Himmelstigen (Innledning og trinn 1: Forsakelse)

 

Himmelstigen

Innledning

 

Johannes av Stigen (579-649) skriver:

Å omvende seg er ikke å se ned på egne svik, men oppover mot Guds kjærlighet. Omvendelse er ikke å se bakover med selv-bebreidelse, men forover med tillit. Det er ikke å se hva jeg ikke har greid å være, men å se hva jeg ved Kristi nåde ennå kan bli.

 

Johannes av Stigen (ca. 579-649) eller Johannes Klimakos som  han egentlig het, var en erfaren munk og veileder. Han var abbed i det berømte Katarina-klosteret ved foten av Sinaifjellet fra rundt år 640 og fram til sin død. Boka Himmelstigen eller Stigen til paradis som han skrev, var enormt populær i middelalderen og tar for seg 30 konkrete steg for åndelig vekst. Boka ble oversatt til nesten alle klassiske og moderne språk. Fortsatt leses den i alle verdens ortodokse klostre før påske. En bok kan aldri erstatte en levende åndelig veileder, det være seg en prest, en erfaren kristen eller en hellig person. Men i vår tid er hellighet sjelden, åndelige veiledere få og bøker ofte alt vi har.

 

Trinn 1: Forsakelse

 

«En Guds venn er en som lever i tråd med alt som er naturlig og uten synd, og som ikke forsømmer å gjøre det gode han kan. Han har selvkontroll og kjemper av all sin makt imot prøvelsene, fellene og støyen i denne verden, og prøver å være en som hever seg over dette.» Johannes av Stigen

 

Det å forsake er ikke bare noe som gjelder for munker og nonner. Det er en integrert del av det å være en kristen. Mens klosterlivet innebærer en fysisk separasjon fra verden eller fra andre mennesker, lever de fleste kristne i det vanlige samfunnet. Og dette samfunnet er ofte ikke-kristent, eller til og med fiendtlig innstilt overfor kristen tro og praksis. Men selv om vi bor i en stor by og lever et hverdagslig liv som alle andre, er vi likevel kalt til å forsake verden.

 

Da Johannes av Stigen ble spurt om hvordan de som er gift og som lever midt i de hverdagslige bekymringene, kan strebe etter klosteridealene, sa han:

 

«Gjør det gode du kan. Ikke snakk ondt om noen. Ikke stjel fra andre. Aldri si en løgn. Forakt ingen, og bær ikke nag. Hold deg ikke unna når Kirken samles. Vis miskunn mot de trengende. Vær ikke årsak til at andre faller fra. Hold deg unna en annens manns seng, og vær fornøyd med det din egen kone kan skaffe. Dersom du gjør alt dette, vil du ikke være langt unna himlenes rike.»

 

De ytre omstendighetene i livet er ikke de samme for oss alle. Om vi lever i sølibat eller i ekteskap, om vi lever i et klosterfellesskap eller i en familie, om vi bor i en verdensby med yrende liv eller i en avsidesliggende bygd – så er vi alle kalt til å forsake alt for Kristus. Dette betyr ikke å forlate karrieren, familien eller vennene bare for å gjøre det. Men det betyr at dersom vi ble stilt på valg mellom disse og Kristus – så velger vi Kristus.

 

Tenk ikke at klosterlivet er den eneste veien til hellighet. Selv utenfor klosteret, ved å møte alle livets fristelser og vanskeligheter med tålmodighet, ydmykhet og kjærlighet, er det mulig å nå det dydige livets øverste tinde. Særlig gjelder dette i våre relasjoner til andre, familie, venner, kollegaer, fremmede og selv fiender.

 

Kilde: Papavassiliou, Vassilios. (2013/2023). 30 steg til hellighet. En guide til kirkens tidløse klassiker Himmelstigen. Follese: Efrem forlag.