Onsdag 04 Desember
Jean Paul Sartre (1905-1980) om frihet og ansvar
Jean Paul Sartre (1905-1980)
om frihet og ansvar
Jean Paul Sartre regnes som en av vår tids mest fremtredende eksistensialister og er derfor i samme filosofitradisjon som Søren Kierkegaard. Selv om det kanskje ikke er lett å være enig med ham i alle hans betraktninger, er denne teksten tatt med ut fra prinsippet ”prøv alt og ta vare på det gode”.
Dr. Ralph Henk Vaags skriver om den verdenskjente franske filosofen:
”I verket Væren og intet fra 1943 oppfatter Sartre mennesket som et individ som skaper sin egen verden ved å gjøre opprør mot autoriteter og ved å akseptere et personlig ansvar for sine handlinger. Mennesket er egentlig uten støtte fra samfunnet, fra tradisjonell moral eller fra religiøs tro. Mennesket er ensomt i sitt valg av handlinger.
(…) Sartre sier at mennesket ikke har noen form eller essens som vi kan bestemme mennesket ut fra. Tvert om er det et generelt trekk ved menneskets eksistens at det mangler essens. Dermed finner vi hos Sartre intetheten i kjernen av menneskets eksistens. Denne intetheten gir mennesket mulighet til å velge innhold, for eksempel velge noe annet enn det personer i den aktuelle situasjonen forventes å velge. Det ligger som regel forventninger til oss i det sosiale nettverket vi er en del av. Vi kan la oss forme av disse forventningene og slik innordne oss de verdier som fellesskapet antar.
(…) Mennesket er absolutt fritt, og dermed absolutt ansvarlig for sine handlinger, for hvem man er, ja, til og med for den verden man lever i. Dette er imidlertid ikke bare en positiv erfaring for mennesket. Mennesket er dømt til frihet, og kan ikke komme utenom sitt fulle og hele ansvar. Denne klare understrekingen av menneskets individuelle ansvar har ført til kritikk av Sartres filosofi. Vi erfarer umiddelbart at mennesket befinner seg i forskjellige situasjoner, der noen av dem gjør det vanskelig å snakke om frihet. Utover dette er det slik at vi bærer med oss en personlig historie – kanskje traumatiske opplevelser – som gjør det vanskelig å velge. Man befinner seg i en situasjon av ytre eller indre tvang. Sartres radikale understreking av menneskets frihet rammes antakelig ikke av denne kritikken. Sartre hevder at vi er frie innenfor slike rammer. Han hevder ikke at vi kan velge alternativer som er fysisk eller psykisk umulige. Hans poeng synes heller å være at du alltid kan forholde deg til de betingelsene som gjelder, på forskjellig måte, og hvilken måte du forholder deg på, er ditt eget ansvar. Sartre er fullt klar over at i visse situasjoner er handlingsalternativene færre enn i andre situasjoner. Likevel er mennesket fritt til å velge å takle situasjonen på én blant flere måter.
Et annet viktig begrep hos Sartre er begrepet ”autentisk eksistens”. Erkjennelsen av personlig ansvar er en nødvendig betingelse for en autentisk eksistens. Et gjennomgående tema i Sartres skuespill og noveller er hans tro på at frihet og personlig ansvar er de viktigste verdiene i livet, og at mennesket ikke kan basere sine valg på noe annet enn egne ressurser. Mennesket kan ikke skyve friheten og ansvaret fra seg og over på en sosial eller religiøs autoritet. Mennesket kan flykte fra denne friheten og ansvaret, men det innebærer da at det ikke lever autentisk. Det velger da å leve uansvarlig, men blir likevel ansvarlig for uansvarligheten. Selv selvmordet er en fritt valgt handling, der den handlende forgjeves forsøker å flykte fra sin frihet.
(…) Sartre hevdet av mennesket lever i en situasjon der det moderne samfunn påvirker enkeltindividet så sterkt at mennesket er i ferd med å miste seg selv. Menneskets frihet og ansvar er truet (Vaags, 2007, s. 131-132).”
Kilde: Vaags, Ralph Henk. (2007). Sartre. I: Vaags, Ralph Henk, Hägg, Henny Fiskaa & Straum, Olav-Kansgar. Filosofiens historie. Bergen: Fagbokforlaget.