Tirsdag 16 April
Psykologiprofessor Sir William Barrett startet den vitenskapelige DBV-forskningen på 1920-tallet
"En ny idé blir først sett på som latterlig og deretter avvist som triviell, før den til slutt blir hva alle vet. " William James
Gjennom hele 1900-tallet ble det publisert bøker med detaljerte observasjoner gjort av leger og sykepleiere om døende pasienter.
Selv om Death Bed Visions (DBV) er til stede i litteraturen og som et fenomen mange kjenner til, blir de sjelden nevnt i den vitenskapelige litteraturen før på slutten av 1920-tallet da de ble studert av Sir William Barrett, psykologiprofessor ved The Royal College of Science i Dublin.
Han ble interessert i emnet da hans kone, som var fødselskirurg, kom hjem en kveld og fortalte ham om en kvinne som hadde dødd på sykehuset den dagen på grunn av blodtak i forbindelse med fødsel.
Rett før hun døde hadde kvinnen, Doris, satt seg opp og blitt veldig engasjert over at hun så et fantastisk landskap og sa at faren hennes kom for å eskortere henne til den andre siden.
Det som var mest overraskende for herr og fru Barrett var det faktum at kvinnen plutselig uttrykte overraskelse over at hun så søsteren sin, Vida, sammen med faren. Det ser ut til at Vida, søsteren til Doris, hadde dødd bare tre uker tidligere. Siden Doris hadde vært så syk, hadde dødsfallet til hennes kjære søster blitt holdt hemmelig for henne.
Denne hendelsen var så inspirerende for Barrett at han foretok en systematisk studie av DBV. Denne studien var den første vitenskapelige studien som konkluderte med at hjernen til den døende pasienten ofte er klar og rasjonell. Han rapporterte også en rekke tilfeller der medisinsk personell eller slektninger som var til stede så de samme tingene som den døende.
Barrets bok, "Deathbed Visions", ble publisert i 1926. I denne oppsummerer han:
*mange ganger kunne en person i sitt dødsøyeblikk se en venn eller en slektning som de trodde fremdeles var i live.
*i alle tilfeller der det ble sjekket ut, hadde personen de så dødd før dem uten at de visste om det.
*døende barn uttrykte ofte overraskelse over at englene som de så vente på seg, ikke hadde vinger.
Kilder:
Barrett, William. (1926). Death-Bed Visions. London: Methuen & Co.
www.victorzammit.com/book/chapter20.html, lest 09.11.2009
Psykologiprofessor Sir William Barrett startet den vitenskapelige DBV-forskningen på 1920-tallet
Gjennom hele 1900-tallet ble det publisert bøker med detaljerte observasjoner gjort av leger og sykepleiere om døende pasienter.
Selv om Death Bed Visions (DBV) er til stede i litteraturen og som et fenomen mange kjenner til, blir de sjelden nevnt i den vitenskapelige litteraturen før på slutten av 1920-tallet da de ble studert av Sir William Barrett, psykologiprofessor ved The Royal College of Science i Dublin.
Han ble interessert i emnet da hans kone, som var fødselskirurg, kom hjem en kveld og fortalte ham om en kvinne som hadde dødd på sykehuset den dagen på grunn av blodtak i forbindelse med fødsel.
Rett før hun døde hadde kvinnen, Doris, satt seg opp og blitt veldig engasjert over at hun så et fantastisk landskap og sa at faren hennes kom for å eskortere henne til den andre siden.
Det som var mest overraskende for herr og fru Barrett var det faktum at kvinnen plutselig uttrykte overraskelse over at hun så søsteren sin, Vida, sammen med faren. Det ser ut til at Vida, søsteren til Doris, hadde dødd bare tre uker tidligere. Siden Doris hadde vært så syk, hadde dødsfallet til hennes kjære søster blitt holdt hemmelig for henne.
Denne hendelsen var så inspirerende for Barrett at han foretok en systematisk studie av DBV. Denne studien var den første vitenskapelige studien som konkluderte med at hjernen til den døende pasienten ofte er klar og rasjonell. Han rapporterte også en rekke tilfeller der medisinsk personell eller slektninger som var til stede så de samme tingene som den døende.
Barrets bok, "Deathbed Visions", ble publisert i 1926. I denne oppsummerer han:
*mange ganger kunne en person i sitt dødsøyeblikk se en venn eller en slektning som de trodde fremdeles var i live.
*i alle tilfeller der det ble sjekket ut, hadde personen de så dødd før dem uten at de visste om det.
*døende barn uttrykte ofte overraskelse over at englene som de så vente på seg, ikke hadde vinger.
Kilder:
Barrett, William. (1926). Death-Bed Visions. London: Methuen & Co.
www.victorzammit.com/book/chapter20.html, lest 09.11.2009