-Dette er sannheten! Dette er sannheten!

 

-Dette er sannheten!

 

Dette er sannheten!

 

Den sterkt religiøse Abdessalem var rundt 18 år gammel første gang han kjente på den gnagende følelsen av at det var noe som manglet i livet og gudstroen. Til tross for at han var en hengiven muslim og hadde bedt til Allah i flere år, var det ingenting som skjedde.

-I begynnelsen besøkte jeg moskeen hver fredag til fredagsbønnen. Men så fikk jeg høre at jo oftere jeg besøkte moskeen, jo mer hengiven ville jeg fremstå overfor Allah, sier Abdessalem.

Den unge mannen begynte derfor å be i moskeen hver dag. Etter hvert befant han seg i moskeen til alle islams fem daglige bønnetider.

-Er du sulten nok på Gud, prioriterer man disse tidene, forteller Abdessalem.

Men til tross for sulten og hengivenheten, opplevde han ingen forskjell. Hver kveld brukte Abdessalem flere timer til å studere Koranen i moskeen, og han sørget for å gjøre gode gjerninger. Etter en stund kom tvilen snikende.

-Jeg begynte å si til Allah i bønnene mine: Om det er noe jeg gjør feil, så vis meg hva det er! Men stillheten var til å ta og føle på.

En dag i starten av april 1991, under en av hans fem daglige bønnestunder, fikk plutselig Abdessalem høre en stemme. Helt klart og tydelig hørte han noen si: "Dette er ikke den sanne veien."

-Det var ingen personer i nærheten. Jeg skjønte ingenting.

Abdessalem fortsatte bønnestunden. Da han senere på dagen igjen bøyde kne for Allah, hørte han den samme stemme på nytt: "Dette er ikke den sanne veien."

Adessalems bønner ble forstyrret. Fem ganger om dagen hørte han de samme seks ordene mens han ba. Etter en måned ville han ikke be lenger.

-Med disse ordene ringende i øret ønsket jeg ikke å be mer, sier Abdessalem. Jeg sa til Allah: Jeg vet ikke hvor denne stemmen kommer fra, men dersom jeg skal tilbe deg må jeg gjøre det med et helt hjerte. Og det kan jeg ikke gjøre. Så jeg sluttet å be.

Abdessalem gikk fra fem til ingen bønnestunder om dagen. En uke etter den radikale bestemmelsen om å slutte å be, sjekket han ut brorens bokhylle i hjemmet da han ønsket å lese noe annet enn Koranen.

-Jeg tok en ukjent bok ut av bokhyllen, og broren min da at det var en god bok. Jeg bladde litt i den, men da broren min fortsatte med å si at det var Bibelen, den hellige skriften til kristne, kjente jeg meg ille til mote og la den fra meg. Jeg ville ikke ha noe med kristendommen å gjøre. Jeg var jo muslim.

To dager senere oppsøkte han igjen den samme bokhyllen. Han tok ut en ny, ukjent bok som han begynte å lese i. Etter en stund innså han at det var Det nye testamentet han nå bladde i, en kristen bok! Men nå var nysgjerrigheten pirret.

-For hver ny side jeg leste, var det som om noe på innsiden slo fast: Dette er sannheten! Dette er sannheten! Da jeg kom til Matteus evangelium kapittel 24, bestemte jeg meg for å tro på Jesus, sier Abdessalem.

Det var et valg som har endret hele livet hans.

-Etter å ha oppdaget sannheten i Guds ord, begynte en helt ny tid i livet mitt. Jeg startet å brevveksle med kristne misjonærer, og på den måten vokste jeg i troen. Året etter den radikale omvendelsen ble jeg døpt. Noen år senere startet jeg og noen andre kristne en liten menighet i hjembyen min.

Gjennom kontakten med ulike kristne medieorganisasjoner, startet Abdessalem som oppfølgingsarbeider for søkende og nyfrelste. I dag driver Abdessalem blant annet et bønnesenter og en bibelskole.

 

(Abdessalems virkelige navn og hjemland er ikke nevnt grunnet hensyn til han og familiens sikkerhet.)

 

Kilde: IBRA magasinet, nr. 2, 2018