Velsignelsen som ble borte

 Velsignelsen som ble borte

 

-Rekk ut armen, og vend deg sakte 360 grader rundt. Be for alt det du ser mellom fingrene på hånden din. Dette var teknikken Mr. Lo benyttet, en bonde fra Jiangsu-provinsen.

Mr. Lo pleide å stå på en jordvoll ved siden av risåkeren sin om kvelden. Han la hakka over den ene skulderen, strekte ut den andre armen foran seg, sprikte med fingrene – og dreide langsomt rundt. Han var litt av et syn der han sto – barbeint med de brune buksene brettet opp til knærne, og med en skitten kremfarget skjorte. Han snudde seg sakte rundt med armen utrakt foran ansiktet. Til å begynne med trodde naboene hans at han drev med en eller annen religiøs øvelse, men en kveld snek noen unge gutter seg nærmere for å finne ut hva han holdt på med. De oppdaget da at han ba høyt – for alt han så mellom fingrene sine. Han så naboens åker, og ba:

-Herre, måtte du velsigne naboen min og gi ham en god avling.

Deretter så han en vannbøffel som tilhørte en venn:

-Herre, måtte du velsigne vannbøffelen med god helse. Vennen min er avhengig av den.

Langt borte så han røyk som steg opp fra et steinbrudd.

-Måtte du Herre beskytte dem som arbeider med all dynamitten der borte. Og måtte steinene som sprenges ut gi husrom og velvære for mange mennesker.

Da han snudde seg videre rundt så han de ødelagte taksteinene på en glassfabrikk.

-Herre, ba han, -måtte du beskytte kvinnene på fabrikken, og kalle dem til omvendelse.

Slik ba han for alt han så mellom fingrene sine – enten det var husokkupanter eller eieren av en åker, et dyr eller til og med et tre. Han ba om at de måtte oppleve medgang og velsignelse.

 

Velsignelsen ble borte

Mr. Lo var den eneste kristne i området, og naboene undret seg over at han ba på denne måten. Han var kjent som en litt enkel sjel, og noen trodde at han rett og slett var litt utilregnelig. Mr. Lo hadde ingen familie, og døde plutselig av hjerteinfarkt bare 51 år gammel.

Etter at han ble borte begynte det ene etter det andre i distriktet der han bodde å gå galt. En eksplosjon i steinbruddet tok livet av fire personer, og en kvinne mistet en arm i en arbeidsulykke i glassfabrikken. En vannbøffel gikk amok og trampet i stykker viktige demninger, slik at verdifulle avlinger ble ødelagt. Til slutt ble det så ille at de som bodde i landsbyen holdt krisemøte.

-Alt dette rammer oss nok fordi Lo ikke lenger er her og ber for oss sa de til hverandre. –Barna våre har fortalt at så lenge han ba skjedde det ingen ulykker, og avlingene var gode. Vi må finne ut hvilken gud det var han ba til!

Folkene i landsbyen angret at de ikke hadde vist mer interesse for troen til Mr. Lo, og nå var det for sent. I et forsøk på å finne svaret tente de offerlys på et gammelt alter i landsbyen, med en statue av en gammel kriger. Til alles store overraskelse falt statuen ned fra alteret, og dette gjentok seg hver dag i en uke. Statuen landet på det samme stedet gang på gang, og en av landsbybeboerne ble da oppmerksom på at hodet på statuen pekte mot huset til den avdøde Mr. Lo. I det gamle huset, som nå var overtatt av en annen familie, fant de en liten bok på en av bjelkene oppunder taket.

Denne boken la de så på alteret og tente fyr på flere offerlys. Alle ventet spent på hva som nå ville skje.

Senere samme dag kom en ung evangelist til landsbyen. Han begynte å forkynne evangeliet til bøndene ute på åkrene.

-La meg få fortelle dere om Jesus Kristus, sa han.

Men straks grep de tak i ham og sa:

-Kom ikke til oss med denne overtroen din. Deretter dro de ham med seg. Men da de passerte alteret hørte de et kraftig dunk, etterfulgt av høy gråt. Dermed slapp de evangelisten og løp for å se hva som hadde skjedd. Statuen hadde falt ned igjen, og truffet det ene beinet til en ung kvinne. Mennene fikk kvinnen løs, og i mellomtiden hadde evangelisten kommet bort til alteret for å se hva som skjedde. Da med ett ropte han ut:

-Hvordan har dere fått tak i en bibel? Landsbybeboerne stirret på ham da han tok opp den gamle boken til Mr. Lo.

-Kjenner du denne boken? Spurte de.

-Naturligvis gjør jeg det, svarte han entusiastisk. Dette er boken om Jesus Kristus, den høyeste Gud, som svarer bønner slik ingen andre gjør!

Dette var det beste evangelisten kunne si til folkene i landsbyen.

-Vi vet det, gråt de. –Han som eide boken bodde her i landsbyen sammen med oss. Vi trodde han var en idiot, men nå forstår vi at det var kraft i bønnene hans. Vær så snill å fortelle oss mer om denne guden!

Evangelisten børstet støvet av klærne sine, og begynte å snakke til dem mens han holdt Bibelen i hånden. Med ett ble han oppmerksom på at tommelen hans fremdeles holdt Bibelen åpen på samme side som den hadde åpnet seg da han tok den opp. Og nå var det evangelistens tur til å bli overrasket. Det viste seg at da han tok Bibelen opp, hadde den åpnet seg i Første Samuels bok kapittel 5, der det berettes om hvordan filisternes gud Dagon falt til jorden da Herrens ark ble plassert ved siden av statuen!

Arven fra Mr. Lo

Nå er alle innbyggerne i landsbyen kristne, og de sier:

-Vi har sett at avlingene er blitt bedre igjen, og det skjer færre ulykker. Men enda mer gripende er det å legge merke til at arven fra den enkle og foraktede Mr. Lo holdes i hevd. Hver eneste kveld står 10-15 mennesker på jordvollene utenfor landsbyen når skumringen faller på. De holder den ene armen strak, med håndbaken frem og med sprikende fingre. En sakte mumling kan høres i den stille kveldsluften mens de sakte dreier rundt. Og hver og en av dem har en hakke over skulderen – til ære for Mr. Lo.

 

Kilde: Bladet «Åpne Dører»