Onsdag 04 Desember
Pater Pio og fenomenet bilokasjon
Pater Pio og fenomenet bilokasjon
Jim Gallagher skriver:
«Et mystisk fenomen som skulle komme til å bli assosiert med pater Pio, opptrådte for første gang mens han var student. Gjennom hele hans voksne liv var det tallrike mennesker som sa at de hadde sett pater Pio på forskjellige steder, mens det faktisk var kjent og bevitnet at han fortsatt var til stede i sitt eget kloster. Dette fenomenet er kjent som bilokasjon, det å være til stedde på to steder på samme tid.
Det sies at pater Pio i sitt klosterliv som kapusiner og som prest mottok alle den Hellige Ånds gaver. Han var så forenet med Frelserens hjerte og – liksom vår Frue, Talsmannens Brud – så åpen for den Hellige Ånds virke i seg at han tilsynelatende kunne gjøre bruk av alle Åndens nådegaver.
I en beediget erklæring beskriver frater Pio selv hvordan han den 18. januar 1905, mens han var fysisk til stede i klosterets kapell sammen med en annen bror, «plutselig befant seg» i et hus langt borte, der en mann lå for døden mens hans hustru nedkom med en liten pike. Vår Frue viste seg for Pio og sa til ham at hun overlot denne lille piken til hans åndelige omsorg. Atten år senere reiste denne piken, Giovanna Rizzani, til San Giovanni Rotondo for å treffe den da allerede berømte pater Pio. Men til sin forbløffelse oppdaget hun at det faktisk ikke var første gang de hadde møtt hverandre! Sommeren 1922, da Giovanna var 17, var hun i Peterskirken sammen med en bekjent. Hun hadde tvil om troen og ville snakke med en prest. Hun gikk til en munk som satt i en av de mange skriftestolene i domen, og han løste hennes problemer, meget klart og enkelt.
Et år senere hørte Giovanna om pater Pio og bestemte seg for å dra til San Giovanni Rotondo. Blant alle de menneskene som ventet for å hilse på ham og kysse ham på hånden, valgte pater Pio straks ut Giovanna og gikk rett bort til henne.
«Dem kjenner jeg», sa han. «De ble født den natten Deres far døde.» Giovanna forstod ikke hvordan den unge presten kunne vite dette om henne.
Neste dag gikk hun til skrifte hos ham. Pio sa til henne: «Mitt barn, jeg har ventet på Dem i alle disse årene.»
Giovanna mente at han måtte blande henne sammen med en annen, og sa det. Pio spurte henne: «Husker De ikke at De lette etter en skriftefar i Peterskirken?» Han fortalte henne at han hadde vært der i bilokasjon for å høre hennes skriftemål den dagen!
Giovanna ble pater Pios åndelige datter og hadde en eiendommelig opplevelse da han døde 45 år senere.
Det kom til å bli mange beretninger gjennom pater Pios liv om at han hadde vært til stede i bilokasjon. Den salige don Orione fortalte at han så at pater Pio var til stede i Peterskirken da don Bosco ble helligkåret i 1934. En biskop fortalte at han hadde sett ham da den hellige Thérèse av Lisieux ble helligkåret i 1925. Alt dette til tross for at pater Pio aldri forlot San Giovanni Rotondo etter at han ble sendt dit i 1918. Han var faktisk bare utenfor klosteret ved en håndfull anledninger, som for å stemme eller for å besøke sykehuset han bygget ved siden av klosteret (Gallagher, 2006, s.30-34)."
"I 1951 innviet kapusinerne et nytt kloster og en ny kirke i Pios hjemby Pietrelcina, bygningene var for en stor del finansiert av Mary Pyle. Det hadde vært på tale at pateren skulle være der ved seremoniene. Men myndighetene var engstelige. Man husket at det hadde kommet til uro ved tidligere anledninger da det var fare for at pater Pio skulle bli forflyttet. Men det later til at pater Pio allikevel var til stede, ved bilokasjon. Da han ble spurt om han kom til å delta i åpningsseremoniene, svarte han rolig.
-Jeg kommer til å være til stede i Pietrelcina, og samtidig kommer jeg til å sitte i skriftestolen i San Giovanni Rotondo.
Da guardianen for det nye klosteret besøkte San Giovanni Rotondo få dager etter innvielsen, sa han at han håpet pater Pio ville besøke det en dag. Pio svarte at han kjente det til og med bedre enn den nye guardianen, og han gav seg til å beskrive det i minste detalj, like til antall trinn i inngangstrappen. Guardianen, pater Alberto, skrev:
-Jeg visste faktisk ikke hvor mange trinn det var, for jeg hadde aldri tellet dem. Jeg tror at pater Pio var i klosterkirken i Pietrelcina ved bilokasjon (ibid, s. 97-98).»
Kilde: Gallagher, Jim. (2006). Pater Pio. Oslo: St. Olav Forlag.