65 prosent av alle drukningsulykker. De norske tallene er neppe bedre.

For meg er det ett svar på slike fakta: å være konsekvent avholdsmann. Jeg vil ikke støtte alkoholomsetningen, ikke holde oppe drikkeskikkene, ikke bidra til å legitimere et stoff som er årsak til så mye tragisk.

For hundre år siden sto avholdsbevegelsen sterkt. Arbeiderbevegelse, folkeopplysning, kristenfolk og idealister av alle slag sto sammen om å kjempe mot drikkekulturen. Avholdsbevegelsen hadde stor og bred folkelig oppslutning.

Mange år har gått. Vi har på mange måter fått et mer åpent samfunn. Vi vet hva alkoholforbruk og alkoholmisbruk koster, både av nedsatt helse, ulykker, skader og død. Likevel står avholdenheten svakt. Noe er blitt borte på veien. Men her er en verdi vi ikke må miste. Avholdenhet, og et nei til rusmisbruket.

«Ve dem som står tidlig opp om morgenen og jager etter sterk drikk, som sitter langt utover kvelden, glødende av vin!! Sier profeten Jesaja på sin skarpe måte. Ikke all alkoholbruk er misbruk. Men veien fra bruk til misbruk er dessverre kort for mange. Mye kan oppbevares i alkohol uten å bli ødelagt. Men en ting tar virkelig skade: et menneskes karakter og helse. Avhold og arbeid er menneskets beste leger, sier Rousseau. Alkohol er vanskeligheter i flytende form (Kvalbein, 2003, s. 26-27).

 

Kilde: Kvalbein, Asbjørn. (2003). Verdier for livet. 365 ettertanker. Oslo: Lunde forlag (15. januar)