Undertrykkelsens trone

Undertrykkelsens trone


"Skal undertrykkelsens trone, som bruker loven til å volde ulykke, ha samfunn med Deg? De fylker seg mot den rettferdiges sjel og fordømmer uskyldig blod. Men Herren har vært min borg, og min Gud har vært min tilflukts-klippe. Han lar deres egen misgjerning komme over dem, og i deres egen ondskap skal Han ødelegge dem. De skal ødelegges av Herren vår Gud." Salme 94, 20-23

Justisminister Knut Storberget uttalte våren 2010 at "norsk lov står over det kirkesamfunn måtte mene er riktig"
(DagenMagazinet, 2010).

Denne måten å resonnere på er symptomatisk på en utvikling som har foregått i det norske samfunn i lang tid. Beslutningstakerne i den norske stat ser ikke lenger ut til å forstå at den verdslige stat skal underordne seg de formål som Guds rike representerer. Sagt på en annen måte: Den norske stat har ikke rettmessig myndighet til å vedta lover som er i strid med Guds vilje slik den er uttrykt i Bibelen. Romerbrevet 13 brukes ofte som et Skriftbevis på denne sannheten.

Denne problematikken kan ha begynt i perioden etter 1814 da politikerne for alvor begynte å vedta lover som overførte samfunnets maktsentrum fra Gud / kirken og til dem selv. Blant annet mistet kirken mye jord da Stortinget i 1822 og 1827 vedtok at kirkens jordeiendommer skulle selges.
3000 kirkeeiendommer ble solgt mellom 1827 og 1830. Bøndene fikk kjøpe denne jorda svært billig.

Videre tok sentrale embetsmenn tidlig på 1800-tallet til orde for at staten ikke lenger skulle bygge sitt lovverk på Bibelen. Rune Slagstad skriver i sin bok "De nasjonale strateger" at Anton Martin Schweigaard (1808-1870) uttalte at "Det finnes ingen annen rett enn den positive, lovskapte rett. Rett er lik lov, og "al Lov" er "et menneskelig Værk" (Slagstad, 2001, s. 15). Schweigaard var professor i rettslære og økonomi, var tilhenger av økonomisk liberalisme og påvirket norsk økonomi i kapitalistisk retning. Han var stortingsrepresentant fra 1842-1869 og selv om han aldri selv var statsminister eller statsråd, spilte han gjennom sine sentrale posisjoner en avgjørende rolle i formingen av det moderne i Norge rundt midten av 1800-tallet.


Særlig tragisk har utviklingen vært de siste tiårene ved innføring av fosterdrapsloven, den kjønnsnøytrale ekteskapsloven og RLE-faget. Norske samfunnstopper har - selv om de mener at de gjør rett - i stor grad bidratt til å føre det norske folk bort fra Gud og Bibelen og dermed bort fra den smale veien som ender i Himmelen.

Norsk lov står ikke over et kirkesamfunns lære dersom dette kirkesamfunnet lærer i tråd med Bibelen. Augustin advarte mot en verdslig stat som ikke underordner seg de formål som Guds rike representerer og sa at et slikt styre lett kan utvikle seg til en røverbande.

Martin Luther understreket viktigheten av gudfryktige ledere i den verdslige stat for i størst mulig grad å unngå at bøller og slyngler skal komme i ledende posisjoner.

St. Thomas More uttalte at ingen er skikket til å være leder i den verdslige stat dersom vedkommende ikke tror på sjelens udødelighet, guddommelig forsyn og fremtidig belønning og straff.


Kilder:

Slagstad, Rune. (2001). De nasjonale strateger. Oslo: Pax Forlag.

http://no.wikipedia.org/wiki/Anton_Martin_Schweigaard, lest 14.05.2010


DagenMagazinet. (2010, April 30). Full enighet om anmelding av overgrep. Retrieved May 14, 2010 from http://www.dagenmagazinet.no/Nyheter/Samfunn/tabid/248/Default.aspx?ModuleId=66787&articleView=true

(Kildehenvisninger til sitatene av Martin Luther, Augustin og Thomas More kan finnes i kolonnen "Den verdslige stat")