Om hjelpemidlene lesning, refleksjon og bønn

 Om hjelpemidlene lesning,

refleksjon og bønn

 

Nybegynnere bør legge merke til at det er tre hjelpemidler for dem som er kalt til kontemplasjon, nemlig lesning, refleksjon og bønn. Andre har skrevet bedre om dette enn jeg er i stand til, så derfor vil jeg ikke si så mye om det.

Men ett vil jeg si: Disse tre er så intimt forbundet at de ikke kan skilles fra hverandre. Først kommer lesning, som leder til refleksjon eller meditasjon. I sin tur fører meditasjonen inn i bønnen. Merk deg at dette gjelder for nybegynnere og også for viderekomne, men ikke for dem som nærmer seg slutten av fullkommenhetens vei.

Å høre er også et hjelpemiddel, men dette regner jeg sammen med lesning. Presteskapet leser bøker og formidler innholdet til menigheten gjennom sine prekener. I realiteten gjør det ingen forskjell om man hører eller leser.

Uten å lese eller høre Guds ord er det umulig for et menneske som er forblindet av synd å se de skitne flekker i sin samvittighet.

Det er først når man ser lorten at man løper til brønnen for å vaske seg. Hvis den skitne flekken skyldes en frivillig synd, da er det kirken som er brønnen og skriftemålet vannet. Dreier det seg om den synd som er dypt rotfestet og som gir impuls til onde handlinger, da er brønnen den barmhjertige Gud, og vannet er brønnen med alt den innebærer (1994, s. 49).

 

Kilde: (1994). Et spyd av kjærlighet og lengsel. Tekster fra engelsk middelalder. Oslo: St. Olav Forlag.