Antoinette sto opp fra de døde 17. april 2005

Antoinette sto opp fra de døde 17. april 2005

 

Antoinette forteller:

”Jeg var gravid med tvillinger som lå utenfor livmoren. Legene fortalte meg at de skulle operere og fjerne fostrene, men jeg måtte vente noen dager for det var lang kø. Men etter noen dager begynte jeg å bli syk og fikk uutholdelige smerter. Jeg tok taxi ned til fødestuen, ”Maternite Central”, hvor jeg ble tatt godt hånd om.

Legene sa at jeg måtte opereres med en gang fordi at fostrene var døde og jeg var i ferd med å bli svangerskapsforgiftet. Det var så alvorlig at om jeg reiste hjem ville jeg snart være død. Jeg ble fryktelig redd og begynte å gråte. Det siste jeg husker er at jeg ble lagt på operasjonsbordet.”

Etter operasjonen var det ingen som vekket henne opp igjen fra narkosen. Omtrent en time etter operasjonen ble hun trillet inn på rommet der hun skulle ligge og hvor familien var til stede

Mannen hennes snakket til henne uten å få noe svar og ristet litt i henne uten noen reaksjon. Han lo litt og sa at ”nå sover kona mi virkelig godt”. Han hentet en lege for å spørre om legen kunne hjelpe ham med å vekke kona hans.

Legen kom og fant ingen puls eller hjerteslag. Tre leger til kom og de prøvde med en nokså kraftig gjenopplivning, men til ingen nytte. De pårørende forlot rommet i sorg og sjokk. Bare de nærmeste var igjen sammen med en pastor.

”Plutselig var jeg et sted med et fantastisk lys,” forteller Antoinette videre. ”Lyset ga meg liv og jeg kjente en helt utrolig glede. Det var mange mennesker der og det var så mye sang. Plutselig kjente jeg at jeg ikke hadde smerter og jeg visste at jeg var i Himmelen. Jeg begynte å danse og tok del i den mest fantastiske sang jeg noen gang har hørt. Med ett sto Jesus foran meg. Han hadde en fin kjortel på seg med et stoffstykke som hang over den ene skulderen. Han sa til meg: ”Antoinette, er du her?” Jeg sa til ham at: ”Nå har jeg kommet for å være med deg, Jesus.” Men han svarte at tiden min ikke var inne og at jeg ikke hadde fullført jobben min på jorda ennå. Jeg ble veldig lei meg for å vende tilbake. Men han ba meg å fortelle om det jeg har opplevd og at Himmelen er et virkelig sted og at Jesus lever!”

Dermed forlot jeg dette fantastiske stedet. Det neste jeg husker er at jeg kommer til meg selv på sykehuset. Jeg våknet opp ved at legene slo meg på en slik måte at jeg har vondt ennå.

Legen som hadde behandlet operasjonssåret sa til kvinnen: ”Antoinette, din Gud har vært med deg. Fortell meg nå hva din Gud viste deg på den andre siden. Det var jeg som opererte deg og var med på gjenopplivningsforsøket. Vet du at du var død og at du er et mirakel? Derfor må du fortelle meg alt det du opplevde da du var død. Jeg vil lære å kjenne de kristnes Gud. Han gjør mirakler.”

 

Kilde: Anne Kristin Haugland, misjonær i Niger (pr. 2005)