Boka "Hermas' "Hyrden""

”I den eldste kirke var ”Hyrdeboken” populær, men også omstridt. Ireneus, Klemens av Aleksandria og Origenes holder den for å være hellig skrift. Eusebius klassifiserer den blant de omstridte bøker, men nevner at noen finner den svært verdifull, særlig for nye kristne. Han har også kjennskap til at boken ble lest offentlig i noen menigheter. I Muratoris fragment (fra ca år 200) anbefales den derimot ikke til kirkelig bruk, men bare til privat lesning. Hieronymus hevdet senere at skriftet var nesten ukjent i Vesten og dessuten inneholdt ting som var aldeles forrykte. I 496 erklærte pave Gelasius omsider at Hyrdenboken ikke hørte med i den bibelske kanon. Likevel førte ikke dette til at skriftet gikk helt av bruk (Baasland & Hvalvik (red.), 1984, s. 260).”

 

 

I Kapittel 16, 10-11 får Hermas oppdraget om at teksten skal videreformidles:

”Nå er det jo ikke bare for deg dette er blitt åpenbart; du skal gjøre det kjent for alle. Men jeg gir først deg, Hermas, dette oppdrag: Alt dette jeg nå vil si deg, skal du gjenta for de hellige, men ikke før om tre dager, for først må du selv forstå det. De skal høre ordene, gjøre etter dem og så bli renset fra sin ondskap – og du med dem (ibid, s. 285).”

---

 

Hermas’ ”Hyrden”

 

Synene (Kap 1-25)

 

[Første syn]

 

1.Hermas og Rhode

Han som jeg vokste opp hos, solgte meg til en kvinne i Roma ved navn Rhode. Etter mange år traff jeg henne igjen og fattet kjærlighet til henne som til en søster.

En tid senere fikk jeg se henne mens hun badet i Tiberen, og jeg rakte henne hånden og hjalp henne opp av elven. Da jeg så hvor vakker hun var, tenkte jeg med meg selv: ”Lykkelig var jeg om jeg hadde en slik kone, så vakker og med et sånt vesen!” Bare denne tanken var det som slo meg, ikke noe som helst annet.

 

Synet av Rhode på veien til Cumae

En tid senere dro jeg til Cumae. Jeg gikk og lovpriste Gud for alt han hadde skapt, hvor storslagent og vakkert og veldig det var. Underveis falt jeg i søvn. En ånd grep meg og førte meg av sted gjennom et uveisomt strøk, hvor det ikke var mulig å ferdes for et menneske. For området var ulendt og gjennomskåret av mange elvefar.

Da jeg hadde passert elven som løp der, kom jeg over på en slette. Der falt jeg på kne og begynte å be og bekjenne mine synder. Mens jeg ba, åpnet himmelen seg, og jeg fikk se den kvinnen som jeg hadde fattet begjær til. Hun hilste meg fra himmelen og sa: ”Vær hilset, Hermas!”

Jeg så opp mot henne og sa: ”Ærede frue, hva gjør du her?” Hun svarte: ”Jeg er blitt tatt opp for å legge dine synder fram for Herren.” ”Er du nå min anklager?” spurte jeg. ”Nei,” sa hun, ”men hør hva jeg har å si deg: Gud som bor i himmelen og som har skapt det som er av det som ikke er, og som har gjort det tallrikt og økt det for sin hellige kirkes skyld, han er harm på deg fordi du har syndet mot meg.” Jeg svarte: ”Har jeg syndet mot deg? Hvor og når har jeg sagt noe utilbørlig til deg? Har jeg ikke alltid sett på deg som en gudinne? Har jeg ikke alltid vist respekt for deg som for en søster? Hvorfor, kvinne, lyver du disse onde og urene ting på meg?”

Hun lo og sa: ”Lysten til det onde har kommet opp i ditt hjerte. Eller synes du ikke at det er en ond handling når en rettferdig mann blir fylt av ond lyst? Jo, det er synd,” sa hun, ”en stor synd. For en rettferdig mann tenker rettskafne tanker. Ved at han slik er opptatt av det som er rett, tales det vel om ham i himmelen, og han har Guds velvilje i alt han gjør. Men de som bærer på onde tanker i sitt hjerte, pådrar seg død og fangenskap, især de som vil vinne denne verden, som brauter med sin rikdom, og ikke holder seg til de kommende goder. De kommer til å angre, men de er uten håp; de har skuslet bort seg selv og sitt liv. Men du – be til Gud, så vil han lege både dine synder og syndene til din familie og alle de hellige.”

 

2.En gammel kvinne åpenbarer seg

Da hun hadde talt disse ord, ble himmelen lukket. Og der sto jeg helt skjelvende av angst og sorg. Jeg sa til meg selv: ”Dersom denne synd blir oppskrevet mot meg, hvordan skal jeg da kunne bli frelst? Hvordan skal jeg så få soning hos Gud for alle de synder som jeg har fullført i handling? Eller hva slags ord skal jeg bruke for å be om at Herren må være meg nådig?”

Mens jeg tenkte fram og tilbake og grunnet på dette i mitt hjerte, så jeg foran meg en stor stol, trukket med snehvit ull. Og en gammel kvinne trådte fram; hun var kledt i skinnende klær og hadde en bok i hånden. Hun satte seg alene på stolen og hilste på meg: ”Vær hilset, Hermas!” Og full av sorg og gråt svarte jeg: ”Vær hilset, ærede frue!”

Så sa hun: ”Hvorfor så bedrøvet, Hermas? Du som pleier å være så tålmodig og godlynt, alltid med latteren på lur; hvorfor ser du så nedslått ut, hvorfor er du ikke glad?” ”Det er fordi en høyst ærbar kvinne sier at jeg har syndet mot henne,” svarte jeg. ”Noe slikt må slett ikke forekomme hos en Guds tjener,” sa hun. ”Men du har nok i alle fall gjort deg en tanke om henne; og slike tanker fører synd over Guds tjenere. For det er ondt og avskyelig om en edel og allerede prøvet ånd skulle få lyst til å gjøre en ond gjerning, og især om det skulle gjelde Hermas, denne sindige mann, som holder seg langt borte fra alt ondt begjær og fører et helt igjennom oppriktig og godt liv.”

 

3.Vend om til Herren

”Likevel er det ikke av denne grunn Gud er vred på deg. Det han vil, er at du skal få din familie til å vende om, de som har syndet både mot Herren og mot dere – sine egne foreldre. Men fordi du er så svak for barna, sørget du ikke for å gi familien din en skikkelig oppdragelse, men lot dem skjemmes bort fullstendig. Derfor er Herren harm på deg. Men han vil lege alt de onde som er skjedd i din familie. På grunn av deres synder og ugjerninger har det også gått dårlig for deg i dagliglivets mange gjøremål. Men i sin store miskunn har Herren forbarmet seg over deg og din familie. Han vil gjøre deg sterk og grunnfeste deg i sin herlighet. Ta deg nå sammen! Vær ved godt mot og styrk ditt hjem! For på samme måte som smeden har makt til å forme gjenstanden slik han selv vil når han hamrer ut et emne, slik får det rettferdige ord ved daglig gjentagelse makt over all ondskap. Hold derfor ikke opp med å formane barna dine! For jeg vet at dersom de vender om av hele sitt hjerte, vil de bli skrevet inn i livets bøker sammen med de hellige.”

 

Kvinnen leser for Hermas

Hun sluttet talen med dette spørsmålet: ”Vil du høre meg lese?” ”Ja, ærede frue,” svarte jeg. ”Så lån da øre og hør om Guds herlighet.”

Jeg hørte veldige og underfulle ting, men jeg klarte ikke å huske det, for alt sammen var så fryktinngytende at ikke noe menneske kan tåle det. De siste ordene husker jeg likevel, for de var milde og til gagn for oss:

”Allhærs Gud –

han som skapte verden

ved sin usynlige og store makt

og ved sin veldige visdom,

som hyllet skaperverket i skjønnhet

ved sin underfulle vilje.

Ved sitt mektige ord

utspente han himmelen

og grunnfestet jorden på vannene;

ved sin visdom og sitt forsyn

skapte han også sin hellige kirke

og velsignet den.

Se, han flytter himler og fjell,

hauger og hav;

alt jevnes ut for hans utvalgte,

så han kan gi dem det han har lovt

med herlighet og glede,

bare de holder fast ved Guds bud

som de har mottatt i stor tro.”

 

4.

Da hun var ferdig med opplesningen og hadde reist seg fra stolen, kom fire unge menn, tok stolen og dro bort mot øst. Men hun ba meg komme bort til seg, rørte ved mitt bryst og sa: ”Likte du det jeg leste?” Jeg svarte: ”Ærede frue, det siste likte jeg, men det første var vanskelig og hardt.” ”Det siste er for de rettferdige,” sa hun, ”mens det første er for hedningene og de frafalne.”

Mens vi ennå talte sammen, kom to menn til syne. De tok henne ved armen og dro bort mot øst, i samme retning som stolen var forsvunnet. Hun dro glad bort, og idet hun forlot meg, sa hun: ”Vær tapper, Hermas!”

 

[Andre syn]

 

5.Hermas mottar en liten bok

Omtrent på samme tid året etter dro jeg igjen til Cumae. På veien kom jeg til å huske synet fra året før. Igjen grep ånden meg og førte meg bort til det samme stedet som sist. Da jeg kom dit, kastet jeg meg på kne og begynte å be til Herren og ære hans navn fordi han hadde aktet meg verdig til å bli gjort kjent med mine tidligere synder. Da jeg reiste meg fra bønnen, så jeg foran meg den gamle kvinnen som jeg hadde sett året før. Hun gikk og leste av en liten bok. Hun sa til meg: ”Kan du bringe dette budskapet til Guds utvalgte?” ”Ærede frue,” svarte jeg, ”så mye klarer jeg ikke å huske utenat; men gi meg den lille boken, så kan jeg skrive den av.” ”Vær så god,” sa hun, ”men jeg må få den tilbake.” Jeg tok boken, fant meg et avsides sted på marken og begynte å skrive av alt sammen, bokstav for bokstav, for jeg fant ikke ut av stavelsene. Da jeg var ferdig med å kopiere bokstavene fra boken, ble den plutselig rykket ut av hendene mine, – av hvem, så jeg ikke.

 

6.Innholdet i den lille boken

Etter at jeg hadde fastet og bedt mye til Herren i to uker, ble skriftens mening åpenbart for meg. Det som sto skrevet, var følgende:

”Ditt avkom, Hermas, har forbrutt seg mot Gud, spottet Herren og forrådt sine foreldre med stor ondskap; de er blitt stemplet som foreldre-forrædere, og likevel har de ikke hatt gagn av sitt forræderi. Ja, de plusset endog på syndene sine med utsvevelser og den verste usedelighet, og slik er synderegisteret deres blitt fullt. Likevel, forkynn disse ord for alle barna dine – og for din kone, hun som skal bli som en søster for deg; for heller ikke hun holder tungen sin i tømme, men bruker den til et onde. Men når hun har hørt disse ord, kommer hun til å tøyle den, og da skal hun finne miskunn.

Når du har latt dem få vite alt det Herren har pålagt meg å åpenbare for deg, da skal de få tilgivelse for alle synder som de før har begått. Også alle de hellige skal få tilgivelse for syndene som de har begått til denne dag, såfremt de vender om av hele sitt hjerte og legger bort sitt delte sinn. For Herren har sverget ved sin herlighet for sine utvalgte: Om det fremdeles blir begått synd etter at denne dagen er fastsatt, kan de ikke bli frelst. For det er en grense for hvor lenge de rettferdige kan vende om. Omvendelsens dager er til ende for alle de hellige, men for hedningene er det mulig å vende om helt til den ytterste dag. Derfor skal du si til kirkens ledere at de må innrette sitt liv i rettferdighet, så de i fullt mål kan få det som var blitt lovt i all sin herlighet. Stå da fast, dere som gjør rett, vær hel i deres ferd, så dere kan gå inn sammen med de hellige engler! Salige er dere som holder ut i den store trengsel som kommer; salige er de som ikke fornekter sitt liv! For Herren har sverget ved sin Sønn: De som fornekter sin Herre, har forspilt sitt liv – de som kommer til å fornekte ham nå i de kommende dager. Men de som tidligere har fornektet ham, har funnet nåde for hans store barmhjertighets skyld.

 

7.

Men du, Hermas, bær ikke lenger nag mot barna dine, og forsøm heller ikke din ”søster”; så kan de bli renset for sine tidligere synder. For med rett oppdragelse vil de bli brakt på rett spor igjen, såfremt du ikke bærer nag mot dem. Nag fører til død. Ja, Hermas, på grunn av din families synder har du kommet opp i store personlige vanskeligheter, fordi du ikke tok deg skikkelig av dem. Du forsømte dem og ble oppslukt av dine onde gjøremål. Men det som frelser deg, er at du ikke har falt fra den levende Gud, og dessuten din oppriktighet og store selvbeherskelse. Dette har alt frelst deg, såfremt du står fast i det. Og det frelser alle som gjør likedan, som vandrer i godhet og oppriktighet. Disse vil overvinne all ondskap og holde ut til evig liv. Salige er alle som gjør det som er rett. De skal aldri i evighet gå til grunne.

Si til Maximus: ’Det kommer forfølgelse; om du finner det for godt, så fornekt bare troen igjen!’ ’Herren er nær hos dem som vender om,’ som det står skrevet hos Eldad og Medad, de som talte profetisk til folket i ørkenen.”

 

8.Kvinnen er kirken

Brødre, mens jeg sov, fikk jeg en åpenbaring. En vakker ung mann viste seg for meg og sa: ”Den gamle kvinnen som du fikk den lille boken av, hvem tror du det er?” ”Sibyllen,” svarte jeg. ”Du tar feil,” sa han, ”det er ikke henne.” ”Hvem er hun da?” spurte jeg. ”Kirken,” sa han. ”Men hvorfor er hun da så gammel?” ”Fordi hun ble skapt først av alle ting. Det er derfor hun er gammel. Og for hennes skyld ble verden til.”

Senere fikk jeg et syn mens jeg var hjemme: Den gamle kvinnen kom og spurte meg om jeg alt hadde gitt boken til de eldste. Jeg svarte at det hadde jeg ikke gjort. ”Det var godt,” sa hun, ”jeg har nemlig noen ord å føye til. Når jeg har talt ferdig, skal du gjøre ordene mine kjent for alle de utvalgte. Du skal lage to avskrifter og sende én til Klemens, den andre til Grapte. Klemens skal så sende sin videre til byene i utlandet; for det er hans oppdrag. Grapte skal rettlede enkene og de foreldreløse. Og selv skal du lese det opp her i byen, i samråd med de eldste som har ansvaret for menigheten.”

 

[Tredje syn]

 

9.Kvinnen viser seg på nytt

Det tredje synet jeg så, var slik: Jeg hadde fastet ofte og bedt til Herren om at han måtte sende den åpenbaringen som han hadde lovt å vise meg formidlet av den gamle kvinnen. Og samme natt viste den gamle kvinnen seg for meg og sa: ”Siden du er så pågående og så ivrig etter å få vite alt, så dra ut til den åkeren hvor du arbeider med kornhøsten. Der vil jeg åpenbare meg for deg omkring den femte time og vise deg det du skal få vite.” ”Ærede frue,” svarte jeg, ”hvor på åkeren?” ”Hvor du vil,” svarte hun. Jeg tenkte ut et fint sted som lå litt avsides. Men før jeg fikk nevnt stedet for henne, sa hun: ”Jeg skal komme dit du ønsker.”

 

Benken av elfenben

Så dro jeg da ut på landet, brødre. Jeg holdt øye med tiden og innfant meg på det avtalte stedet. Der fikk jeg se at det sto en benk av elfenben. Oppå den lå det en linpute, og et dekke av fineste linnet var bredt ut over benken. Da jeg nå så disse tingene stå der uten en levende sjel i nærheten, ble jeg grepet av angst. Det kom et skjelvetokt over meg, og hårene reiste seg på hodet; jeg rent grøsset der jeg sto alene. Det som brakte meg til sans og samling igjen, var tanken på Guds herlighet. Jeg fattet mot, falt på kne og bekjente på nytt mine synder for Herren, slik jeg hadde gjort også tidligere. Da kom hun sammen med seks unge menn, de jeg hadde sett også forrige gang. Hun stilte seg ved siden av meg og hørte på mens jeg ba og bekjente mine synder for Herren. Så rørte hun ved meg og sa: ”Hermas, hold opp å be så mye for dine synder. Be også om rettferdighet, så du kan få litt av den til din familie.” Hun tok meg i hånden og reiste meg opp, førte meg bort til benken og sa til de unge mennene: ”Gå og bygg videre!”

 

Hvem kan sitte på benken?

Da mennene var forsvunnet og vi var blitt alene, sa hun til meg: ”Sett deg her.” ”Ærede frue,” svarte jeg, ”de eldste må få sitte først.” Men hun sa: ”Gjør som jeg sier; sett deg.” Jeg ville sette meg på høyre side, men det avslo hun. I stedet pekte hun med hånden at jeg skulle sette meg til venstre. Mens jeg tenkte på dette og var bedrøvet fordi hun ikke lot meg sitte på sin høyre side, sa hun: ”Er du sorgfull, Hermas? Plassen til høyre er beregnet på andre; den er for de som allerede har funnet nåde hos Gud og som har lidd for Navnets skyld. Du har ennå langt igjen før du kan sitte sammen med dem. Men hold også i fremtiden fast ved din oppriktighet, så skal du få sitte på deres side sammen med alle som gjør gjerninger som dem og utholder det de har måttet tåle.”

 

10.

”Hva måtte de tåle?” spurte jeg. ”Hør bare,” sa hun: ”Pisking, fengsel, store trengsler, korsfestelse og villdyrkamper – for Navnets skyld. Derfor er høyresiden i helligdommen forbeholdt dem, ja, hver og en som må lide for Navnet. De andre sitter på venstre side. Men alle – både de som sitter til høyre og de til venstre – har del i de samme løfter, bare at de første sitter på høyre side og har en viss æresplass. Du brenner etter å sette deg på høyre side sammen med dem; men det er enda mye som mangler hos deg. Men du skal bli renset for alt det ufullkomne hos deg, ja, alle som ikke har et delt sinn, skal bli renset for alle sine synder til denne dag.”

 

Hermas får se et tårn under bygging

Med disse ord ville hun dra bort. Men jeg kastet meg ned for føttene hennes og ba om at hun for Herrens skyld måtte vise meg det synet hun hadde lovt. Hun grep meg igjen i hånden, reiste meg opp og lot meg ta sete til venstre på benken; selv satte hun seg på høyre side. Så løftet hun en skinnende stav og sa: ”Ser du noe stort?” ”Ærede frue,” svarte jeg, ”jeg ser ikke noe.” ”Der,” sa hun, ”ser du ikke rett over deg et veldig tårn som blir bygd av skinnende, firkantede steiner over vannet?” Og der holdt sannelig et firkantet tårn på å reise seg; de seks unge mennene som var kommet sammen med kvinnen, sto for byggingen. Men titusener av andre menn var med og bar fram stein, noen fra havets dyp, andre fra bakken. De brakte dem til de seks unge mennene, og de tok imot dem og bygde. Alle steinene som ble trukket opp fra havdypet, ble føyd inn i byggverket slik som de var, for de var hogd til og passet inn kant i kant med de øvrige. Ja, de føyde seg så tett sammen at man ikke kunne se sprekken mellom dem; det så ut som om tårnet var bygd av en eneste steinblokk. Av de andre steinene, derimot, som ble tatt fra land, ble en god del kastet, mens andre ble brukt i byggverket. Men noen slo de i stykker og slengte vekk fra tårnet. De lå også en mengde andre steiner omkring tårnet som ikke ble brukt til byggingen, for noen av dem hadde en skurvete overflate, andre hadde sprekker; noen hadde fått slått av hele stykker, mens andre var hvite og runde, så de ikke passet inn i bygget.

Jeg så også andre steiner som ble slengt langt vekk fra tårnet og havnet på veien. Men de ble ikke liggende i ro der, men rullet ned fra veien og ut i ulendet. Andre falt i ilden og ble svidd, mens andre igjen falt ned like ved vannet, uten at de kunne rulle ut i det, enda de gjerne ville rulle videre og havne i vannet.

 

11.Hva betyr lignelsene om tårnet?

Etter at hun hadde vist meg dette, ville hun straks gå sin vei. Men jeg sa: ”Ærede frue, hva hjelper det om jeg har sett alle disse tingene, så lenge jeg ikke forstår hva de betyr?” ”Du er en utspekulert fyr,” svarte hun, ”du vil vite hva tårnet står for.” ”Ja, ærede frue,” sa jeg, ”det er for å kunne fortelle det til mine brødre, så de kan bli riktig glade. Når de hører om disse tingene, lærer de Herren å kjenne i hans store herlighet.” Da sa hun: ”Ja, det er mange som skal få høre det; noen av dem kommer til å bli glade, mens andre skal gråte. Men også disse skal bli fylt av glede dersom de hører og vender om.

Så hør nå hvordan lignelsene om tårnet skal tydes; for jeg vil åpenbare alt for deg. Og plag meg så ikke mer med å be om åpenbaringer, for det er slutt på disse åpenbaringene; de er fullført. Likevel vil du ikke holde opp med å be om flere, pågående som du er.

 

Tårnet er et bilde på kirken

Tårnet som du ser under bygging, er jeg selv, Kirken, som har vist meg for deg både nå og tidligere. Still meg alle de spørsmålene du vil om tårnet, og jeg skal åpenbare det for deg, så du kan glede deg sammen med de hellige.” ”Ærede frue,” svarte jeg, ”åpenbar alt for meg, siden du nå en gang har funnet meg verdig til det!” Hun sa: ”Det du kan få åpenbart, skal bli åpenbart. La bare ditt hjerte være vendt til Herren, og tvil ikke på det du måtte få se.”

Jeg spurte så: ”Hvorfor er tårnet bygd på vann, ærede frue?” ”Som jeg før har sagt, du spør grundig,” sa hun, ”men når du stiller så inngående spørsmål, vil du jo også finne sannheten. –Nå skal du høre hvorfor tårnet er bygd på vann: Det er fordi deres liv ble frelst og skal bli frelst ved vann. Grunnvollen til tårnet ble lagt ved det allmektige og herlige Navns ord, og et holdes oppe av Herrens usynlige makt.”

 

12.Bygningsmennene er Guds engler

Jeg fortsatte: ”Ærede frue, dette er sannelig stort og underfullt. Men si meg – hvem er de seks unge bygningsmennene?” ”Det er de hellige Guds engler som ble skapt først. Til dem overlot Herren alt han hadde skapt, for at de skulle utvikle, bygge opp og styre hele skaperverket. Det er altså de som sørger for at byggingen av tårnet blir fullført.”

”Men hvem er de andre, de som bærer stein?” ”Også de er Guds hellige engler, men de seks første står over dem i rang. Så skal byggingen av tårnet bli fullført, og alle sammen skal stå omkring tårnet og glede seg og prise Gud fordi byggingen av tårnet er fullført.”

 

Hva er steinene bilde på?

Jeg fortsatte å spørre: ”Jeg skulle gjerne visst hvordan det går med steinene, og hva de står for.” Hun svarte: ”Ikke det at du har gjort deg mer fortjent enn alle andre til å få dette åpenbart – det er så menn andre som både står over deg og er bedre enn deg, som disse synene burde vært åpenbart for. Nei, det er for at Guds navn skal bli æret, at du har fått og skal få dem åpenbart, til hjelp for tvilerne, de som stadig spør seg selv om dette forholder seg slik eller ikke. Fortell dem at alt dette er sant; ikke noe avviker fra sannheten. Alt er sikkert og pålitelig og vel fundert.”

 

13.De som uten videre passer inn

”Nå skal du høre hva steinene som blir skaffet til veie for byggearbeidet, er bilde på:

De firkantede steinene som passer så fint sammen i kantene, - det er de apostler, biskoper, lærere og diakoner som levde etter Guds hellige vilje og som utførte sin tjeneste som biskoper, lærere og diakoner på en hellig og verdig måte, til beste for Guds utvalgte. Noen av dem er hensovet, andre er fortsatt i live. De viste alltid innbyrdes enighet, holdt fred med hverandre og hørte alltid på hverandre. Derfor føyer kantene deres seg så fint sammen i tårnet.”

”Men steinene som ble brakt opp fra havdypet og brukt til byggingen, og som passet så godt sammen med de andre som allerede var lagt på plass, - hvem er de?” ”Det er de som har lidd for Herrens navns skyld.”

”Jeg vil også gjerne vite, ærede frue, hvem de andre steinene er, de som ble tatt fra bakken.” Hun svarte: ”De som går inn i byggverket uten å bli tilhogd, - det er de som Herren har godtatt, fordi de levde rett etter Herrens vilje og oppfylte hans bud.”

”Hvem er så de som blir båret fram og brukt til byggingen?” ”Det er slike som er nye i troen og er trofaste. Englene rettleder dem til å gjøre det gode, for det fantes ikke noe ondt i dem.”

 

De som kan bli brukbare

”Men hvem er de som ble vraket og kastet til side?” ”Det er de som har syndet, men som ønsker å vende om. Derfor ble de ikke kastet langt vekk fra tårnet, for de kommer til å bli brukbare i byggverket dersom de vender om. Hvis de botferdige altså virkelig omvender seg, vil de bli sterke i troen – om de bare omvender seg nå mens tårnet ennå er under bygging. Men når tårnet først er fullført, er det ikke lenger plass for dem; da vil de bli forkastet. De har bare dette ene: De ligger i nærheten av tårnet.”

 

14.De som ikke kan brukes

”Vil du vite meningen med de steinene som ble hogd i stykker og slengt langt vekk fra tårnet? – Det er lovløshetens barn. Troen deres er bare hykleri, og de har ikke gitt slipp på noen ondskap. Derfor kan de ikke bli frelst. På grunn av sin ondskap kan de ikke brukes i byggverket. De ble hogd i stykker og slengt langt unna. De er under Herrens vrede; for de hadde gjort ham harm.

 

De andre steinene

Du så også mange andre som lå der uten å komme med i byggverket. De skurvete steinene – det er de som har lært sannheten å kjenne, men som ikke er blitt stående i den og ikke har holdt seg nær til de hellige. Derfor er de ubrukelige.”

”Og hvem er de med sprekker?” ”Det er de som bærer nag mot hverandre og ikke holder fred seg imellom. På overflaten holder de nok fred, men så snart de går fra hverandre, ligger ondskapen der like fast i hjertet. Dette er det altså sprekkene i steinene sikter til.

De som har fått stykker slått av – det er de som har kommet til tro og for det meste lever rettferdig, men som delvis også er preget av synden. Derfor er de avstumpet og ikke hele.”

”Men så, ærede frue, hvem er de hvite og runde steinene som ikke passer inn i bygningen?” Hun svarte: ”Hvor lenge skal du være så dum og uforstandig at du må spørre om alt og ikke skjønner noen ting selv? Disse steinene er et bilde på slike som nok eier troen, men som også eier denne verdens rikdom. Når det kommer trengselstider, fornekter de sin Herre på grunn av pengene og forretningene sine.”

”Ærede frue,” fortsatte jeg, ”når vil de da bli brukbare i byggverket?” ”Når de har fått kvittet seg med all rikdommen som virker så tiltrekkende på dem,” sa hun, ”da kan de bli brukbare for Gud. For på samme måte som en rund stein ikke kan bli firkantet uten at den blir tilhogd og en del av den fjernet, så kan heller ikke de rike i denne verden bli brukbare for Herren uten at rikdommen deres blir ’hogd’ vekk. Dette kan du jo best se hos deg selv: Da du var rik, var du ubrukelig. Men nå er du brukbar og skikket til Livet. – Vær slike som Gud kan bruke! Også du selv blir jo brukt som en av disse steinene.”

 

15.Steinene som ble slengt langt vekk

”De andre steinene du så, de som ble slengt langt vekk fra tårnet, falt ned på veien og rullet derfra ut i ulendet – det er slike som har kommet til tro, men så forlater de den sanne vei på grunn av sitt delte sinn. De tror at de kan finne en bedre vei; så går de seg vill, kommer ut i uføret og virrer ulykkelige omkring.

De som faller i ilden og blir brent – det er de som ugjenkallelig har falt fra den levende Gud. Aldri mer kommer det en tanke opp i deres hjerte om å omvende seg på grunn av utskeielsene og lystene og ugjerningene som de har bedrevet.

Vil du vite hvem de andre er, de som faller ned like ved vannet, men uten å kunne rulle ut i det? Jo, det er de som har hørt ordet og vil bli døpt til Herrens navn. Men når de så begynner å tenke på den renhet som hører sannheten til, angrer de seg og søker tilbake igjen til sine onde lyster.” Slik sluttet hun forklaringen av tårnet.

 

Muligheten for omvendelse

Men jeg spurte henne freidig videre om virkelig alle disse kasserte steinene som ikke passet inn i tårnbygget, ikke hadde noen mulighet mer til å vende om og få en plass i dette tårnet. ”Det er mulig for dem å omvende seg,” sa hun, ”men de kan ikke innpasses i dette tårnet. De vil bli brukt på et annet og langt mindre fremtredende sted, og dette først etter at de har gjennomgått pinsler og har fylt sine syndedagers mål. De vil bli plassert der fordi de har tatt til seg det rettferdige ord. Bare da vil de få oppleve å bli plassert der, befridd fra pinslene for det onde de har gjort. Men dersom aldri en tanke på å omvende seg kommer opp i hjertet deres, blir de ikke frelst; for hjertet deres er blitt forherdet.”

 

16.Synet av sju kvinner omkring tårnet

Da jeg var ferdig med å spørre henne om alt dette, sa hun: ”Vil du se noe annet?” Det hadde jeg god lyst til, og ble svært glad over slike utsikter. Hun så på meg med et hemmelighetsfullt smil og spurte: ”Ser du sju kvinner omkring tårnet?” ”Ja, ærede frue, det gjør jeg,” svarte jeg.

”Dette tårnet blir båret oppe av dem etter Herrens befaling.

Nå skal du høre hva de betyr: Det første, hun som støtter opp hendene deres, heter Tro; ved henne blir Guds utvalgte frelst.

Den andre, som har spent beltet om livet og ser så mandig ut, heter Selvbeherskelse; hun er datter til Troen. Hver den som følger henne, får et lykkelig liv, for han vil sky alle onde gjerninger. Han er viss på at når han holder seg borte fra all ond lyst, skal han arve evig liv.”

”Men, ærede frue, hvem er de andre?” ”De er døtre, den ene av den andre. De heter Oppriktighet, Forstand, Uskyld, Hellighet og Kjærlighet. Når du gjør alle deres mors gjerninger, kan du nå fram til livet.”

”Ærede frue,” sa jeg, ”jeg skulle gjerne visst hvilken kraft hver av dem har i seg.” Hun svarte: ”Hør, hvilke krefter de har: Deres krefter støtter hverandre gjensidig og følger etter hverandre i samme orden som de er født. Av Tro blir Selvbeherskelse født, av Selvbeherskelse Oppriktighet, av Oppriktighet Uskyld, av Uskyld Hellighet, av Hellighet Forstand, og av Forstand Kjærlighet. Og deres gjerninger er rene, edle og guddommelige. Den som tjener dem og makter å holde fast ved deres gjerninger, han skal få sin bolig i tårnet sammen med Guds hellige.”

 

Når tårnet er ferdig, kommer enden

Jeg spurte henne også om tidene: ”Var det så at enden allerede var kommet?” Da ropte hun med høy røst: ”Uforstandige menneske! Ser du ikke at tårnet ennå er under bygging? Først når tårnet er ferdigbygd, kommer enden. Men det går fort å bygge det ferdig. Spør meg ikke om noe mer. For deg og for de hellige er det nok at dere tar til dere denne påminnelsen og blir fornyet i deres ånd.

Nå er det jo ikke bare for deg dette er blitt åpenbart; du skal gjøre det kjent for alle. Men jeg gir først deg, Hermas, dette oppdrag: Alt dette jeg nå vil si deg, skal du gjenta for de hellige, men ikke før om tre dager, for først må du selv forstå det. De skal høre ordene, gjøre etter dem og så bli renset fra sin ondskap – og du med dem.”

 

17.Kvinnen (Kirken) formaner

sine barn (de troende)

”Hør på meg, barn! Jeg har oppdratt dere i all oppriktighet, uskyld og hellighet for Herrens barmhjertighets skyld. Han har latt sin rettferdighet strømme over dere for å gjøre dere rettferdige og hellige, fri for all ondskap og vranghet. Men dere ville ikke slutte med ondskapen deres.

Hør nå på meg: Hold fred med hverandre, se om hverandre, ta dere av hverandre! Tenk ikke bare på dere selv når dere forsyner dere med alt det gode av Guds skaperverk, men la også de som lider nød, få smake. For noen blir syke og ødelegger kroppen sin fordi de spiser for mye, mens andre, som ikke har noe å spise, blir fysisk ødelagt av underernæring, så kroppen deres går til grunne. Denne mangel på samhold er altså også til skade for dere som har, men ikke deler med dem som lider nød. Tenk på dommen som skal komme!

Dere som har overflod, skal oppsøke dem som hungrer, så lenge tårnet ennå ikke er fullført. For når det er ferdig, vil dere nok gjerne gjøre godt, men da har dere ikke lenger noen mulighet til det. Ta dere derfor i vare, dere som elsker å skilte med rikdommen deres, så ikke de som lider nød må bryte ut i klage og deres klagerop skal nå opp til Herren. Da skal dere bli utestengt fra tårnet og stå utenfor porten med alt deres gods og gull!

 

Ledernes ansvar

Nå vender jeg meg til dere som er ledere i kirken og har fremste rang: Vær ikke lik giftblanderne! Giftblanderne bærer med seg trylledrikkene sine i bokser, men dere bærer det giftige brygget i deres eget hjerte. Forherdet er dere; dere vil ikke rense hjertene og la deres meninger preges av samhold i et rent hjerte, så dere kunne finne miskunn hos den store Konge. Pass derfor på, mine barn, så ikke slike splittelser skal føre til at dere blir berøvet livet. Hvordan vil dere kunne oppdra Herrens utvalgte, når dere selv ingen oppdragelse har? Oppdra da hverandre og hold fred med hverandre, for at jeg også med glede kan tre fram for Faderen og avlegge regnskap for Herren over dere alle.”

18.

Da hun var ferdig med talen, kom de seks unge bygningsmennene og bar henne bort til tårnet, og fire andre tok benken og bar også den dit bort. Jeg fikk ikke sett ansiktene deres, for de vendte seg bort.

 

Hermas ber om nærmere forklaring av synene

Som hun nå dro bort, spurte jeg om hun kunne forklare meg betydningen av de ulike skikkelsene hun hadde vist seg i for meg. Hun svarte: ”Dette må du be en annen om å åpenbare for deg.”

Det hadde seg nemlig slik, brødre: I det første synet, året før, hadde hun vist seg i en meget gammel kvinnes skikkelse, og hun satt på en stol. I det andre synet var hun yngre av utseende, men kroppen og håret var som på en gammel kvinne. Hun sto mens hun talte til meg, og hun virket gladere enn forrige gang. Men i det tredje synet var hun ganske ung og strålende vakker; bare på håret virker hun som en gammel kvinne. Hun var overstrømmende glad, og hun satt på en benk. Jeg var svært oppsatt på å få rede på hva denne åpenbaringen betød.

Da fikk jeg se den gamle kvinnen i et syn om natten, og hun sa til meg: ”Enhver bønn fordrer selvfornektelse. Hold derfor faste, så skal du få det du ber om av Herren.”

Jeg fastet da én dag, og samme natt viste en ung mann seg for meg og sa: ”Hvorfor krever du uavlatelig åpenbaringer når du ber? Ta deg i vare, så du ikke skader kroppen ved å be så mye. Det er nok for deg med disse åpenbaringene. Kan du vel få større åpenbaringer enn det du har fått?” Jeg svarte: ”Min bønn gjelder bare de tre skikkelsene som den gamle kvinnen viste seg i. La meg få en fullstendig åpenbaring på dette punkt?” Da utbrøt han: ”Hvor lenge skal dere være uten forstand? Men naturligvis, det som gjør dere uforstandige, er deres delte sinn og det at dere ikke har hjertet vendt mot Gud.” ”Ja, herre,” svarte jeg igjen, ”men av deg skal vi få mer nøye rede på disse ting.”

 

19.Kvinnens første skikkelse

”Hør,” sa han, ”dette er forklaringen på de tre skikkelsene du spør om:

Hvorfor viste hun seg for deg i det første synet som en gammel kvinne som satt på en stol? Jo, fordi deres ånd var eldet og allerede visnet bort; den var uten kraft på grunn av deres tafatthet og delte sinn. For det var med dere som med de gamle som ikke lenger har noe håp om å komme til krefter igjen og derfor ikke ser fram til noe annet enn å få sovne inn; slik mistet også dere alt tiltak på grunn av dagliglivets mange gjøremål og ga dere over til tungsinn. Dere kastet ikke alle deres bekymringer over på Herren. I stedet ble deres sinn knuget ned, og dere ble eldet av bekymringene deres.”

”Og så skulle jeg gjerne vite, herre, hvorfor hun satt på en stol?” ”Fordi enhver som er syk, bare makter å holde sin skrøpelige kropp oppe når han sitter på en stol. –Nå forstår du hva det første synet var et bilde på.

 

20.Kvinnens andre skikkelse

I det andre synet så du henne stå oppreist; hun var yngre av utseende og gladere enn forrige gang, men kroppen og håret var som på en gammel kvinne. Hør også hva denne lignelsen betyr:

En gammel mann, som allerede har sluttet å håpe på noe for seg fordi han er skrøpelig og fattig, ser ikke fram til noe annet enn sin siste levedag. Men så får han plutselig sin arv. Og når han hører det, kvikner han til; han blir glad og får nye krefter. Nå trenger han ikke å ligge lenger, men kan stå oppreist. Hans ånd, som allerede var ødelagt av hans tidligere gjerninger, blir fornyet. Han sitter ikke lenger passiv, men fatter mot. Slik var det også med dere da dere fikk høre den åpenbaringen som Herren lot dere få del i: Han forbarmet seg over dere og fornyet deres ånd. Det ble slutt på deres tafatte slapphet; dere kom til krefter og ble sterke i troen. Og da Herren så hvordan dere fikk ny styrke, ble han glad. Det var derfor han åpenbarte tårnbygget for dere. Og han skal vise dere mer, om dere bare av hele deres hjerte holder fred med hverandre.

 

21.Kvinnens tredje skikkelse

I det tredje synet så du henne ung, vakker og glad; en fager skikkelse hadde hun. Det er som når en sorgtynget mann får en riktig god nyhet; da glemmer han straks sine tidligere sorger og er ikke opptatt av noe annet enn nyhetene han mottok. Han får også krefter til å gjøre det gode, og han blir fornyet i sin ånd på grunn av gleden han fikk del i. Slik fikk også dere oppleve en åndelig fornyelse ved synet av dette gode.

Det at du så henne sitte på en benk, betyr at hun sitter trygt; for en benk har fire ben og står støtt. Også verden hviler jo på fire elementer. Med andre ord: De som omvender seg, skal bli fullstendig fornyet og virkelig grunnfestet – de altså som vender om av et helt hjerte.

Der har du åpenbaringen i sin helhet. Spør nå ikke om mer. Men dersom du skulle ha behov for noe annet, vil det bli åpenbart for deg.”

 

[Fjerde syn]

 

22.Synet av et fryktelig uhyre

Det fjerde synet som jeg så, brødre, tyve dager etter det forrige, var et bilde på den kommende trengsel. Jeg gikk Via Campana på vei til åkeren min. Den ligger omkring ti stadier fra hovedveien; det er grei adkomst til stedet. Mens jeg gikk der alene, bønnfalt jeg Herren om at han måtte fullføre de åpenbaringene og synene som han hadde vist meg ved sin hellige Kirke. Da kunne han både styrke meg og gi omvendelse til sine tjenere som hadde falt; og hans store og herlige navn ville bli æret, fordi han hadde aktet meg verdig til å få se hans under.

Men jeg lovpriste og takket ham, var det som ekkoet av en stemme svarte meg: ”Tvil ikke, Hermas!” Jeg begynte å fundere og sa til meg selv: Hvorfor skulle vel jeg tvile når Herren har satt meg på så fast en grunn og har latt meg se sine herlige gjerninger? Jeg gikk litt videre. Da, brødre, fikk jeg se en støvsky som sto like til himmels. Jeg spurte meg selv: Kan det være en krøtterflokk som kommer og virvler opp støvet? Det var omtrent en stadie unna. Da støvskyen ble større og større, skjønte jeg at det var noe overnaturlig. Solen brøt igjennom et øyeblikk, og der så jeg et veldig dyr, nærmest som et sjøuhyre, og det sto glødende gresshopper ut av gapet på det! Udyret var omkring tretti meter langt, og det hadde et hode som en tønne. Jeg begynte å gråte og be Herren fri meg fra det. Men så husket jeg ordene jeg hadde hørt: ”Tvil ikke, Hermas!” Da, brødre, rustet jeg meg med troen på Herren, minnet meg selv om alle de store ting han hadde lært meg og gikk modig løs på villdyret. Det kom stormende mot meg med en slik voldsomhet at det kunne ha rasert en hel by. Da jeg nærmet meg det, strakte det veldige uhyret seg ut på bakken i hele sin lengde; det lå bare og spilte med tungen, men det rørte seg ikke i det hele tatt til jeg var kommet forbi.

Dyret hadde fire farger på hodet: svart, rødt som ild og blod, gyllent og hvitt.

 

23.En jomfru åpenbarer seg for å forklare synet

Da jeg var kommet forbi dyret og hadde gått omkring ti meter videre, kom plutselig en jomfru meg i møte. Hun var pyntet som om hun kom fra brudekammeret, helt i hvitt og med hvite sko.

Hun hadde slør for ansiktet og mitra på hodet, og håret hennes var skinnende lyst. Jeg kjente henne igjen fra de tidligere synene: Det var Kirken. Da ble jeg igjen glad til sinns. Hun hilste på meg og sa: ”Vær hilset, min gode mann!” Og jeg svarte: ”Ærede frue, vær hilset!” Så spurte hun: ”Møtte det deg ikke noe?” ”Jo, ærede frue,” sa jeg, ”et udyr så stort at det kunne ødelegge hele folkeslag. Men ved Herrens kraft og barmhjertighet slapp jeg fra det.” ”Du er lykkelig unnsluppet,” sa hun, ”fordi du har kastet det som tynget deg, på Gud, og åpnet hjertet ditt for Herren, i en fast tro på at du ikke kunne bli frelst ved noe annet enn det store og herlige Navn. Derfor sendte Herren sin engel, han som heter Thegri og er satt over villdyrene. Han lukket gapet på det så det ikke skulle gjøre deg noe vondt. Stor trengsel har du sluppet unna fordi du trodde og ikke tvilte, selv da du fikk se et så veldig dyr.

 

Dyret varsler forfølgelse

Gå derfor og fortell Herrens utvalgte om hans storverk, og si dem at dette dyret er et bilde på den store forfølgelsen som skal komme. Om dere nå på forhånd tar dere i vare og av hele deres hjerte vender om til Herren, vil dere kunne unngå den, såfremt dere da holder hjertet rent og plettfritt og dere tjener Herren uklanderlig resten av deres levedager. Kast alle deres bekymringer på Herren; han skal ta seg av dem. Tro på Herren, dere tvilere! Han makter alt: Han kan vende sin vrede fra dere, og han kan sende plager over dere, dere som har et delt sinn.

Ve dem som hører disse ordene og ikke hører etter! Det hadde vært bedre for dem om de aldri var født.”

 

24.De fire fargene på dyret

Jeg spurte henne om de fire fargene som dyret hadde på hodet. ”Er du nå igjen nysgjerrig på slike ting,” svarte hun. ”Ja, ærede frue,” sa jeg, ”forklar meg hva det betyr!”

”Hør!” sa hun: ”Det svarte er denne verden som dere bor i. Det ild- og blodrøde betyr at denne verden må gå til grunne i blod og ild. Den gylne delen går på dere som har kommet fri fra denne verden. For på samme måte som gullet blir prøvd i ilden og blir brukbart, slik blir også dere som bor midt oppe i det, satt på prøve. Dere som da holder ut og blir glødet i flammene, skal gå lutret ut av dem. På samme måte som gullet skiller ut slagget, slik skal også dere legge av alt tungsinn og all angst; dere skal bli renset og bli brukbare til tårnbyggingen. Den hvite delen er den kommende verden, hvor Guds utvalgte skal bo. For de som er utvalgt av Gud til evig liv, skal være rene og uten lyte.

Du må altså ikke holde opp med å tale om dette til de hellige. Nå har dere også fått et bilde på den kommende store forfølgelsen. Om dere vil, kommer den ikke til å bety noen ting. Husk det som er skrevet ovenfor!”

Da hun hadde sagt dette, gikk hun bort, uten at jeg så hvor hun dro hen. For det kom en sky, og jeg snudde meg forskrekket bakover; jeg trodde nemlig det var dyret som kom.

 

[Femte syn]

 

25.Hyrden kommer

Mens jeg satt hjemme på sengekanten og ba, kom en mann inn. Han hadde et praktfullt utseende og så ut som en gjeter; han var kledd i en hvit geiteskinnspels og hadde en skreppe på skulderen og stav i hånden. Han hilste på meg, og jeg hilste igjen. Han tok straks plass ved siden av meg og sa: ”Jeg er blitt sendt av en aller helligste engel for å bo hos deg resten av dine levedager.”

Jeg trodde at han var kommet for å sette meg på prøve, så jeg sa: ”Hvem er du egentlig? – Jeg vet nemlig hvem jeg er overgitt til,” la jeg til. Han spurte: ”Kjenner du meg ikke?” ”Nei,” svarte jeg. ”Jeg er hyrden som du ble betrodd til.” Mens han enda snakket, forandret utseendet seg, og jeg kjente ham igjen: Det var til hans varetekt jeg var blitt overgitt. Jeg kom helt ut av fatning, jeg ble grepet av frykt og helt nedslått av sorg over at jeg hadde svart ham så uforskammet og dumt. Men han tok til orde og sa: ”Vær ikke engstelig. Styrk deg heller ved mine bud som jeg vil gi deg. For jeg ble sendt for enda en gang å vise deg alt det du tidligere har sett, det vil si hovedpunktene, som dere kan ha nytte av. – Først skal du skrive ned budene og lignelsene mine. Resten skal du skrive etter hvert som jeg gir beskjed. Grunnen til at jeg ber deg skrive budene og lignelsene først, er at du stadig skal lese dem og bli i stand til å holde dem.”

Så skrev jeg altså opp budene og lignelsene slik som han befalte meg. Hvis dere nå hører og holder dem, lever etter dem og gjør som de sier av et rent hjerte, så skal dere få av Herren alt det han har lovt dere. Men hvis dere hører og ikke omvender dere, men fortsetter å legge synd til synd, så skal dere få det motsatte av Herren.

Hyrden, som er omvendelsens engel, befalte meg å skrive alt dette på følgende måte:

 

Budene (Kap 26-49)

 

[Første bud]

 

26.Tro på den ene Gud

”Først og fremst: Tro at Gud er én, han som har skapt og dannet alt, han som skapte alt som er til, av det som ikke er til, han som omfatter alt, men selv er ufattbar.

Tro på ham, frykt ham, og la denne frykt lære deg selvbeherskelse. Gi akt på dette, så skal du kaste av deg all ondskap og kle deg i alt som er rett og godt og leve for Gud – såfremt du da holder dette bud.

 

[Andre bud]

 

27.Vær oppriktig, god og hellig

Hyrden sa så: ”Hold fast ved oppriktigheten og vær uten ondskap. Da skal du bli som barna som ikke kjenner ondskapen som ødelegger menneskelivet. Først og fremst: Far ikke med sladder mot noen. Forlyst deg heller ikke med å høre på en som farer med sladder. Ellers blir du som tilhører medskyldig i hans synd, om du fester lit til det onde snakket du hører. For fester du lit til det, vil du også selv få noe imot din bror og komme under samme syndeskyld som baktaleren. Sladderen er heslig. Den er en rastløs, ond ånd, som aldri holder fred, men alltid bor der det er strid og kiv. Hold deg unna den, så vil du alltid ha det godt med alle.

Kle deg i helligheten. I den finnes det ikke noe ondt som kan få deg til å snuble og falle. Nei, alt er preget av åpenhet og glede. Gjør det gode; og av den lønn Gud gir deg for ditt daglige strev, skal du helhjertet gi til alle som lider nød, uten å veie fram og tilbake om hvem du skal eller ikke skal gi til. Gi til alle, for Gud vil at hans gaver skal komme alle til gode. Så blir det mottagernes sak å gjøre regnskap for Gud om hvorfor de tok imot og hva de skulle med det. De som tar imot hjelp fordi de lider nød, skal ikke bli dømt, men de som mottar den ved hykleri, skal få sin straff. Giveren er altså uten skyld. For han har villig fullført sin tjeneste, slik han fikk den av Herren, uten å gruble over hvem han skulle gi eller ikke gi til. Og derfor satte Gud pris på denne villig utførte tjeneste. Den som slik utfører sin tjeneste med helt hjerte, skal leve for Gud.

Hold da dette budet slik jeg har sagt deg det, så det kan bli klart at du og din familie har vendt om av et oppriktig hjerte og vil leve rent, godt og feilfritt.”

[Tredje bud]

 

28.Elsk sannheten

Han fortsatte: ”Elsk sannheten, la bare sannhet gå ut av din munn, så alle mennesker kan skjønne at den ånd Gud lot ta bolig i dette legemet, er sannferdig. Slik blir Herren, som bor i deg, forherliget. For alt det Herren taler, er sant, og hos ham finnes ingen løgn. Løgnerne fornekter Herren, og de stjeler fra ham, fordi de ikke gir ham igjen den skatt de ble betrodd. For de mottok av ham en ånd som ikke kan lyve. Dersom de gir den fra seg som en løgnaktig ånd, har de skitnet til Herrens bud og bestjålet ham.”

Da jeg hørte dette, brast jeg ut i voldsom gråt. Da han så det, spurte han: ”Hvorfor gråter du?” ”Herre, det er fordi jeg ikke vet om jeg kan bli frelst,” svarte jeg. ”Hvorfor ikke?” spurte han. ”Fordi jeg aldri i hele mitt liv har talt et sant ord. Jeg har alltid forstilt meg overfor alle mennesker, men har utgitt løgnen jeg fór med, for sannhet. Aldri sa noen meg imot; jeg ble trodd på mitt ord. Herre, hvordan kan jeg nå fram til livet etter å ha gjort noe slikt?”

”Du tenker både rett og riktig,” sa han, ”for som en Guds tjener burde du ha levd i sannhet og ikke latt en ond samvittighet bo sammen med sannhetens ånd og heller ikke volde den hellige og sannferdige ånd sorg!” ”Herre,” utbrøt jeg, ”jeg har aldri fått nøyaktig beskjed om dette.” ”Nei vel,” sa han, ”men nå hører du det. Ta vare på disse ordene, så også det du før har løyet i forbindelse med forretningene dine, kan bli vendt til sannhet, fordi du nå taler sant. For også det andre kan bli troverdig. Hvis du gir akt på dette og utelukkende holder deg til sannheten fra nå av, kan du vinne livet. Og hver den som hører dette budet og holder seg borte fra den avskyelige løgnen, han skal leve for Gud.”

[Fjerde bud]

 

29.Ta vare på renheten

”Jeg pålegger deg,” sa han videre, ”å ta vare på renheten. La ikke tanker på en annen manns kone, på noen form for utukt eller andre slike synder slippe til i hjertet ditt. For om du gjør det, begår du en stor synd! Ha alltid din egen kone i tankene, så faller du aldri i synd! For lar du først denne tanken slippe til i hjertet, kommer du til å synde. Og om andre onde tanker av samme slag kommer over deg, synder du. For bare det å tenke på slikt, er en stor synd for en Herrens tjener. Og omsetter han tankene i denne onde handlingen, fører han døden over seg.

Pass derfor på: Hold deg unna den slags tanker! For lovløshet må ikke få slippe til der hvor hellighet har sin bolig – i en rettferdig manns hjerte.”

 

Utroskap og skilsmisse

”Herre,” avbrøt jeg, ”kan jeg få komme med et lite spørsmål?” ”Vær så god,” svarte han.

”Dersom en mann har en kone som tror på Herren, og han oppdager at hun bryter ekteskapet, synder han da om han fortsetter å leve sammen med henne?” ”Så lenge han ikke kjenner til det, synder han ikke,” svarte Hyrden. ”Men dersom han får rede på sin kones synd, og hun ikke vil omvende seg, men fortsetter å leve i hor uten at ektemannen bryter samlivet med henne, da blir han medskyldig i hennes synd og blir delaktig i ekteskapsbruddet.”

”Hva skal så mannen gjøre dersom konen hans bare turer fram i sin lidenskap?” ”Da skal han skille seg fra henne, og selv skal ektemannen leve alene. Men dersom han skiller seg fra sin kone og så gifter seg med en annen, da begår han selv også ekteskapsbrudd.”

”Herre,” sa jeg, ”hvis nå konen, etter skilsmissen, angrer og vil vende tilbake til sin ektemann, skal han ikke så ta imot henne?” ”Jo visst,” svarte han, ”dersom mannen ikke tar henne tilbake, synder han og fører over seg en stor syndeskyld. En angrende synder skal man ta imot, men ikke gang på gang. For Guds tjenere kan jo vende om igjen bare én gang. Det er altså med tanke på en mulig omvendelse at mannen ikke bør gifte seg på nytt. Denne fremgangsmåten gjelder for kvinne som for mann.

Ekteskapsbrudd kan man tale om ikke bare når noen tilsøler sitt legeme; også den som gjør slikt som hedningene gjør, bryter ekteskapet. Hvis derfor noen holder fast ved slike gjerninger og ikke vil vende om, så skal du holde deg borte fra ham og ikke leve sammen med ham. Ellers blir du medskyldig i hans synd.

Derfor ble dere begge, både mann og kvinne, pålagt å leve alene etter skilsmissen. For det kan i slike tilfeller finnes en mulighet for omvendelse – Jeg gir altså ingen tilskyndelse,” sluttet han, ”til å gjøre bruk av denne fremgangsmåten; men det er for at den som har falt i synd, ikke skal synde mer. Og når det gjelder  den synd han alt har begått, så finnes det en som kan gi legedom: Det er han som har makt over alle ting.”

 

30.Omvendelse er uttrykk for forstand

Jeg spurte igjen: ”Siden Herren har aktet meg verdig til at du alltid skal bo hos meg, så må du la meg få komme med enda et par ord; for jeg har ingen forstand, og mitt hjerte er forherdet på grunn av det jeg før har drevet med. Gi meg innsikt, for jeg er så dum og skjønner slett ingen ting.”

Han svarte: ”Mitt oppdrag gjelder omvendelsen, og jeg gir forstand til alle som vender om. Eller synes du ikke at selve det å omvende seg er uttrykk for forstand? Å omvende seg er tegn på stor forstand. For synderen forstår at han har gjort det som var ondt i Herrens øyne. Det han har gjort, trer levende fram for ham. Han angrer og gjør ikke mer det onde, men gjør utelukkende det som godt er. Han ydmyker seg og straffer seg selv fordi han har syndet. Altså ser du at det å omvende seg betyr å ha stor forstand.”

”Herre,” sa jeg, ”når jeg vil ha så nøye rede på alle ting, er det jo fremfor alt fordi jeg er en synder, så jeg ønsker å vite hva jeg skal gjøre for å leve. For jeg har syndet både mange ganger og på mange måter. ”Du skal ha liv,” svarte han, ”dersom du gir akt på mine bud og lever etter dem. Hver den som hører disse bud og holder dem, skal leve for Gud.”

 

31.Omvendelse for synder etter dåpen?

”Jeg har enda mer å spørre om, herre,” sa jeg. ”Bare spør,” sa han. ”Jeg har hørt av noen lærere at det ikke finnes noen annen omvendelse ut over den som skjedde da vi steg ned i vannet og fikk tilgivelse for våre tidligere synder.” ”Du har hørt riktig; slik er det. For den som har fått tilgivelse for syndene, burde ikke synde mer, men leve i renhet. Men siden du spør så inngående om alle ting, skal jeg også forklare deg dette, uten at det dermed skal kunne utnyttes av de som i fremtiden kommer til tro på Herren eller av de som alt nå er blitt troende. For verken de som nylig er blitt troende eller de som i fremtiden blir det, har noen mulighet til å vende om fra sine synder, annet enn den tilgivelse de kan få for sine tidligere synder. For dem som ble kalt før vår tid, har altså Herren fastsatt en omvendelsesmulighet. For ettersom Herren kjenner hjertene og vet alt på forhånd, så visste han også hvor svake menneskene var, og hvor utspekulert djevelen var til å skade Guds tjenere og gjøre dem noe ondt. Og fordi Herren er rik på barmhjertighet, forbarmet han seg over din skapning. Derfor fastsatte han denne omvendelse, og jeg har fått myndighet til å styre med den. Og nå sier jeg deg,” la han til: ”Om noen blir fristet av djevelen og synder etter at han mottok den store og hellige innbydelsen, kan han omvende seg igjen én gang. Men dersom han stadig synder og vender om, så er omvendelsen ikke til gagn for det mennesket; det blir vanskelig for ham å nå livet.”

”Det ga meg nytt liv bare å få høre så nøye om dette av deg,” sa jeg. ”For jeg vet at om jeg heretter ikke legger noe mer til mine synder, skal jeg bli frelst.” ”Ja,” sa han, ”både du og alle andre som gjør dette, skal bli frelst.”

 

33.Nytt ekteskap etter ektefellens død

Jeg spurte igjen: ”Herre,” sa jeg, ”siden du nå en gang er så tålmodig med meg, kan du forklare meg enda en gang?” ”Bare spør,” sa han. ”Hvis konen, eller for den saks skyld mannen, dør, og den gjenlevende gifter seg, synder den som gifter seg på nytt? ”Nei,” svarte han, ”han synder ikke. Men om noen fortsetter å leve alene, vinner han seg større heder og ros hos Herren. Men han synder ikke om han gifter seg heller.

Så ta da vare på renheten og helligheten, og du skal leve for Gud. I dag er du blitt overgitt i min varetekt. Hold fra nå av fast ved de ting jeg har sagt og skal si deg, så vil jeg bo i ditt hus. Du skal få tilgivelse for dine tidligere synder dersom du holder mine bud. Ja, også alle andre skal få tilgivelse dersom de holder mine bud og lever i renhet på denne måten.”

 

[Femte bud]

 

33.Vær tålmodig

”Vær tålmodig og forstandig, så skal du undertvinge alle onde gjerninger og bare gjøre det som rett er. For er du tålmodig, kommer den hellige ånden som bor i deg til å være ren, uten å fordunkles av noen annen og ond ånd. Den bor romslig og vil juble og glede seg sammen med kroppen som den bor i. Den vil tjene Gud med stor fryd, for den befinner seg vel.

Men dersom en bitende hissighet får slippe til, blir den hellige ånden straks beklemt, kjenslevâr som den er. Stedet er blitt urent, og den vil komme seg vekk. For den kveles av den onde ånden og har ikke plass til å tjene Herren slik den vil, når den blir tilsølt av hissigheten. For Herren bor i tålmodigheten, djevelen i hissigheten. Hvis nå begge ånder bor sammen, er det skadelig for det mennesket de bor i. For om du tar en ørliten dråpe malurt og heller i en krukke honning, blir ikke all honningen ødelagt? Så mye honning kan altså ødelegges av lite grann malurt! Den tar bort den søte smaken på honningen, og eieren setter ikke lenger samme pris på den, fordi den er blitt bitter og skjemt. Men hvis det ikke kommer noe malurt i honningen, vil den holde seg søt, og da blir den til nytte for ham som eier den.

Som du ser, tålmodigheten er bedre enn den søteste honning. Den er til nytte for Herren, og han bor i den. Hissigheten derimot er bitter og til ingen nytte. Dersom nå hissigheten blander seg med tålmodigheten, blir tålmodigheten tilsølt, og dens bønn er ikke lenger til nytte for Gud.”

 

Ta deg i vare for hissigheten

”Herre,” sa jeg, ”jeg skulle gjerne visst hvordan hissigheten virker, så jeg kan ta meg i vare for den.” ”Ja, så menn,” svarte han, ”hvis du ikke passer deg for den, både du og familien din, så er alt håp ute for deg. Ta deg i vare! Jeg er jo med deg. Også alle andre som omvender seg av hele sitt hjerte, skal holde seg unna den. Jeg vil være med dem og bevare dem. For de er alle blitt erklært rettferdige av den aller helligste engel.”

 

34.

”Nå skal du høre,” fortsatte han, ”hvordan hissigheten utfolder sin makt, hvor ond den er, og hvordan den bryter ned Guds tjenere og fører dem på avveier, bort fra rettferdigheten. Den forfører ikke de som har en full og hel tro, og kan heller ikke gjøre dem noe, for Herrens makt er med dem. Men den forfører de som har et tomt og delt sinn. Når den ser slike mennesker som lever ubekymret, sniker den seg inn i hjertet deres. Så skal det ingen ting til før mannen eller kvinnen blir forbitret; det kan skyldes noe med maten eller en annen bagatell, noe med en venn, om et utlegg eller et tilgodehavende, eller lignende tøv. For Guds tjenere er jo alt dette tåpelig og skadelig, både tomt og dumt.

 

Tålmodighet og hissighet er uforenlige ånder

Tålmodigheten derimot er stor og trygg. Den har en styrke som både er fast og romslig; den er munter og glad; den er fri for bekymringer, og priser alltid Herren. Den har ingen plass for bitterhet, men bevarer alltid sin mildhet og ro. Denne tålmodigheten har sin bolig hos dem som eier troen full og hel.

Men hissigheten er først og fremst dum, både lettsindig og uforstandig. Av slik uforstandighet oppstår det dernest bitterhet, bitterheten skaper aggresjon, aggresjonen sinne, og sinnet raseri. Og så blir dette raseriet, som er satt sammen av så mye ondt, en stor og uhelbredelig synd. For når disse åndene skal rommes i samme kar som også den hellige ånden holder til i, blir karet for lite; det renner over. Den kjenslevâre ånd, som ikke er vant til å dele rom med en ond ånd eller med hardhjertethet, flytter bort fra et slikt menneske og leter etter et sted å bo sammen med mildhet og fred. Når den så forlater det mennesket som den bodde i, blir det tomt på den rettferdige ånden hos det mennesket, og fra nå av blir det helt fylt av de onde åndene; det opptrer ubalansert og rives med hit og dit av de onde åndene. Det blir helt forblindet, uten godhet i tanke og sinn. Slik går det alle som er oppfarende og hissige.

Ta deg derfor i vare for hissigheten, denne avskyelige ånden. Kle deg i tålmodigheten, og stå hissigheten og bitterheten imot; da vil Herren finne hos deg den hellighet han elsker. Pass på at du ikke lar dette budet gå deg av sinne. For mestrer du dette, vil du også kunne holde de andre budene som jeg skal gi deg. Bruk dine krefter på dem, bli sterk! La alle vinne styrke som vil leve etter dem!”

 

[Sjette bud]

 

35.Tro på rettferdigheten, ikke urettferdigheten

”I det første budet,” fortsatte han, ”påla jeg deg å gi akt på troen, gudsfrykten og selvbeherskelsen.” ”Ja, det stemmer,” svarte jeg. ”Men nå,” sa han, ”vil jeg også vise deg deres kraft, så du kan skjønne hvilke egenskaper og virkninger hver av dem har. De har nemlig en dobbel virkning. De kan slå ut både til det som er rett og til det som er urett.

Tro på rettferdigheten, ikke på urettferdigheten! For rettferdighetens vei er rett, mens urettferdighetens er kroket. Gå på den rette og strake vei, unngå krokveiene! Den krokete veien har ingen oppgåtte spor; den er ulendt og full av stein, humpete og tornefull. Den er farlig for dem som går på den.

Men de som går på den rette veien, går bent fram og uten å snuble. For den er verken humpete eller tornefull. Du ser altså at det er bedre å gå på denne veien.” ”Herre, den veien har jeg lyst til å gå på,” svarte jeg. ”Det skal du,” sa han, ”og hver den som vender om til Herren av et helt hjerte, skal gå på den.”

 

 36.Rettferdighetens og ondskapens engel

”Nå skal du høre om troen: Mennesket ledsages av to engler; den ene er rettferdighetens, den andre ondskapens engel.” ”Herre,” avbrøt jeg, ”hvordan kan jeg kjenne virkemåtene deres når begge englene bor hos meg?” ”Hør etter, så vil du forstå dem,” svarte han. ”Rettferdighetens engel er kjenslevâr  og beskjeden, mild og rolig. Når han kommer inn i hjertet ditt, taler hans straks til deg om rettferdighet, om renhet, om hellighet og selvbeherskelse, ja, om alle slags rettferdige gjerninger og all rosverdig godhet. Når alt dette tar bolig i hjertet ditt, da skal du vite at rettferdighetens engel er med deg. Dette er jo de gjerninger rettferdighetens engel gjør. Tro på ham og hans gjerninger!

Men nå til det som kjennetegner gjerningene til ondskapens engel: Han er fremfor alt oppfarende og hissig, bitter og uforstandig. Hans gjerninger er onde; de bryter ned Guds tjenere. Når han måtte komme inn i hjertet ditt, så kjenn ham på gjerningene hans!” ”Hvordan da?” spurte jeg, ”jeg skjønner ikke hva jeg skal kjenne ham igjen på.”

”Hør her,” sa han: ”Når du blir overfalt av hissighet eller bitterhet, så kan du vite at det er han som er i deg; likeså når du får lyst til å blande deg bort i alt mulig, når du gir rom for luksus i matveien, men mye drikkevarer og sus og dus og alle slags unødige nytelsesmidler, når du gripes av begjær etter kvinner, når du preges av pengejag, overlegenhet av rette sort, skryt og alt annet slikt – ja, når dette får rom hos deg, kan du være sikker på at ondskapens engel bor i deg. Når du nå har lært hans gjerninger å kjenne, så hold deg unna ham. Stol ikke på ham, for hans gjerninger er onde og til skade for Guds tjenere.

Her har du altså begge englenes virkemåter. Forstå dem rett, og sett din lit til rettferdighetens engel! Men ondskapens engel skal du holde deg borte fra. For hans lære er skadelig for alt du gjør. En mann kan være aldri så troende; får denne engelens tanker rom i hjertet hans, kommer vedkommende – mann eller kvinne – uvegerlig til å falle i en eller annen synd. På den annen side, om en mann eller kvinne er aldri så onde, kan de ikke unngå å gjøre noe godt, dersom rettferdighetens engel får slippe til og gjøre sin gjerning i hjertet deres. Så du ser, det er godt å holde seg til rettferdighetens engel og å si farvel til ondskapens engel!

Dette budet forteller altså om det som har med troen å gjøre, så du kan sette din lit til den rettferdige engels gjerninger. Og gjør du dem, skal du leve for Gud. Men vær viss på at gjerningene til ondskapens engel er farlige. Forsaker du dem, skal du leve for Gud.”

 

[Sjuende bud]

 

37.Frykt Herren, ikke djevelen

”Frykt Herren og hold hans bud! Når du holder Guds bud, skal du være sterk i alt det du gjør, og ingen gjerninger vil kunne måle seg med dine. Når du frykter Herren, gjør du alt vel. Dette er den frykt du må nære for å bli frelst.

Men djevelen skal du ikke frykte. For når du frykter Herren, kan du overmanne djevelen, for han er maktesløs. Den som ingen makt har, vekker heller ingen frykt. Men den som har herlig makt, ham er det grunn til å frykte. For enhver som har makt, vekker frykt. Men den som ikke har noe makt, blir foraktet av alle. Djevelens gjerninger skal du likevel frykte, for de er onde. Det er altså frykten for Herren som får deg til å frykte djevelens gjerninger, så du forsaker dem og holder deg borte fra dem.

Det finnes altså to slags frykt: Dersom du har lyst til å gjøre noe som er ondt, så frykt Herren – og du vil la være å gjøre det! Hvis du på den annen side ønsker å gjøre noe som er godt, så frykt Herren – og du vil gjøre det! Så er da frykten for Herren både sterk og stor og herlig.

Derfor: Frykt Herren, så skal du leve for ham. Ja, alle som ikke bare frykter ham, men også holder hans bud, skal leve for Gud.”

”Herre,” avbrøt jeg, ”hvorfor sa du at det var de som holder fast på hans bud, som skal ’leve for Gud’?” ”Fordi,” svarte han, ”alle skapninger frykter Herren, men de holder ikke dermed hans bud. De som frykter ham og holder hans bud – de er det som får del i livet hos Gud. Men de som ikke holder hans bud, har heller ikke noe liv i seg.”

 

[Åttende bud]

 

38.Avhold deg fra det onde, ikke det gode

”Jeg sa,” fortsatte han, ”at det Gud har skapt, har to sider. Slik er det også med selvbeherskelsen. Det er noen ting man må avholde seg fra, andre ikke.” ”Herre,” sa jeg, ”fortell meg hva vi må holde oss borte fra og hva ikke!”

”Ja, hør: Det onde skal du avholde seg fra og ikke gjøre. Men det gode skal du ikke avholde deg fra; det skal du tvert om gjøre! Det er stor synd å vise ’selvbeherskelse’ så man unnlater å gjøre det gode, men det er en stor og rettferdig gjerning å vise selvbeherskelse så man lar være å gjøre det som er ondt. Kort sagt: Hold deg borte fra alt ondt, gjør det gode!”

”Hva slags onde gjerninger er det vi må holde oss borte fra?” ”Ekteskapsbrudd og hor, fyll og all elendighet det fører med seg, syndig overflod, sløseri med mat og luksus i pengeveien, selvros, overlegenhet og hovmot, løgn, sladder og hykleri, hevngjerrighet og all slags spott. Dette er det aller verste et menneske kan finne på å gjøre i livet. Det er altså disse gjerningene Guds tjener må holde seg borte fra. For den som ikke avholder seg fra dette, kan ikke leve for Gud.

Hør også hva som derav følger.” ”Herre,” avbrøt jeg, ”er det enda flere onde gjerninger?” ”Å ja da,” svarte han, ”det er mange ting en Guds tjener må avholde seg fra: Tyveri, løgn, ran, falskt vitnesbyrd, pengejag, ondt begjær, bedrageri, æresyke, skryt og mer av samme slag. Synes du ikke dette er onde ting?” ”Jo, og især for Guds tjenere.” ”Alt dette må den som tjener Gud, holde seg borte fra. Avhold deg da fra alt dette, så du kan få leve for Gud og bli oppskrevet sammen med dem som avholder seg fra slikt!

 

Gjør det gode

Og nå til det som du ikke skal avholde deg fra, men tvert om gjøre: Det gode – det skal du gjøre!” ”Herre,” ba jeg, ”vis meg også de gode gjerningers kraft, så jeg kan leve etter dem, stille meg i deres tjeneste og så bli frelst når jeg gjør dem.”

”Hør her,” sa han, ”dette er de gode gjerninger som du må gjøre og ikke avstå fra: Først og fremst tro, gudsfrykt, kjærlighet, samhold, rettskaffen tale, sannhet og tålmodighet. Noe bedre enn dette finnes ikke i menneskelivet. Den som gir akt på disse ting og ikke holder seg unna dem, han blir salig i sitt liv.

Hør dernest hva som følger av dette: Å forsørge enker, å ta seg av foreldreløse og nødlidende, å befri Guds tjenere når de er i nød, å være gjestfri – ja, ved gjestfrihet har man ofte anledning til å gjøre noe godt – å ikke sette seg opp mot noen, å være fredsæl, å akte seg selv lavere enn alle andre, å vise de eldre respekt, å leve rettskaffent, å ta vare på brorskapet, å tåle fornærmelser, å være tålmodig, å ikke bære på nag, å trøste dem som er nedfor, å ikke støte bort dem som har fått problemer med troen, men lede dem tilbake og gi dem nytt mot, å rettlede syndere, å vise hensyn mot dem som knuges av gjeld og fattigdom, og andre lignende ting. Synes du at dette er godt?” ”Ja, herre,” svarte jeg, ”hva kunne være bedre enn dette?” Han sa: ”Lev i disse gjerningene og hold deg ikke unna dem. Da skal du leve for Gud.

Hold dette bud! Dersom du gjør det gode og ikke avholder deg fra det, skal du leve for Gud. Ja, alle som gjør slik, skal leve for Gud. Og tilsvarende: Dersom du ikke gjør det onde, men avholder deg fra det, skal du leve for Gud. Ja, alle som gir akt på disse bud og følger dem, skal leve for Gud.

 

[Niende bud]

 

39.Tvil ikke

Han sa videre: ”Kast av deg ditt delte sinn! Tvil slett ikke på at du kan be Gud om hva som helst – som når du sier til deg selv: ’Hvordan kan jeg be og vente å få noe av Herren, jeg som har syndet så grovt mot ham?’ Tenk ikke slik, men vend deg av hele ditt hjerte til Herren og be tillitsfullt  til ham, så skal du få erfare hans store barmhjertighet. Han vil ikke la deg i stikken, men tvert om oppfylle din inderlige bønn. For Gud er ikke som menneskene som går og gjemmer på det onde. Nei, han bærer ikke nag, han har medlidenhet med sin skapning.

 

Tillitsfull bønn

Rens du derfor hjertet for all verdens tomhet og for alle de ting jeg nettopp har nevnt. Alt det du ber Herren om, skal du få; du skal ikke bli uten svar på noen bønn når du ber tillitsfullt til Herren. Men dersom tvilen sniker seg inn i hjertet ditt, får du ikke noe av det du ber om. For de som tviler på Gud, det er de som har et delt sinn, og de får ikke noe i det hele tatt av det de ber om. Men de som har en hel og full tro, ber om alt i tillit til Herren; og de får det, for de ber tillitsfullt og uten vakling. Et splittet menneske kan vanskelig bli frelst, med mindre det vender om. Rens da hjertet ditt for tvilen og kle deg i troen, for den er sterk. Stol på Gud; alt det du ber om, skal du få. Og om det trekker ut før du får det du har bedt Herren om, skal du ikke tvile fordi du ikke straks fikk bønnen oppfylt. Må du vente på bønnesvaret, er det sikkert fordi du blir satt på en prøve, eller på grunn av en synd du ikke er oppmerksom på. Hold derfor ikke opp med å be om det som ligger deg på hjertet, og du skal få det. Men dersom du går trett og ber halvhjertet, så skyld på deg selv og ikke på giveren.

 

Det delte sinn er djevelens verk

Se opp for dette med det delte sinn. Det er noe ondt og meningsløst; det river mange troende opp med rot, ja, selv slike som er virkelig grunnfestet i troen. Det delte sinns tvil er nemlig djevelens datter og volder Guds tjenere mye ondt. Derfor skal du forakte og overmanne tvilen ved hver anledning, og kle deg i den sterke og mektige troen. For troen lover alt, og den fullfører alt. Men tvilen mistror seg selv og mislykkes derfor i alt den tar seg fore. Du ser altså at troen kommer ovenfra, fra Herren, og har stor makt. Men tvilen er en jordisk ånd, som kommer fra djevelen og er uten makt.

Så still deg i tjeneste for troen som har makt, og hold deg borte fra tvilens avmakt! Da skal du leve for Gud. Ja, alle som er slik sinnet, skal leve for Gud.”

 

[Tiende bud]

 

40.Kast sorgen fra deg

Han fortsatte: ”Kast sorgen fra deg! For også den er en søster av tvilen og hissigheten.” ”Herre,” spurte jeg, ”på hvilken måte kan den kalles søsteren deres? Jeg synes at hissigheten er én ting, tvil noe annet, og sorg enda noe annet.”

”Du er virkelig uforstandig. Begriper du ikke at sorgen er den verste av alle ånder, at den er livsfarlig for Guds tjenere, at den mer enn noen andre ånder ødelegger mennesker og trenger ut den hellige ånden, - og på den annen side bringer den også frelse.”

”Ja, Herre, jeg er nok dum og forstår ikke disse lignelsene. For hvordan den kan trenge den ut og så igjen bringe frelse, det går over min forstand.”

”Hør her: Det finnes mennesker som aldri har stilt spørsmål om sannheten eller studert på det som har med Gud å gjøre, men bare hatt en enkel tro, mens de ellers er oppslukt av forretningssaker, rikdom, vennskapsbånd med ikke-troende og mye annen verdslig virksomhet. Mennesker som har en slik bakgrunn og er opptatt med slike ting, forstår ikke lignelsene om det som har med Gud å gjøre. Alt det de driver med, gjør dem blinde, ødelegger dem og etterlater dem som en åndelig brakkmark. Selv de beste vingårder blir ødelagt av tistler og ugress når de utsettes for vanskjøtsel. Slik går det også med de mennesker som er kommet til tro, men så kaster seg ut i de mange slags gjøremål som her er nevnt. De blir tankespredt og uten sinn og sans for rettferdigheten. Ja, selv når de lytter til det som har med Gud og sannheten å gjøre, er tankene deres opptatt med det de ellers driver med; de forstår ikke noe i det hele tatt.

Men de gudfryktige, som gransker for å lære mer om Gud og om sannheten, og som har hjertet vendt mot Herren, de begriper og forstår uten videre alt det som blir sagt til dem, for de frykter Herren. Der Herren bor, er det også stor forstand. Hold deg da til Herren, så skal du forstå og begripe alt.”

 

41.Tvil og hissighet fører til sorg

”Hør nå, du uforstandige menneske, hvordan sorgen trenger ut den hellige ånden – og på den annen side også bringer frelse: Når tvileren tar fatt på et arbeid og mislykkes i det på grunn av sitt delte sinn, siger denne sorgen inn over ham, bedrøver den hellige ånden og trenger ham ut. Og videre – hvis hissigheten får fotfeste hos et menneske av en eller annen grunn, og det blir voldsomt forbitret, så kommer igjen sorgen sigende inn i hjertet til den som lot sinnet løpe av med seg. Han blir bedrøvet over det han har gjort og omvender seg, for han har handlet ille. Det virker altså som om denne sorgen fører til frelse, for så vidt som han angret det onde han hadde gjort.

Begge deler gjør altså ånden sorg: Det delte sinn, fordi det ikke lyktes med sin gjerning, hissigheten, fordi den gjorde det som var ondt. Kast derfor sorgen fra deg og plag ikke den hellige ånden som bor i deg. Ellers kunne han påkalle Gud mot deg og forlate deg. For Guds ånd, som ble gitt til din kropp, tåler verken sorg eller trengsel.”

 

42.Kle deg i glede og la sorgen fare

”Kle deg i gleden! Den finner alltid nåde hos Gud og blir tatt vel imot. Derfor skal du riktig fråtse i den! For hver glad mann gjør gode gjerninger og tenker gode tanker og forakter sorgen. Men den sorgtunge mann handler alltid ille. For det første handler han ille fordi han gjør den hellige ånden sorg, den som ble gitt mennesket som en gledens ånd. Og når han gjør ånden sorg, begår han dernest en synd ved at han ikke ber og heller ikke lovpriser Herren. Bønnen fra et sørgmodig menneske makter jo aldri å stige opp til Guds alter.

”Hvorfor,” spurte jeg, ”stiger ikke den sørgmodiges bønn opp til alteret?” ”Fordi sorgen hans sitter fast i hjertet hans,” svarte han. ”Når bønnen er blandet med sorg, kan den ikke stige ren opp til alteret. For på samme måte som vinen ikke lenger har den samme gode smak når den blandes med eddik, er heller ikke bønnens kraft den samme når sorgen blir blandet sammen med den hellige ånden.

Rens deg derfor for dette sorgens onde! Da skal du leve for Gud. Ja, alle som kaster av seg sorgen og kler seg helt i gleden, skal leve for Gud.”

 

[Ellevte bud]

 

43.Falske profeter

Nå viste Hyrden meg noen mennesker som satt på en benk, og en annen som satt på en stol. Og han sa til meg: ”Ser du dem som sitter på benken?” ”Ja, herre,” svarte jeg. ”Det er de troende,” sa han, ”og han som sitter på stolen, er en falsk profet som holder på å skape forvirring i sinnet til Guds tjenere – vel å merke de som har et delt sinn, ikke de som er faste i troen. Disse tvilerne kommer til ham som til en spåmann og spør hva som skal hende dem. Og den falske profeten, som jo ikke har noen guddommelig åndskraft i seg, gir dem svar som han avpasser etter spørsmålene deres og etter det de i sin ondskap har lyst til å høre. Han fôrer dem med det de selv vil ha. Selv er han tom, og han gir tomme svar til tomme mennesker. Uansett spørsmål gir han et svar som passer til vedkommendes tomhet. Enkelte sannhetsord kommer han også med. For djevelen fyller ham med sin ånd for å se om han kan felle en av de rettferdige. Alle som er sterke i troen på Herren og har kledd seg i sannheten, lar være å holde seg til slike ånder; de skyr dem tvert imot. Men de som har et delt sinn og stadig skifter mening, lar seg spå som hedningene og fører en enda større syndeskyld over seg ved en slik avgudsdyrkelse. For den som spør en løgnprofet om en sak, er en avgudsdyrker. Han er tom på sannheten og uten forstand.

En ånd som er gitt av Gud, lar seg ikke utspørre, men taler alt av egen drift og med guddommelig makt, for den stammer ovenfra, fra guddomsåndens kraft. Men den ånd som lar seg utspørre, og taler slik folk har lyst til, er jordisk og lettferdig og har ingen kraft. Den har i det hele tatt ikke noe å si, med mindre den blir spurt.”

 

Ekte og falsk profeti

”Herre,” spurte jeg, ”hvordan skal man da vite hvem av dem som er en ekte profet og hvem som er en falsk?” ”Hør nå om begge slags profeter,” svarte han, ”og prøv den ekte og den falske profeten på det jeg her sier: Det er på hvordan han lever, du skal prøve den mann som har den guddommelige ånden.

Den som har fått ånden ovenfra, er først og fremst mild, rolig og ydmyk; han holder seg borte fra alt ondt og fra denne verdens tomme lyst; han plasserer seg lavere enn alle andre; han tier og svarer ingen som spør ham ut; heller ikke taler han i enerom. Den hellige ånden taler heller ikke når et menneske vil at han skal tale – nei, han taler bare når Gud vil at han skal gjøre det.

Når et menneske som har Guds ånd, kommer inn i en forsamling av rettferdige menn som tror på den guddommelige ånd, og denne menigheten vender seg til Gud i bønn, da hviler profetåndens engel over dette mennesket og fyller ham, og fylt av den hellige ånd taler han til forsamlingen slik som Herren vil. På denne måten vil guddomsånden gi seg til kjenne. Med så stor makt fra Herren er guddommens ånd utrustet.”

 

Den falske profet har en jordisk ånd

Han fortsatte: ”Nå skal du høre om den jordiske ånd som er tom og kraftløs, ja, direkte tåpelig!

For det første: Den mann som innbiller seg at han har ånden, setter seg selv høyt og vil gjerne ha første plass. Han opptrer straks freidig og pågående, og prater i vei. Han flotter seg på mange slags vis og hengir seg til mange andre tomme nytelser. Han tar betaling for å profetere; og får han ikke noe, blir det heller ingen profeti. –Kan vel en guddommelig ånd profetere mot betaling? Det går ikke an for en Guds profet å gjøre slikt, men den slags profeter har en ånd som er jordisk.

For det andre: En forsamling av rettferdige kommer han ikke så mye som i nærheten av; han skyr dem tvert imot. Men de tvilende og tomme holder han seg sammen med. Der sitter han i en krok og profeterer for dem, bedrar dem og snakker dem etter munnen med tomme ord. Nå, tomme er jo også de som får svarene. Når en tom tønne støter sammen med andre tomtønner, går den ikke i stykker; de rumler godt i lag! Men kommer han inn i en forsamling hvor det er fullt av rettferdige menn som har Guds ånd, og menigheten begynner å be, oppstår det en stor tomhet i det mennesket. Den jordiske ånd flykter fra ham i redsel, og selv mister han både mål og mæle; alt går fullstendig i stykker for ham.

Dersom du lagrer vin eller olje i kjelleren og plasserer en tom krukke blant de andre, og du siden kommer for å rydde kjelleren, så vil du finne denne krukken like tom som da du satte den der. Slik er det også med de tomme profeter når de kommer sammen med de rettferdiges ånder: De er og blir som da de kom.

Der har du levesettet til begge slags profeter. Sier så en mann at han er bærer av Ånden, skal du prøve ham på hva han gjør og hvordan han lever!

 

Den sanne profet har Guds ånd

som kommer fra himmelen

Men selv må du tro på den ånd som kommer fra Gud og er full av kraft! Ha ingen tiltro til den jordiske og tomme ånd. Den er uten kraft, for den kommer fra djevelen.

Hør en lignelse som jeg vil fortelle deg: Ta en stein, kast den mot himmelen og se om du klarer å nå dit opp. Eller ta en vannpumpe, send en stråle mot himmelen og se om du klarer å blåse et hull i himmelhvelvet.”

Jeg svarte: ”Herre, hvordan skulle det kunne la seg gjøre? Begge de tingene som du har nevnt, er jo umulig å utføre.” ”Ja,” sa han, ”likeså visst som du er ute av stand til å gjøre dette, er de jordiske ånder ute av stand til å utføre noe som helst! Fatter du nå den kraften som kommer fra det høye? –Haglet er bare en ganske liten kule, men å, hvor vondt det gjør når man får den i hodet! Eller ta vanndråpen som drypper fra taket og ned på bakken; den kan hule ut en stein.

Som du ser, det er store krefter i selv de minste ting som kommer ovenfra. Slik er det også med Guds ånd, som kommer ovenfra, full av kraft. Sett derfor all din lit til denne ånd, men hold deg unna den andre!”

 

[Tolvte bud]

 

44.Kast alt ondt begjær fra deg

Han sa: ”Kast alt ondt begjær fra deg, og kle deg i stedet i det gode og hellige begjær! For når du er kledd i dette begjæret, kommer du til å hate det onde begjæret og holde det i tømme slik du selv vil. For det onde begjæret er vilt og lar seg vanskelig temme. Det er helt forferdelig; og ved sin villskap kan det fullstendig ødelegge et menneske. Spesielt får det en fryktelig ødeleggende virkning hvis en Guds tjener gripes av det, og ikke tar til fornuften. Det ødelegger slike som ikke har kledd seg i det gode begjær, men er fullstendig oppslukt av denne verden; dem utleverer det til døden.”

”Herre,” spurte jeg, ”hva slags gjerninger er det dette begjæret fører til, som sender menneskene i døden? La meg få vite det, så jeg kan holde meg unna dem.” ”Hør,” svarte han, ”hvilke gjerninger det onde begjæret bruker for å volde Guds tjeneres død:

 

45.Kast alt ondt begjær fra deg

I særlig grad gjelder det begjæret etter en annens kone eller mann, begjæret etter rikdommens luksus med dens sløseri på all slags unødvendig mat og drikke, og begjæret etter andre overflødige og tøvete luksusvarer. For alt luksusforbruk er tåpelig og verdiløst for Guds tjenere. Å brenne av lyst etter disse tingene er av det onde for Guds tjenere og volder deres død. Dette onde begjæret er nemlig djevelens datter. Derfor må dere holde dere borte fra disse onde lyster! Bare på den måten kan dere leve for Gud. Men de som lar seg overmanne av dem og ikke gjør motstand mot dem, vil ugjenkallelig dø; for disse lystene bringer død.

 

Kle deg i det gode begjær

Du skal kle deg i begjæret etter å gjøre det som er rett, væpne deg med frykten for Herren og gjøre motstand mot dem. For gudsfrykten bor i det gode begjær. Dersom nå det onde begjæret ser at du er bevæpnet med gudsfrykten og står det imot, kommer det til å flykte langt av gårde og ikke mer vise seg for deg av frykt for våpnene dine. Når då kampen mot det er kronet med seier, skal du gå til det rettferdige begjær, overgi det seiersprisen du fikk, og stille deg i dets tjeneste slik det vil. Hvis du går i det gode begjærs tjeneste og bøyer deg for det, kan du herske over det onde begjæret og underkaste det din egen vilje.”

 

46.

”Herre,” sa jeg, ”jeg skulle gjerne visst hvordan jeg må handle for å tjene det gode begjær.” ”Hør,” svarte han: ”Gjør rett, legg vinn på god livsførsel, vær sann, frykt Herren, lev troen, vis tålsomhet – alle slike gode ting. Gjør du dette, blir du en Guds tjener som er til hans behag, og du får leve for ham. Ja, hver den som går i det gode begjærs tjeneste, skal leve for Gud.”

 

Sluttord til budene

Dermed var Hyrden ferdig med de tolv budene. Han la til: ”Her har du budene. Lev nå etter dem, og forman dem som hører dem, så deres omvendelse kan forbli ren resten av deres levedager. Skjøtt samvittighetsfullt denne tjenesten som jeg gir deg; da skal du utrette mye. For du kommer til å møte takknemlighet hos de som vil omvende seg. De skal adlyde dine ord, for jeg vil være med deg og få dem til å adlyde deg.”

Jeg sa: ”Herre, disse budene er store og gode og herlige, og de kan glede det menneske som er i stand til å holde dem. Men jeg vet ikke om disse budene kan holdes av noe menneske, for de er svært harde.”

Han svarte: ”Hvis du bestemmer deg for at de kan holdes, vil du også lett kunne holde dem, og de vil ikke virke harde. Men har først den tanke fått rom hos deg at de ikke kan holdes av noe menneske, så klarer du heller ikke å holde dem. Men i så fall sier jeg deg: Dersom du ikke holder dem, ja, direkte forsømmer dem, så kommer verken du eller barna dine eller familien din til å bli frelst, ettersom du jo selv har felt dommen over deg ved å hevde at disse budene ikke vil kunne holdes av noe menneske.”

 

47.

Og dette sa han til meg med en så voldsom vrede at jeg kom helt ut av fatning og ble svært redd ham. Utseendet hans ble så forandret at ikke noe menneske kunne holde ut hans vrede.

 

Med Herren i hjertet klarer du alt

Men da han fikk se hvor aldeles forskremt og forvirret jeg var, gikk han over til å tale mer mildt og oppmuntrende: ”Så dum og uforstandig og tvilende du er,” sa han, ”skjønner du ikke hvor stor og sterk og underfull Guds herlighet er? Var det ikke for menneskets skyld han skapte verden? La han ikke hele skaperverket under mennesket og ga det all makt til å herske over alt som er under himmelen? Når nå mennesket er herre over alt det Gud har skapt, og har makt over alle ting, skulle det ikke så også kunne makte disse budene? Jo så menn, det menneske som har Herren i sitt hjerte, kan bli herre over alt, også over alle disse budene.

De derimot som bare har Herren på leppene, men har forherdet sitt hjerte og er langt borte fra Herren, for dem er disse budene harde og vanskelige å holde. Slipp derfor Herren inn i hjertet, dere som er tomme og overfladiske i troen. Da skal dere erfare at intet er lettere enn disse bud, intet er søtere eller mildere.

Vend om, dere som følger djevelens bud; de er tunge og beske, brutale og ryggesløse. Frykt ikke djevelen, for han har ingen makt over dere. Jeg, omvendelsens engel, skal jo være hos dere, og jeg er hans overmann. Djevelen kan bare skremme; den frykten han skaper, har ingen vekt. Vær derfor ikke redd ham, så skal han flykte fra dere.

 

48.Stå djevelen imot

Jeg sa til ham: ”Herre, hør enda litt på meg.” ”Si det du ønsker,” svarte han. ”Herre,” sa jeg, ”mennesket vil nok gjerne holde Guds bud. Det finnes ikke noen som ikke ber til Herren om å få styrke til å holde hans bud og lyde dem. Men djevelen er hard og underkuer dem.” ”Nei,” sa han, ”han kan ikke underkue de Guds tjenere som helhjertet setter sitt håp til Gud. Djevelen kan nok kjempe mot dem, men han kan ikke kjempe dem ned. Hvis dere da står ham imot, beseirer dere ham, og han må flykte fra dere med skam. Men tomme mennesker frykter djevelen som om han hadde noen makt.

Det er som når en mann fyller opp et større antall krukker med god vin, og et par av krukkene blir stående nærmest tomme. Når han så kommer for å se på vinen, bryr han seg ikke om de fulle krukkene, for de vet han er fulle. Men han undersøker de halvtomme, for han er redd for at de kan være blitt sure. I en halvtom krukke vil jo vinen fort bli sur og miste sin gode smak. Slik kommer også djevelen til alle Guds tjenere for å sette dem på prøve. De som er fylt av troen, gjør kraftig motstand mot ham, og siden de ikke har noe rom hvor han kan komme seg inn, forlater han dem. Så kommer han til dem som er tomme i sitt indre. Der er det plass til ham; han flytter inn og gjør som han vil med dem, og de blir hans treller.”

49.Frykt Gud og hold hans bud

”Jeg, omvendelsens engel, sier dere: Frykt ikke djevelen! Jeg ble sendt for å være hos dere som vender om av hele deres hjerte, og for å styrke dere i troen. Fatt tro til Gud, dere som har gitt opp håpet om å berge livet, som stadig har plusset på nye synder og gjort livet til en byrde! Tro at dersom dere vender om til Herren av hele deres hjerte, gjør hva rett er resten av deres levedager, og tjener ham oppriktig etter hans vilje, så skal han gi legedom for deres tidligere synder, og dere skal få kraft til å bli herre over djevelens gjerninger. Vær ikke redd for djevelens trusler! Det er ikke mer kraft i dem enn i senene på et lik!

Hør derfor på meg, og frykt ham som har all makt, både til å frelse og til å ødelegge! Hold disse bud, så skal dere leve for Gud.”

Da sa jeg til ham: ”Nå har jeg fått styrke til å leve etter alle Herrens forskrifter, for du er med meg. Jeg vet at du vil knuse all djevelens makt, og vi skal bli herre over ham og vinne seier mot alle hans gjerninger. Og jeg håper, herre, at jeg skal makte å holde disse budene som du har gitt, når Herren gir meg styrken til det.” ”Du kommer til å holde dem,” svarte han, ”dersom ditt hjerte i renhet vender seg til Herren. Ja, også alle andre som renser sine hjerter for denne verdens tomme lyster, kommer til å holde dem, og de skal leve for Gud.”

 

 

Lignelsene som han fortalte meg (Kap 50-114)

 

[Første lignelse]

 

50.De to byer: Kristne er utlendinger i verden

Han sa til meg: ”Dere vet at som Guds tjenere bor dere i et fremmed land. For deres by er langt borte fra denne by. Men dersom dere kjenner byen hvor dere skal by, hvorfor anskaffer dere da her både jorder og kostbare innretninger og hus og overflødige boliger? Den som anskaffer seg slike ting her i denne by, kan ikke vende tilbake til sin egen by. Du tåpelige og tvesinnede stakkars menneske, skjønner du ikke at alt dette er fremmed gods og står under en annens makt? Herren over denne byen vil si til deg: Jeg vil ikke at du skal bo i min by. Dra ut av den, for du vil ikke leve etter mine lover! Når du eier jorder og boliger og mye annen eiendom, og så blir drevet bort av ham, hva vil du da gjøre med din jord og ditt hus og det andre som du har anskaffet deg? For med rette vil herren over dette land si til deg: ’Du må enten leve etter mine lover eller dra bort fra mitt land!’ Hva vil du da gjøre? Du er jo forpliktet på en lov i din egen by! Vil du helt og holdent fornekte din egen lov på grunn av dine landeiendommer og det du ellers eier, og så innrette deg etter denne bys lov? Pass deg så det ikke blir til skade for deg at du fornekter din egen lov! For hvis du da vil vende tilbake til din egen by, vil du slett ikke bli mottatt, for du har fornektet din egen bys lov og blir derfor stengt ute fra den.

Merk deg altså dette: Skaff deg ikke mer enn det som er nødvendig og tilstrekkelig, som om du bor i et fremmed land! Vær beredt, slik at du, når herren over denne by vil fordrive deg fordi du setter deg opp mot hans lov, kan dra ut fra hans by og komme til din egen by og der kan leve etter din egen lov med glede og uten tap og skade.

Pass derfor på, dere som tjener Herren og har ham i hjertet: Gjør Guds gjerninger og husk på hans bud og de løfter han har gitt. Stol på ham; han vil oppfylle sine løfter dersom hans bud blir overholdt.

Kjøp derfor sjeler i nød i stedet for jorder, enhver slik han er i stand til. Dra omsorg for enker og foreldreløse, og forakt dem ikke! Det er den slags jordeiendom og hus dere bør investere rikdommen deres og alle eiendelene deres i, for det er disse dere har fått overdratt fra Gud.

For Herren har gjort dere rike for at dere skal fullføre slike tjenestegjerninger for ham. Det er mye bedre å kjøpe slike jordeiendommer og tomter og hus, som du vil finne igjen i din egen by, når du skal flytte til den. Dette er en vakker og hellig rikdom, som ikke bringer sorg og engstelse, men glede. Lev derfor ikke i overflod slik som hedningene, for det er ikke til gagn for dere som er Guds tjenere.

Men lev i overflod på deres egen måte. Den kan dere glede dere over. Driv ikke med falskmynteri og rør ikke det som tilhører andre og begjær det ikke heller; for det er en ond gjerning å begjære det som hører andre til. Gjør du din egen gjerning, så skal du bli frelst!”

 

[Andre lignelse]

 

51.Almetreet og vinranken: Om fattig og rik

På en tur ute på landet fikk jeg se en alm og en vinranke. Mens jeg tenkte på disse trærne og fruktene deres, viste Herren seg for meg og sa: ”Hva grubler du på når du ser almen og vinranken?” Jeg svarte: ”Jeg tenker på at de er så godt tilpasset hverandre.”

”Ja, disse to trærne,” sa han, ” er et bilde på Guds tjenere.” ”Jeg skulle gjerne vite hva disse to trærne som du nevner, er et bilde på,” sa jeg. ”Ser du almen og vinranken,” sa han. ”Ja, herre,” svarte jeg.

Han sa: ”Denne vinranken bærer frukt, mens almen er et tre uten frukt. Men dersom denne vinranken ikke får slynge seg opp langs almen, kan de ikke bære mye frukt. Da blir den liggende utover jorden. Frukten den bærer, vil råtne hvis den ikke får henge på almen. Men når vinranken får klatre opp langs almen, bærer den frukt både ut fra seg selv og ut fra almen. Da skjønner du at også almen gir mye frukt, ikke noe mindre enn vinranken, men heller mer.”

”Hvordan kan du si at den bærer mer, herre?” sa jeg. Han sa: ”Fordi vinranken gir mye og god frukt når den får henge på almen, men når den ligger på bakken, bærer den lite og dårlig frukt. Dette er et bilde på Guds tjenere, på den fattige og den rike.”

”Hvordan det, herre?” sa jeg. ”Forklar det for meg.” ”Hør,” sa han: ”Den rike har penger, men er fattig i sitt forhold til Herren. Han er opptatt av sin egen rikdom og har liten tid til bønn og takksigelse til Herren, og hans bønn blir svak, kort og kraftløs. Men når den rike støtter seg til den fattige og gir ham det han trenger, da tror han at det han gjør mot den fattige, kan få sin lønn hos Gud. For den fattige er rik i sin bønn og takksigelse, og hans bønn har stor kraft hos Gud. Derfor hjelper den rike den fattige i alle ting uten å nøle. Men den fattige som slik blir forsørget av den rike, vil med takk til Gud gå i forbønn for giveren. Den rike vil da bli enda ivrigere for at den fattige ikke skal mangle noe så lenge han lever, for han vet at den fattiges bønn er rik og velbehagelig for Gud.

Begge utfører altså gjerninger sammen: Den fattige virker ved sin bønn. Den er hans rikdom som han har fått fra Herren, og den gir han tilbake til Herren som har gitt ham den. På samme måte byr den rike uten å nøle fram sin rikdom, som han har fått fra Herren, til den fattige. Også dette er en stor og Gud velbehagelig gjerning, for da omgås han sin rikdom med forstand, og bruker Herrens gaver til å sørge for den fattige. Slik fullfører han sin tjeneste på rett måte.

For mennesker ser det ut til at almen ikke bærer frukt; for de vet ikke og tenker ikke over at almen nærer vinranken av sin saft, når det kommer tørke. Når vinranken slik får vann uavbrutt, bærer den dobbelt frukt, både for seg selv og for almen. Slik utfyller de fattige de rikes rikdom ved å gå i forbønn for dem til Herren, og de rike på sin side oppfyller de fattiges bønn ved å gi dem det de mangler.

Slik blir de begge delaktig i den gode handling. De som gjør dette, vil ikke bli forlatt av Gud, men blir innskrevet i de levendes bøker.

Salige er de som har mye og forstår at deres rikdom kommer fra Herren. For den som forstår dette, er også i stand til å gi god hjelp til andre.

 

[Tredje lignelse]

 

52.Trærne uten løv: Rettferdige

og syndere i denne verden

Han viste meg mange trær som ikke hadde løv. Jeg syntes de så helt visne ut og alle var like. Han sa til meg: ”Ser du disse trærne?” ”Ja, herre,” sa jeg, ”og jeg ser at de alle er like og visne.” Da svarte han og sa til meg: ”Disse trærne som du ser, er de som bor i denne verden.” Men hvorfor ser de alle like og visne ut?” spurte jeg. Han svarte: ”I denne verden er det ikke åpenbart hvem som er rettferdige eller syndere; de ser like ut. Denne verden er nemlig en vinter for de rettferdige, og de kan ikke sees når de bor sammen med synderne.

For likesom alle trærne er like om vinteren når de har mistet løvet, så en ikke kan se hvilke som er visne og hvilke som er levende, slik kan en heller ikke i denne verden se hvem som er rettferdige og hvem som er syndere. Alle er like.”

[Fjerde lignelse]

 

53.De spirende og visne trær:

Rettferdige og syndere avsløres

Han viste meg igjen mange trær; noen skjøt friske skudd, mens andre var visne. Han sa til meg: ”Ser du disse trærne?” ”Ja,” svarte jeg, ”jeg ser at noen spirer og at andre er visne.”

Han sa: ”Disse trærne som spirer, er de rettferdige som skal få bo i den kommende verden. For den kommende verden er sommer for de rettferdige, men den er vinter for synderne. Men når Herrens barmhjertighet stråler fram, da skal de som tjente Gud, bli åpenbart, ja, alle skal tre synlig fram. For likesom fruktene av ethvert treslag trer synlig fram om sommeren, så man kan se hva slags det er, slik skal også de rettferdiges frukter bli åpenbare i den kommende verden så man kan kjenne dem alle igjen når de utfolder sin blomsterprakt.

Men hedningene og synderne, som du så som visne trær, de skal også vise seg som visne og ufruktbare i den kommende verden. De skal brennes opp som ved og slik avsløres, fordi deres ferd var ond mens de levde. Synderne skal brennes fordi de syndet og ikke vendte om. Hedningene skal brennes, fordi de ikke kjente ham som skapte dem.

Derfor må du bære frukt, så din frukt kan bli erkjent når den sommeren kommer. Hold deg unna stor geskjeftighet så du ikke faller i synd. For de som er opptatt med mange ting, gjør også mange synder. For de blir stadig opptatt med sine mange gjøremål og kan ikke tjene ham som er deres Herre. Men hvordan kan en slik be Herren om noe og få det, når han ikke vil tjene Herren? De som tjener ham, skal også få det de ber om. Men de som ikke tjener Herren, vil heller ikke få noe.

Men dersom noen samler seg om ett gjøremål, kan han også tjene Herren. For hans sinn vil ikke vendes bort fra Herren til undergang for ham, men han vil tjene ham med et rent sinn. Dersom du gjør dette, kan du bære frukt for den kommende verden. Den som gjør slik, vil bære frukt.”

[Femte lignelse]

 

54.Hvilken faste er til behag for Herren?

En gang mens jeg fastet, satt jeg på et fjell og takket Herren for alt han hadde gjort mot meg. Da så jeg Hyrden sitte ved siden av meg, og han sa: ”Hvorfor har du kommet hit så tidlig på morgenen?” ”Herre, det er fordi jeg står på vakt,” svarte jeg. ”Hva betyr det at du står på vakt?” spurte han. ”Jeg faster, herre,” svarte jeg. ”Hvilken faste er det dere holder?” spurte han. ”Jeg faster slik som jeg er vant til det, herre,” svarte jeg.

”Dere forstår visst ikke at det å faste for Herren ikke er den slags unyttige faste som dere holder for ham,” sa han. ”Hvordan kan du si det?” spurte jeg. ”Jeg skal si deg det,” sa han, ”at denne fasten som dere tror dere holder, ikke er min faste. Men jeg vil lære deg hva som er den fullstendige faste som er til behag for Herren. Hør nå etter:

Gud ønsker ikke en slik meningsløs faste, for når du faster slik for Gud, utretter du ikke noe for rettferdigheten. Men hold faste for Gud på følgende måte: Gjør ikke noe ondt i ditt liv, men tjen Gud med et rent hjerte. Hold hans bud og vandre i hans forskrifter og la ikke noe ondt begjær få komme opp i ditt hjerte. Ha den tro til Gud at når du gjør dette og frykter ham og holder deg borte fra alt ondt, skal du få leve for Gud. Dersom du gjør dette, holder du en stor faste som er til behag for Gud.”

 

55.Lignelsen om vingården

og den trofaste tjeneren

”Hør nå denne lignelsen som jeg vil fortelle deg om fasten. En mann hadde en landeiendom og mange tjenere. På en del av jorden plantet han en vingård. Så valgte han ut en trofast tjener som han likte godt og holdt høyt i ære, kalte ham til seg og sa til ham: ’Overta denne vingården som jeg har plantet og reis et gjerde rundt den, til jeg kommer tilbake. Noe mer trenger du ikke å gjøre med vingården. Følg bare denne ordren min, så vil jeg gi deg friheten.’ Så reiste tjenerens herre til utlandet.

Da han var dratt, tok tjeneren og reiste gjerdet rundt vingården. Men da han hadde gjort ferdig gjerdet rundt vingården, så han at vingården var full av ugress. Da tenkte han med seg selv: Jeg har nå utført min herres ordre, nå vil jeg i tillegg spa opp jorden i vingården, for når den er spadd opp, vil den bli bedre, og den vil gi mer frukt når den ikke har ugress som ellers ville kvele den. Så tok han og spadde opp vingården og luket vekk alt ugresset som var i den. Og vingården ble meget fin og frodig, uten noe ugress som kunne kvele den.

Etter en tid kom tjenerens og godsets eier tilbake og gikk inn i vingården. Han så at det var satt opp et pent gjerde rundt vingården og at den dertil var spadd opp og luket fri for alt ugress og at vinrankene var frodige. Da ble han svært glad over det tjeneren hadde gjort.

Så kalte han til seg sin elskede sønn, som var hans arving, og sine venner, som var hans rådgivere. Han fortalte dem hva han hadde gitt sin tjener ordre om og hva han hadde sett var gjort. Og disse lykkeønsket tjeneren med den attest som herren gav ham. Han sa til dem: ’Jeg lovet denne tjeneren friheten, dersom han utførte den ordre jeg gav ham. Han har utført den, og han har dertil gjort en god innsats for vingården som jeg er svært glad for. Som belønning for denne innsatsen han har gjort, vil jeg gjøre ham til medarving med min sønn, fordi han, da han fikk en god tanke, ikke skjøv den til side, men gjennomførte den.’

Eierens sønn var enig i denne planen om at tjeneren skulle bli medarving sammen med ham.

Noen få dager senere holdt eieren fest og sendte tjeneren mye mat fra festen. Tjeneren tok imot maten som herren sendte ham og la til side det han selv trengte og delte det andre ut til sine medtjenere.

Da medtjenerne fikk maten, ble de glade og begynte å be for ham at han måtte finne enda større velvilje hos husbonden, siden han hadde behandlet dem slik.

Da herren fikk høre om alt som var skjedd, ble han igjen svært glad over hans oppførsel. Han kalte sine venner og sin sønn sammen igjen og fortalte dem om tjenerens oppførsel da han fikk maten, og de ble enda mer enige i planen om å gjøre tjeneren til medarving sammen med hans sønn.”

 

56.Oppfordring til rett faste

Jeg sa: ”Herre, jeg skjønner ikke meningen med disse lignelsene, og kan heller ikke forstå dem, uten at du forklarer meg dem.” ”Jeg vil forklare deg alt,” sa han, ”og alt jeg vil si deg, skal jeg vise deg meningen med.

Hold Herrens bud, så vil du være til behag for Gud og bli innskrevet blant dem som har holdt hans bud. Men dersom du gjør noe godt som går ut over Guds bud, da skaffer du deg en enda større herlighet og blir mer æret av Gud enn du ellers ville blitt. Dersom du altså i tillegg til å holde Guds bud også gjør slike tjenester, vil du bli lykkelig og glad, såfremt du utfører dem slik jeg har gitt påbud om.”

Jeg sa til ham: ”Herre, jeg vil gjøre det som du befaler meg. For jeg vet at du er med meg.” ”Ja, jeg vil være med deg,” sa han, ”fordi du er så ivrig etter å gjøre det gode, og jeg vil være med alle som har en slik iver. Denne fasten er meget gagnlig, så sant du samtidig holder Herrens bud. Denne faste som du er med på å holde, skal du praktisere på følgende måte:

Først og fremst: Hold deg unna ethvert ondt ord, og pass deg for alt ondt begjær og rens ditt hjerte fra all tomhet i denne verden. Dersom du holder dette, vil en slik faste bli fullkommen. Slik skal du gjøre: Når du har fullført det som står skrevet, skal du på den dagen du faster, ikke smake noe annet enn brød og vann. Regn så ut verdien av det du ellers ville ha spist på den dagen og gi det til en enke, en foreldreløs eller en nødlidende. Du skal være beskjeden på en slik måte at en annen kan få noe ved din beskjedenhet og mette sin sjel og be for deg til Herren.

Dersom du fullfører fasten på denne måten som jeg har befalt deg, skal ditt offer bli til Guds behag, og denne fasten skal bli godskrevet deg. Den tjeneste som utføres slik er god og gledelig og til Guds behag. Slik skal du faste sammen med dine barn og hele ditt hus, og når du overholder dette, blir du salig. Og alle som hører om det og holder det, skal bli salige, og alt de ber Herren om, skal de få.”

 

57.Hermas ber om forklaring av lignelsen

Jeg ba ham nå inntrengende at han måtte forklare meg lignelsen om landeiendommen, husbonden, vingården og tjeneren som satte opp gjerde rundt vingården, samt om gjerdet, ugresset som ble luket ut av vingården, sønnen og vennene som var rådgivere. For jeg skjønte at alt dette var en lignelse.

Da svarte han meg og sa: ”Du er nå svært så pågående til å spørre. Du behøver ikke å spørre om noe i det hele tatt, for dersom det er nødvendig å forklare deg noe, vil det bli gjort.”

Jeg sa til ham: ”Herre, alt det du viser meg og ikke forklarer, vil jeg ha sett til ingen nytte, for jeg vil ikke forstå hva det betyr. På samme måte vil jeg høre på deg uten å ha nytte av det dersom du forteller meg lignelser og ikke forklarer dem.”

Han tok igjen til orde og sa til meg: ”Enhver som er en Guds tjener og har Herren i sitt hjerte, kan be ham om forstand og han vil få det. Da vil han kunne forstå enhver lignelse, og Herrens ord, som tales i lignelser, vil bli forståelig for ham. Men de som er svake og dovne i sitt bønneliv, de vil også nøle med å be Herren om noe. Herren er overmåte barmhjertig og gir uavbrutt til alle som ber ham om noe. Men du som har fått kraft fra den hellige engel og som har mottatt en slik kraft fra ham til å be og som ikke er doven, hvorfor ber ikke du Herren om innsikt, så du kan få det fra ham?”

Jeg sa til ham: ”Herre, når jeg har deg hos meg, må jeg nødvendigvis be deg og spørre deg, for du viser meg alle ting og taler med meg. Men hvis jeg hadde sett eller hørt noe uten deg, ville jeg ha bedt Herren om at det måtte bli åpenbart for meg.”

 

58.Lignelsen om vingården og

den trofaste tjeneren forklares

”Jeg sa deg nettopp at du er utspekulert og pågående til å spørre om forklaring på lignelsene,” sa han. ”Men ettersom du er så utholdende, skal jeg forklare deg lignelsen om landeiendommen og alt det som fulgte med den, så du kan gjøre disse tingene kjent for alle. Hør nå etter og forstå det: Landeiendommen er denne verden. Godseieren er han som har skapt alt og gjort det i stand og gitt det kraft. [Sønnen er Den Hellige Ånd.] Tjeneren er Guds sønn. Vinrankene er dette folk som han selv har plantet. Gjerdene er Herrens hellige engler som verner hans folk. Ugresset som ble luket ut av vingården, er Guds tjeneres synder. Maten som han sendte fra festmåltidet, er budene som han gav sitt folk ved sin Sønn. Vennene og rådgiverne er de hellige engler som ble skapt først. Eierens utenlandsreise er den tiden som gjenstår til hans komme.”

Jeg sa til ham: ”Herre, alt dette er stort og underfullt og herlig. Jeg kunne vel ikke ha forstått det? Heller ikke noe annet menneske kan forstå dette, selv om han er meget vis. Fortsett og forklar meg det jeg vil spørre om.” ”Si hva du vil,” sa han. Jeg sa: ”Hvorfor, herre, blir Guds sønn i lignelsen fremstilt som en tjener?”

 

59.

”Hør,” sa han. ”Guds Sønn har ikke fått skikkelse av en tjener, men har stor makt og herrevelde.” ”Hvordan det, herre?” spurte jeg, ”det skjønner jeg ikke.” ”For Gud plantet vingården – det vil si at han skapte dette folk – og han overga det til sin Sønn. Og Sønnen satte englene over dem til å bevare dem. Og han renset dem for deres synder ved mye slit og strev. For ingen vingård spas opp uten strev og møye. Og etter å ha renset folket for deres synder viste han dem livets vei ved å gi dem loven, som han hadde fått fra sin far. [Slik ser du at han er herre for sitt folk fordi han har fått all makt fra sin far.]

Og hør nå hvorfor Herren rådslo med sin sønn og de herlige engler når det gjaldt tjenerens arverett:

Gud lot Den Hellige Ånd, som eksisterte tidligere og tok del i skapelsen av alt det skapte, ta bolig i det menneske han selv ville. Dette menneske som Den Hellige Ånd bodde i, gjorde en god tjeneste for Ånden ved å vandre i hellighet og renhet, uten på noen måte å tilsmusse Ånden. Da det nå hadde ført en rett og ren vandel og strevet og arbeidet sammen med Ånden i alle ting og gjort det med mot og kraft, ble det utvalgt til å bli sidestilt med Den Hellige Ånd. For dette menneskes oppførsel var han fornøyd med, fordi det ikke gjorde seg uren på jorden mens det hadde Den Hellige Ånd. Derfor tok han Sønnen og de herlige engler med på råd, slik at også dette menneske, som hadde tjent Ånden på en uklanderlig måte, skulle ha et sted å slå seg ned og ikke se ut til å miste lønnen for sin slavetjeneste. For ethvert menneske som Den Hellige Ånd har tatt bolig i og som blir funnet rent og utilsølet, skal få sin lønn. Nå har du fått forklaringen også på denne lignelsen.”

 

60.Sluttformaning: Bevar legemet rent!

”Jeg er glad for å høre denne forklaringen, herre,” sa jeg. ”Hør nå,” sa han, ”bevar ditt legeme rent og utilsølet, slik at den Ånd som bor i deg kan gi det godt vitnesbyrd og ditt legeme kan bli rettferdiggjort. Se til at ikke den tanke kommer opp i ditt hjerte at denne kroppen din er forgjengelig, så du ikke misbruker den til å tilsøles. For hvis du skitner til ditt legeme, tilsøler du også Den Hellige Ånd, og dersom du skitner til legemet, får du ikke leve.”

”Men herre,” sa jeg, ”hvis det nå tidligere rådde uvitenhet om dette, før man hørte om det, hvordan kan et menneske bli frelst dersom det har tilsølet sitt legeme?” Han sa: ”Gud alene kan gi helbredelse for de tidligere uvitenhetssynder, for han har all makt, men vilkåret er at du for fremtiden verken tilsøler legemet eller ånden. For begge hører sammen, og den ene kan ikke tilsøles uten den andre. Bevar altså begge rene, så skal du få leve for Gud.”

 

[Sjette lignelse]

 

61.Saueflokken og de to gjeterne:

Om å leve i luksus og vellyst

Jeg satt i mitt hus og lovpriste Herren for alt det jeg hadde sett, og tenkte over hvor gode, mektige, gledegivende og herlige budene var, de som kan frelse et menneskes sjel. Da sa jeg til meg selv: ”Salig er jeg om jeg vandrer etter disse budene. Enhver som vandrer etter dem, vil bli salig.”

Mens jeg sa dette til meg selv, så jeg plutselig at han satt ved siden av meg, og han sa: ”Hvorfor tviler du på de bud som jeg gir deg? De er gode. Vær ikke delt i ditt sinn, men kle deg i troen på Herren og vandre i dem, for jeg vil gi deg kraft ved dem.

Disse budene er til gagn for dem som vil vende om, men dersom de ikke vil vandre i dem, er omvendelsen forgjeves. Dere som vender om må derfor legge bort denne verdens ondskap, som ødelegger dere. Hvis dere kler dere i alt som er rett og godt, vil dere kunne holde disse budene og ikke gjøre enda flere synder. Vandre derfor i disse mine bud, og dere skal leve for Gud. Alt dette har jeg sagt til dere.”

Og etter at han hadde sagt meg dette, sa han: ”La oss gå ut på marken, så skal jeg vise deg sauegjeterne!” ”Ja, la oss gå, herre,” svarte jeg. Vi kom til en slette, og han viste meg en ung gjeter som var kledd i gule klær. Han gjette en meget stor saueflokk, og disse sauene så ut til å leve i overflod og ha glade dager og sprang lekne hit og dit. Og gjeteren var svært tilfreds med sin saueflokk. Ansiktet hans strålte av fryd der han sprang rundt blant sauene. [Jeg så også andre sauer, men de holdt seg på ett sted og sprang ikke omkring.]

 

62.Gjeteren for luksus og bedrag

Da sa han til meg: ”Ser du denne gjeteren?” ”Ja, herre,” svarte jeg. ”Han er engelen for luksus og bedrag,” sa han. ”Han forderver Guds tjeneres sjeler og leder dem bort fra sannheten og bedrar dem ved de onde lyster som ødelegger dem. For de glemmer den levende Guds bud og vandrer bare i bedrag og tom luksus og forderves av denne engelen. For noen ender det med ’død’, for andre med ’forderv’. Jeg sa til ham: ”Herre, jeg skjønner ikke hva det betyr at noe er til ’død’ og annet er til ’forderv’.” ”Hør nå,” sa han. ”Disse sauene som du så springe rundt i lystige sprett, det er de mennesker som har skilt seg fra Gud for alltid og som har hengitt seg til denne verdens lyster og begjær. For slike finnes det ingen omvendelse til livet, for i tillegg til sine synder har disse også spottet Guds navn. Deres lodd er døden. Men de sauene som ikke sprang rundt, men som beitet på ett sted, disse er de mennesker som nok har hengitt seg til luksus og bedrag, men de har ikke spottet Herren. Disse er altså blitt fordervet bort fra sannheten. For dem er det ennå håp om omvendelse, så de kan få del i livet. ’Fordervet’ har altså håp om en viss fornyelse, men ’døden’ innebærer evig fortapelse.”

 

Straffe - gjeteren

Jeg gikk et lite stykke videre, og han viste meg en stor gjeter som så riktig råbarket ut, kledd i hvitt geiteskinn, med skreppe over skulderen og med en grov knortekjepp og en stor svepe i hånden. Han hadde et olmt blikk, så jeg ble redd bare han så på meg. Denne gjeteren tok imot sauene fra den unge gjeteren, de som hadde levet i overflod og hatt glade dager, men som ikke hadde sprunget omkring, og han drev dem til en ulendt skråning full av torner og tistler, så sauene ikke klarte å komme seg løs, men hektet seg fast i dem. Revet og stukket av torn og tistel prøvde de nå å beite, men led mye ondt, for han slo dem og drev dem hit og dit uten å gi dem hvile, så disse sauene fikk aldri være i fred.

 

63.

Da jeg så at de ble slått og plaget på den måten, syntes jeg synd på dem, fordi de ble pint slik og aldri fikk ro. Da sa jeg til Hyrden som jeg samtalte med: ”Herre, hvem er denne gjeteren som er så ubarmhjertig og ond og helt uten medlidenhet med disse sauene?” ”Han er straffens engel,” sa han. ”Han er en av de rettferdige engler, men han er satt til å straffe. Han tar imot dem som kommer på avveier bort fra Gud og som har vandret etter sine lyster og denne verdens bedrag, og han straffer dem, slik de fortjener det, med mange slags strenge straffer.”

 

Straffene forklares

”Herre, jeg skulle gjerne vite hva disse forskjellige straffer består i,” sa jeg. ”Hør nå om de mange slags straffer og plager,” sa han. ”Plagene gis i dette liv. Noen straffes med tap, andre med nød, noen med mange slags sykdommer, andre med all slags uro, andre igjen plages av uverdige og må tåle mye annet. Mange har vært vankelmodige i sine beslutninger og gått i gang med mange ting, men ikke noe lykkes for dem. De sier at de har vært uheldige med tiltakene sine, og den tanke kommer ikke opp i deres hjerter at de har gjort onde gjerninger, men de legger skylden på Herren. Men når de har lidt allslags trengsel, da blir de overgitt til meg for å få en god oppdragelse og styrkes i troen på Herren. Resten av sine levedager tjener de så Herren med et rent hjerte. Når de vender om, må de i sitt hjerte tenke på de onde gjerninger de har gjort, og så gir de Gud æren, idet de sier at han er en rettferdig dommer og at de har lidt med rette, hver etter det han har gjort. For fremtiden tjener de så Herren med et rent hjerte og lykkes i alt de gjør, for alt det de ber om, får de fra Herren. Da priser de Herren for at de ble overgitt til meg og ikke lenger lider noe ondt.”

 

64.

Jeg sa til ham: ”Herre, forklar meg enda en ting.” ”Hva vil du vite?” spurte han. ”Vil de som levde i nytelse og dårskap pines i like lang tid som de brukte til nytelser og dårskap?” Han sa: ”Ja, de pines i like lang tid.” ”Da får de jo en svært liten straff, herre,” sa jeg. ”De som slik lever i nytelser og glemmer Gud, burde jo pines sjufoldig!” Han sa: ”Du er uforstandig og skjønner ikke hvor sterk pinen er.” ”Herre,” sa jeg, ”dersom jeg hadde skjønt det, hadde jeg ikke bedt deg om å forklare det.” ”Hør om styrken i begge deler,” sa han. ”Nytelsens og dårskapens tid er én time, men én times pine har trevde dagers styrke. Dersom du altså lever én dag i nytelse og dårskap og straffes én dag, har pinens dag styrke for et helt år. Så mange dager som man lever i nytelse, så mange år vil man pines. Da skjønner du at nytelsens og dårskapens tid er svært kort, mens pinens og straffens tid er lang.”

 

65.

”Herre,” sa jeg, ”jeg har ennå ikke forstått noe i det hele tatt når det gjelder tiden for dårskap og nytelse og pine. Forklar meg det litt nærmere!” Han svarte: ”Du er stadig uforstandig og vil ikke rense ditt hjerte og tjene Gud. Pass på at du ikke fortsatt er uforstandig når tiden fullendes! Hør da etter, så du kan forstå det, slik du ønsker. Den som lever i nytelse og dårskap én dag, og gjør hva han vil, har kledd seg i stor uforstand og forstår ikke selv hva han gjør, for dagen derpå har han glemt hva han gjorde dagen forut. Nytelse og dårskap etterlater ikke noe minne på grunn av den uforstand den er kledd i. Men når straffen og pinen kommer over mennesket en eneste dag, da straffes og pines han et år, for straffen og pinen etterlater et sterkt minne. Når han da pines og straffes i et helt år, vil han huske nytelsen og dårskapen fra den gangen og forstå at han lider det onde på grunn av det. For ethvert menneske som lever i nytelse og dårskap blir pint på den måten, for selv om de lever, har de gitt seg selv over til døden.”

”Herre, hva slags nytelser er skadelige?” spurte jeg. ”Enhver handling som mennesket gjør med lystfølelse er en nytelse for ham. For den hissige nyter det når han tilfredsstiller sin lidenskap, likeledes ekteskapsbryteren, drankeren, baktaleren, løgneren, den gjerrige, ransmannen. Den som gjør slike ting, tilfredsstiller sin egen sykelige trang: Han lever i nytelser ved det han gjør. Alle disse nytelser er skadelige for Guds tjenere. Det er på grunn av slikt bedrag at de som pines og straffes, må lide. Men det finnes også nytelser som gir frelse for menneskene. For mange sløser når de gjør det gode og gjør det av egen lyst. Denne nytelse er gagnlig for Guds tjenere og skaffer et slikt menneske livets gave.

Men de skadelige nytelser som nettopp er nevnt, skaffer dem pine og straff. Dersom de fortsetter og ikke vender om, fører de død over seg.”

 

[Sjuende lignelse]

 

66.Hermas og hans familie

plages fordi de har syndet

Noen få dager senere så jeg ham igjen på den samme sletten hvor jeg også hadde sett gjeterne, og han sa til meg: ”Hva vil du nå?” ”Herre,” sa jeg, ”jeg er kommet hit for at du må byde straffegjeteren å gå ut av mitt hus, for han plager meg svært.” ”Du må nok plages,” sa han. ”Slik har den herlige engel fastlagt det for meg, for han vil at du skal settes på prøve.” ”Hva har jeg gjort, herre?” sa jeg, ”som er så ondt at jeg blir overlatt til denne engelen?” ”Hør nå,” sa han. ”Dine synder er mange, men de er ikke slike som medfører utlevering til denne engelen. Men din familie har gjort store overtredelser og synder, og den herlige engel er blitt forbitret over deres gjerninger. Derfor har han befalt at du skal plages en tid, for at også de kan vende om og rense seg fra alt begjær som hører denne verden til. Men når de vender om og blir renset, da vil også straffens engel vike bort fra deg.”

Jeg sa til ham: ”Herre, dersom det er de som har gjort slike ting som har forbitret den herlige engel, hva har så jeg gjort?” Han sa: ”De kan ikke bli plaget på noen annen måte enn at også du som familiens overhode plages. For når du plages, vil de nødvendigvis også bli plaget, og når det går deg godt, kan ingen plage dem.”

”Men se nå, herre,” sa jeg, ”hvordan de har vendt om av hele sitt hjerte.” ”Det vet jeg,” sa han. ”De har vendt om av hele sitt hjerte. Men tror du at de som omvender seg straks får sine synder tilgitt? Slett ikke! Den som vender om, må tukte sin egen sjel og vise dyp ydmykhet i all sin ferd og la seg plage med mange slags plager. Og dersom han holder ut de plager som kommer over ham, vil han som har skapt alt og gitt det kraft, fullt og helt vise barmhjertighet mot ham og gi ham en viss helbredelse. Og dette vil i alle fall skje når han ser at hjertet hos ham som vender om, er rent for all ond gjerning. Men det er til gagn for deg og din familie å bli plaget nå. Men hvorfor skulle jeg si mye til deg? Du må plages, slik som denne Herrens engel har bestemt, han som overga deg til meg. Og takk Gud for dette, for han regnet deg som verdig til å få plagene åpenbart på forhånd, så du kan utholde dem tappert fordi du allerede kjenner dem.”

Jeg sa til ham: ”Herre, vær du med meg, så kan jeg bære enhver plage.” ”Jeg skal være med deg,” sa han. ”Jeg vil også be straffeengelen at han skal plage deg mer skånsomt. Men du vil bli plaget en kort tid og gjeninnsettes i din familie. Bare fortsett å være ydmyk og tjen Herren med et helt og rent hjerte, du sammen med dine barn og din familie, og vandre etter de bud som jeg pålegger deg, så skal din omvendelse bli sterk og ren. Og dersom du holder dem, sammen med hele din familie, skal all plage vike bort fra deg. Og plagene skal vike bort fra alle som vandrer etter disse mine bud.”

 

 

[Åttende lignelse]

 

67.Piletreet og stiklingene: Forskjellige menneskegruppers mulighet for en ny omvendelse

Han viste meg et stort piletre som strakte seg ut over sletter og fjell, og i skyggen av piletreet hadde alle de som var kalt med Herrens navn, samlet seg. Ved siden av piletreet sto Herrens engel, herlig, stor og høyreist, med en stor sigd. Han hogg grener av piletreet og delte dem ut til det folk som hadde funnet skygge under piletreet. Bare små kvister gav han dem, omtrent en alen lange. Etter at alle hadde fått kvister, la engelen sigden bort, og treet var like friskt som da jeg først så det. Da undret jeg meg og tenkte: ”Hvordan kan treet holde seg friskt når så mange kvister er hogd av?” Hyrden sa til meg: ”Undre deg ikke over at treet holder seg friskt selv om så mange kvister ble hogd av. Når du får sett det hele, vil du få forklart hva det betyr.”

Engelen som hadde gitt folket stiklingene, krevde dem nå tilbake. De ble kalt fram for ham på samme måte som da de hadde fått dem, og hver enkelt ga sin stikling tilbake. Herrens engel tok imot stiklingene og undersøkte dem. Fra noen fikk han stiklinger som var visne og nærmest markspiste. Engelen befalte at de som hadde levert inn slike stiklinger, skulle stille opp for seg. Andre leverte visne stiklinger, men de var ikke markspiste. Også disse befalte han å stille opp for seg. Andre leverte halvvisne stiklinger, - også disse stilte opp for seg. Andre leverte stiklinger som både var halvvisne og sprukne – også disse stilte opp for seg. Andre leverte friske og grønne stiklinger som dog var sprukne, - også disse stilte opp for seg. Andre leverte stiklinger som var halvveis visne og halvveis grønne, - også disse stilte opp for seg. Andre brakte fram stiklingene sine, og de var to tredjedels grønne, og en tredjedels visne – også disse stilte opp for seg. Andre leverte to tredjedels visne og en tredjedel grønne – også disse stilte opp for seg. Andre leverte stiklinger som var grønne over det hele, bortsett fra lite grann ytterst på spissen som var vissent og som også hadde fått sprekker – også disse stilte opp for seg. Andres stiklinger var litt grønne, men mestedelen av kvisten var vissen – også disse ble stilt opp for seg. Andre kom med stiklinger som var like grønne som de fikk dem av engelen, størstedelen av folket avleverte slike stiklinger. Engelen gledet seg meget over disse – også disse stilte opp for seg. Andre leverte stiklingene sine grønne og med friske skudd. Også disse stilte opp for seg, og engelen gledet seg meget over disse. Andre avleverte stiklingene sine grønne og med friske skudd, og skuddene bar på en måte frukt. Og de menneskene som hadde slike stiklinger da de møtte fram, var svært glade. Og engelen frydet seg over dem og Hyrden var svært glad for dem.

 

68.Tre grupper får slippe inn i tårnet.

De øvrige prøves

Herrens engel befalte at det skulle bringes fram kranser. Kransene som ble båret fram, så ut til å være laget av palmegrener, og han ga kranser til dem som hadde levert stiklinger som hadde friske skudd og noe frukt, og han lot dem gå inn i tårnet. Også de andre sendte han inn i tårnet, de som hadde levert grønne stiklinger som hadde friske skudd, men hvor skuddene ikke hadde frukt, og han ga dem segl. Alle som gikk inn i tårnet hadde samme slags klær, hvite som snø. Han lot også dem som hadde levert stiklingene like grønne som de fikk dem, gå inn i tårnet etter å ha gitt dem kledning og segl.

Da engelen hadde fullført dette, sa han til Hyrden: ”Nå går jeg, men du får slippe disse innenfor murene, alt ettersom de er verdige til å bo der. Undersøk stiklingene deres nøye og slipp dem så inn, men vær nøye med undersøkelsen! Pass på at ingen slipper unna deg, og dersom noen slipper forbi, så vil jeg prøve ham ved alteret.” –Da han hadde sagt dette til Hyrden, dro han bort.

Etter at engelen var gått bort, sa Hyrden til meg: ”La oss ta alles stiklinger og plante dem, så vi kan se om noen av dem kan livne til.” Jeg sa til ham: ”Herre, hvordan kan disse visne greiene livne til?” Han svarte og sa til meg: ”Dette treet er et piletre, av en livskraftig sort. Dersom kvistene plantes og bare får lite grann fuktighet, vil mange av dem leve. Dernest vil vi også prøve å vanne dem. Dersom noen av dem kan livne til, vil jeg glede meg sammen med dem, men dersom de ikke livner til, er det ikke jeg som har forsømt meg.” Hyrden befalte meg å kalle dem fram i den rekkefølge de var stilt opp. Så kom de, den ene gruppen etter den andre, og leverte stiklingene til Hyrden. Hyrden mottok stiklingene og plantet dem gruppevis. Etter å ha plantet dem, vannet han dem kraftig, slik at stiklingene ikke syntes for bare vann. Og etter å ha gitt stiklingene vann, sa han til meg: ”La oss gå bort og komme tilbake om noen få dager for å se til alle stiklingene. For han som skapte dette treet, vil at alle de som har fått grener fra dette treet, skal leve. Også jeg håper at når disse stiklingene har fått fuktighet og har blitt vannet, vil størstedelen av dem livne opp igjen.”

 

69.Piletreet og stiklingene er bilde på Guds lov

Jeg sa til ham: ”Herre, forklar meg hva dette treet står for! For jeg er i villrede om det, siden det er like friskt etter at så mange grener er hogd av det, og ingen kan se at noe er hogd av. Det forstår jeg ikke.”

”Hør,” sa han: ”Dette store treet som strakte seg over sletter og fjell og hele jorden, det er Guds lov, som han har gitt til hele verden. Og denne lov er Guds Sønn, forkynt til verdens ender. De som bor i dets skygge er de folkene som har hørt budskapet og har trodd det. Den store og herlige engel er Mikael, som har makten over dette folket og styrer dem. Han er det som gir dem loven, så den skrives i hjertene på dem som tror. Derfor fører han tilsyn med dem han gav den til, og ser om de har holdt den. Du ser stiklingene til hver enkelt: stiklingene er loven. Du ser at mange av stiklingene er blitt ubrukelige, og du vil forstå at de er alle som ikke har holdt loven, og du vil få se hvor hver enkelt av dem får sin bolig.”

Jeg spurte: ”Herre, hvorfor lot han noen gå inn i tårnet, mens han overlot andre til deg?” Han svarte: ”Alle som overtrådte den lov de fikk av ham, overlot han til min makt så de kunne omvende seg. Men alle de som allerede hadde rettet seg etter loven og holdt den, dem beholdt han under sin egen myndighet.”

”Hvem er da de som får kranser og får gå inn i tårnet, herre?” spurte jeg. ”De som har kjempet mot djevelen og har seiret over ham, er de som får kranser,” svarte han. ”Det er de som har lidt for loven. Men de andre hadde også levert grønne stiklinger med friske skudd, men uten frukt. Det er de som er blitt forfulgt for lovens skyld, men de slapp å lide og fornektet heller ikke sin lov. De som leverte stiklingene like grønne som da de fikk dem, er de verdige og rettferdige som vandret med et rent hjerte og holdt Herrens bud. Resten skal du få vite når jeg får undersøkt de stiklingene som ble plantet og fikk vann.”

 

70.De ti øvrige grupper prøves

Få dager senere kom vi tilbake til stedet. Hyrden satte seg på engelens plass, og jeg sto ved siden av ham. Han sa til meg: ”Ta på deg et linklede og hjelp meg!” Jeg bandt om meg et grovt linhåndkle som var nyvasket. Da han så at jeg hadde tatt det på meg og var klar til å tjene ham, sa han: ”Rop fram de menn som har fått stiklingene sine plantet, i samme rekkefølge som de gav dem fra seg!” Og jeg gikk bort på sletten og kalte alle fram, og de stilte seg opp gruppevis.

Han sa til dem: ”Hver skal nå rive opp sine egne stiklinger og bringe dem til meg!” Først leverte de som hadde visne og skadde stiklinger, og da de var registrert som visne og skadde, bød han dem stille opp for seg. Dernest leverte de som hadde visne, men ikke skadde stiklinger. Noen av dem leverte dem grønne, andre visne og nærmest markspiste. De som leverte grønne stiklinger, ba han stille opp for seg, og de som hadde levert tørre og skadde stiklinger, ba han stille opp sammen med de første. Dernest leverte de som hadde halvvisne stiklinger med sprekker. Mange av dem leverte grønne stiklinger som ikke hadde sprekker. Andre leverte stiklinger som hadde skudd og som bar frukt, slik de hadde som hadde fått kranser og var gått inn i tårnet. Men noen leverte visne og markspiste stiklinger, noen visne, men ikke markspiste, og noen leverte dem halvvisne og med sprekker, slik de hadde vært. Han bød at hver enkelt av disse skulle stille opp for seg, noen i sine egne grupper, andre for seg.

 

71.

Dernest leverte de som riktignok hadde hatt grønne stiklinger, men likevel med sprekker. Alle disse leverte grønne stiklinger og stilte opp i en egen gruppe. Hyrden gledet seg over disse, for alle hadde blitt forandret og var blitt kvitt sprekkene sine. Også de som hadde halvveis grønne, halvveis visne stiklinger, leverte dem. Hos noen fant man nå at stiklingene var blitt helt grønne, hos andre var de halvvisne, hos noen var de visne og markspiste, hos noen var de grønne og hadde skudd. Alle disse gikk bort, hver til sin gruppe. Dernest leverte de som hadde to tredjedels grønne og en tredjedels visne stiklinger. Mange av dem leverte nå grønne stiklinger, men mange leverte halvvisne og andre igjen visne og markspiste. Alle disse stilte opp i hver sin gruppe. Dernest leverte de som hadde to tredjedels visne og en tredjedels grønne stiklinger. Mange av dem leverte halvvisne, noen visne og markspiste, andre igjen halvvisne og sprukne, men noen få leverte grønne stiklinger. Alle disse stilte opp i hver sin gruppe. Så leverte også de som hadde grønne stiklinger, hvor bare lite grann var vissent og sprukkent. Alle disse leverte noen helt grønne stiklinger, noen grønne og med skudd. Også disse gikk bort til sin gruppe. Dernest leverte de som hadde stiklinger med lite grann grønt, men som for øvrig var visne. Det viste seg at deres stiklinger for størstedelen var blitt grønne og hadde nye skudd med frukt på. Andre av dem var helt grønne. Hyrden gledet seg overmåte stort over at disse stiklingene var blitt slik. Også disse gikk bort, hver til sin gruppe.

 

72.Forklaring til hver av de ti gruppene

Etter å ha undersøkt alle stiklingene, sa Hyrden til meg: ”Jeg fortalte deg at dette treet var livskraftig. Du ser hvor mange det er som har omvendt seg og blitt frelst!” ”Ja, herre, det ser jeg,” sa jeg. Han sa: ”Det er for at du skal se Herrens overveldende barmhjertighet, hvor stor og herlig den er. For han har gitt omvendelsens ånd til dem som var verdige til det.”

”Men hvorfor vendte ikke alle om, herre?” spurte jeg. ”Han gav omvendelsen til dem som han skjønte ville ha et rent hjerte og ville tjene ham av hele sitt hjerte,” svarte han. ”Men han gav ikke omvendelsen til dem som han så var svikefulle og onde, for at de ikke skulle vanhellige hans navn på nytt.”

Jeg sa til ham: ”Herre, forklar meg nå om dem som leverte stiklingene, hva slags menneske hver av dem er og hvor de får sin bolig, for at de som er kommet til tro og har fått seglet, men som har brutt det og ikke bevart det helt, kan høre om det. Så kan de forstå hvor onde deres gjerninger er og vende om og få et segl av deg. Da vil de lovprise Herren, fordi han viste barmhjertighet mot dem og sendte deg til å fornye deres ånder.”

”Hør!” sa han: ”De som hadde stiklinger som viste seg å være visne og markspiste, det er menighetens frafalne og forrædere. De har spottet Herren ved sine synder; dertil har de også skammet seg over Herrens navn som ble nevnt over dem. Disse gikk altså evig tapt for Gud. Du ser altså, at ikke en eneste av dem vendte om, selv om de hørte de ord som du talte til dem på mitt oppdrag. Fra slike folk har selve livet veket bort.

De som leverte visne, men ikke markspiste stiklinger, er nokså nær disse. De var hyklere som innførte nye lærdommer og forvirret Guds tjenere. Aller mest forvirret de dem som hadde syndet, fordi de ikke tillot dem å gjøre bot, men forførte dem med sine tåpelige lærdommer. Men disse har et håp om å kunne vende om. Du ser at mange av dem også har vendt om, etter at du har forkynt mine bud. Og de vil fortsatt vende om. Men alle de som ikke vil vende om, har mistet livet. Men de av dem som vendte om, ble gode mennesker og fikk sin bolig innenfor de ytre murene, ja, noen av dem gikk til og med opp i tårnet. Du ser altså at omvendelsen fra syndene gir liv, men ubotferdigheten gir død.

 

73.

De som leverte halvvisne og sprukne stiklinger – hør nå også om dem: De som hadde halvvisne stiklinger er de som har et delt sinn: de er verken levende eller døde. De som har halvvisne og sprukne stiklinger, er de med et delt sinn og baktalere, de som aldri har fred med hverandre, men stadig ligger i strid. Men også disse kan få omvendelse,” sa han. ”Du ser jo at noen av dem har vendt om, og de har fortsatt håp om å kunne vende om. Og de av dem som har vendt om, vil få sin bolig i tårnet, men de som bare nølende vendte om, vil få bo innenfor murene. Men de som ikke vender om, men holder fast ved sine gjerninger, skal visselig dø.

De som leverte grønne stiklinger som likevel var sprukne, er de som alltid er trofaste og gode, men som likevel misunte hverandre når det gjaldt hvem som var først og størst. Alle disse er tåpelige, siden de strides med hverandre om å være de fremste. Men også disse renset seg og vendte om straks de hørte mine bud, for de var gode. De fikk sin bolig i tårnet. Men dersom noen igjen vender tilbake til stridighetene, kastes han ut av tårnet og mister livet. Livet tilhører alle dem som holder Herrens bud. Og budene sier ikke noe om det å være først og størst; de taler om langmodighet og ydmykhet blant mennesker. Livet fra Herren er for slike – døden for dem som skaper splittelse og bryter loven.

 

74.

De som leverte stiklingene halvt grønne, halvt visne, det er de som blir så oppslukt av forretninger at de ikke holder seg til de hellige. Derfor er de halvveis levende og halvveis døde. Mange vendte om da de hørte mine bud, og de som vendte om, fikk sin bolig i tårnet. Men noen av dem falt fra for bestandig. Disse får ingen omvendelse, for på grunn av sin travle virksomhet, spottet og fornektet de Herren. Slik mistet de livet på grunn av det onde de gjorde. Men mange av dem hadde et delt sinn. Disse har ennå mulighet til å vende om. Dersom de vender om straks, vil de få sin bolig i tårnet. Dersom de nøler med å vende om, får de bo innenfor murene. Men dersom de ikke vender om, vil også disse miste livet.

De som leverte to tredjedels grønne og en tredjedels visne, det er de som har fornektet på forskjellige måter. Mange av dem vendte om, og de gikk bort til tårnet og fikk bo der. Men mange falt fra Gud for bestandig, de mistet livet for bestandig. Men noen av dem hadde et splittet sinn og skapte splid. Disse kan få omvendelse, dersom de straks vender om og ikke holder fram i sine lyster. Dersom de fortsetter i sine gjerninger, skaffer også disse seg døden.

 

75.

De som leverte stiklingene sine to tredjedels visne og en tredjedels grønne, det er de som nok hadde vært trofaste, men som også ble rike og høyt aktede blant hedningene. Så ble de svært selvsikre og overlegne og forlot sannheten og holdt seg ikke sammen med de rettferdige. De levde heller sammen med hedningene og syntes deres vei var behageligere. De falt ikke fra Gud, for de holdt fast ved troen, men de hadde ingen livsførsel som svarte til troen. Mange av dem vendte om, og de fikk sin bolig i tårnet. Andre levde fullt og helt sammen med hedningene og ble fordervet av hedningenes jag etter tom ære, så de falt fra Gud og tok etter hedningenes livsførsel. Disse ble regnet blant hedningene. Andre av dem fikk et delt sinn og mistet håpet om å bli frelst på grunn av sin livsførsel. Andre fikk et splittet sinn og skapte splid seg imellom. For disse som fikk et splittet sinn på grunn av sin livsførsel, er det ennå en mulighet for omvendelse. Men de bør omvende seg snart, så de kan få sin bolig i tårnet. For dem som ikke vender om, men forblir i sine lyster, er døden nær.

 

76.

De som leverte grønne stiklinger som bare var visne og sprukne i toppen, det er de som alltid var gode og trofaste og hederlige i Guds øyne, men som gjorde noen små synder på grunn av lite grann ond lyst og som hadde litt småkrangel med hverandre. Men da de hørte mine ord, vendte de fleste av dem straks om. De fikk sin bolig i tårnet. Men noen av dem hadde et delt sinn, og noen av dem skapte ved sin tvil større splittelse. For disse er det håp om omvendelse, fordi de alltid var gode. Det skal mye til at noen av dem vil dø.

De som leverte stiklingene visne, men med litt grønt på, dette er de som bare trodde, men likevel gjorde lovløshetens gjerninger. De falt aldri fra Gud og bar med glede Navnet og tok gjerne imot Guds tjenere i sine hjem. Da de hørte om denne omvendelsen, vendte de om uten å nøle, og gjør nå alt som er rett og godt. Men noen av dem er redde, for de vet hva de har gjort. Alle disse vil få sin bolig i tårnet.”

 

77.Formaning til omvendelse og bot

Da han hadde avsluttet sin tydning av alle stiklingene, sa han til meg: ”Gå og si til alle at de må vende om og leve for Gud. For Gud har i sin barmhjertighet sendt meg for å gi alle mulighet til omvendelse, selv om noen ikke er verdige til det på grunn av sine gjerninger. Men Gud er langmodig og vil at de som er kalt ved hans Sønn, skal bli frelst.” Jeg sa til ham: ”Herre, jeg håper at alle som hører det, vil vende om. Jeg er overbevist om at enhver som erkjenner sin egen livsførsel og frykter Gud, vil vende om.” Han svarte: ”De som vender om av hele sitt hjerte og renser seg fra sin ondskap, som vi har nevnt tidligere, og som ikke legger noe til sine synder, de vil få helbredelse fra Herren for sine tidligere synder, dersom de ikke tviler på disse bud, - og de vil få leve for Gud. Men de som legger noe til sine synder og vandrer i denne verdens begjær, dømmer seg selv til døden. Men lev du etter mine bud, så skal du få leve for Gud. Og alle de som vandrer etter dem og gjør det som er rett, skal få leve for Gud.” Da han hadde vist meg dette og fortalt meg alt, sa han til meg: ”Resten vil jeg vise deg om noen få dager.”

 

[Niende lignelse]

Tårnet på klippen mellom de tolv fjell

78.Innledning til et nytt syn

Da jeg hadde skrevet ned budene og lignelsene fra Hyrden, som er omvendelsens engel, kom han til meg og sa: ”Jeg vil forklare deg alt det Den Hellige Ånd viste deg, den som talte med deg i Kirkens skikkelse. For denne Ånd er Guds sønn. Men siden du var så svak av natur, ble det ikke åpenbart for deg ved en engel. Men da du fikk kraft ved Ånden og ble sterk nok til å tåle å se en engel, viste Kirken deg tårnbygget. Du har sett alt på en verdig måte slik det sømmer seg når man mottar det fra en jomfru. Nå får du synet av en engel, men ved den samme Ånd.

Men du må være alt mer nøyaktig av meg. Derfor fikk jeg også beskjed av den herlige engelen om å bo i huset ditt, for at du med full kraft kan se alt uten å bli engstelig, slik du ble tidligere.

 

Sletten med de tolv fjell

Så førte han meg bort til Arkadia, til et fjell som lignet et bryst. Han satte meg på fjelltoppen og viste meg en stor slette. Rundt sletten var det tolv fjell, og alle så forskjellige ut.

Det første fjellet var svart som sot. Det andre var nakent og ubevokst. Det tredje var fullt av torner og tistler. Det fjerde fjellet var bevokst med halvvisne planter. Øverst var de grønne, men ved roten var de tørre. Noen av plantene tørket helt inn i solsteiken. Det femte fjellet hadde grønne planter, men var ulendt. Det sjette fjellet var aldeles fullt av sprekker, noen små, andre store. I sprekkene vokste det planter. De var ikke særlig frodige, men så heller visne ut.

Det sjuende fjellet hadde frodige vekster, ja, hele fjellet sto i fullt flor. All slags fe og fugler fant føde på fjellet. Og jo mer feet beitet og fuglene åt, jo mer vokste plantene opp. Det åttende fjellet var fullt av kilder, og Herrens skapninger av alle slag drakk av kildene på dette fjellet. Det niende fjellet var derimot helt uten vann, og alt var øde. Det var villdyr og slanger der, livsfarlige og dødbringende for mennesker. På det tiende fjellet vokste det veldige trær som overalt ga god skygge. I skyggen fra trærne lå sauer og hvilte og tygde drøv. Det ellevte fjellet sto tett av skog. Disse trærne bar rik frukt og var prydet med frukt av de forskjelligste slag slik at den som så dem, fikk lyst til å spise av fruktene deres. Det tolvte fjellet var helt hvitt og så vennlig ut. Fjellet var i seg selv den fineste pryd.

 

79.Den store hvite klippen, portalen

og de tolv vakre jomfruene

Midt på sletten viste han meg en stor hvit klippe som raget opp. Klippen var høyere enn fjellene, og den var firkantet slik at den kunne romme hele verden. Klippen var gammel, og det var en portal i den som så ut til å være hogd ut ganske nylig. Portalen strålte klarere enn solen, så jeg undret meg over lysglansen fra den. Rundt portalen sto tolv jomfruer. De fire som sto på hjørnene syntes jeg var de vakreste, men også de andre jomfruene hadde et praktfullt utseende. Disse sto langs de fire sidene av portalen, to og to mellom de fire på hjørnene. De var kledd i linkjortler og var vakkert antrukket. Høyre skulder hadde de fri som om de skulle til å bære noe. Slik sto de klare, og de var svært glade og ivrige.

Da jeg hadde sett dette, undret jeg meg over at jeg fikk se slike store og herlige ting. Dessuten skjønte jeg ikke at jomfruene som var så yndige kunne stå der så djerve som om de skulle bære hele himmelen. Men Hyrden sa til meg: ”Hvorfor grubler du, er i villrede og gir deg selv bekymringer? For det du ikke kan forstå skal du ikke forsøke deg på, som om du var forstandig. Men be Herren om forstand så du kan fatte det. Det som er bak deg kan du ikke se, men det som er foran deg ser du. La bare det være som du ikke kan se, og ikke plag deg selv. Prøv å mestre det du ser og bry deg ikke med det andre. Jeg skal forklare alt som jeg skal vise deg. Se nå på det som kommer!”

 

80.Byggingen av et tårn over klippen tar til

Jeg så at seks høyreiste og statelige menn var kommet, som alle var like av utseende. De kalte sammen en mengde andre menn. Også disse var høyreiste, vakre og kraftige. Så befalte de seks mennene dem å bygge et tårn over klippen og portalen. Det ble et svare bråk da mennene som hadde kommet for å bygge tårnet, begynte å trampe fram og tilbake omkring portalen. Men jomfruene som sto rundt portalene, ba mennene om å skynde seg med byggingen av tårnet. Jomfruene holdt hendene utstrakt som om de skulle ta imot noe av mennene.

De seks mennene bød steiner stige opp av et havdyp og at de skulle inngå i byggingen av tårnet. Det kom opp ti firkantede, skinnende steiner som ikke var tilhogd. De seks mennene ropte så på jomfruene og befalte dem å bære alle de steinene som skulle brukes i byggingen av tårnet, inn gjennom portalen og gi dem til bygningsmennene. Jomfruene hjalp hverandre med å løfte opp de ti første steinene som hadde kommet opp av dypet, og sammen bar de dem inn én for én.

 

81.

Slik som de sammen sto oppstilt rundt portalen, slik bar de også steinene. De som virket sterke hadde tatt plass under hjørnene på steinen mens de andre stilte seg langs sidene av steinen. Slik bar de alle steinene. De bar dem gjennom portalen, slik de hadde blitt befalt, og de ga dem til mennene ved tårnet. Etter hvert som de fikk steinene, bygde de. Byggingen av tårnet foregikk på den store klippen og over portalen. De ti steinene ble føyd sammen, og de dekket hele klippen. Disse ble en grunnmur for tårnbygget, men klippen og portalen bar hele tårnet.

Etter de ti steinene kom tjue andre steiner opp av dypet. Også disse ble føyd inn i tårnbygget, og som de forrige steinene ble de båret av jomfruene. Etter disse kom trettifem stykker opp. Også de ble på samme måte passet inn i tårnet. Så kom førti andre steiner opp, og alle disse ble lagt på plass i byggverket. Slik ble det fire lag i tårnets grunnvoller. Så tok det slutt på dem som kom opp av dypet. De som bygde, holdt også opp en liten stund.

Igjen befalte de seks mennene i folkemengden å bære fram steiner fra fjellene til tårnbygget. Fra alle fjellene bar de så fram steiner med mange slags farger. Steinene ble hogd til av mennene og gitt til jomfruene. Jomfruene bar dem gjennom portalen og avleverte dem ved tårnbygget. Og når de forskjellige steinene ble lagt inn i bygget, skiftet de farge og ble alle sammen like hvite.

Noen steiner ble imidlertid levert til bygget av mennene, og de ble ikke skinnende. Slik de var da de ble lagt der, slik forble de, fordi de ikke var blitt brakt dit av jomfruene. De var heller ikke blitt båret inn gjennom portalen. Disse steinene passet altså ikke i tårnbygget.

Da de seks mennene så steinene som ikke passet i bygget, befalte de at disse skulle tas bort og bæres ned dit de var hentet fra. Og de sa til mennene som bar fram steinene: ”Dere må overhodet ikke legge opp stein i bygget. Legg dem ved siden av tårnet så jomfruene kan bære dem gjennom portalen og levere dem til bygging. For,” sa de, ”dersom de ikke bæres inn gjennom portalen av disse jomfruene, kan de ikke skifte farge. Arbeid nå ikke forgjeves!”

 

82.Opphold i byggingen

Den dagen sluttet de å bygge. Tårnet var ikke ferdig ennå. Det skulle bygges videre, men det ble et opphold i byggingen. De seks mennene befalte alle dem som bygde, å gå bort litt og hvile seg. Men da ba jomfruene om å ikke fjerne seg fra tårnet. Jeg hadde inntrykk av at jomfruene ble tilbake for å vokte tårnet. Men etter at alle hadde gått sin vei for å hvile, sa jeg til Hyrden: ”Hvorfor, herre, ble ikke tårnbygget fullført?” Han sa: ”Tårnet kan ikke gjøres ferdig før dets herre kommer og kontrollerer bygget, for at han kan skifte ut skjøre steiner, hvis de finnes. For tårnet bygges slik han vil ha det.”

”Herre,” sa jeg, ”jeg skulle gjerne vite hva byggingen av dette tårnet står for, og få en forklaring på klippen, portalen, fjellene, jomfruene, og på steinene som har kommet opp av vannet uten å være hogd til, men gikk inn i bygget slik de var, og hvorfor først ti steiner ble lagt som grunnmur, så tjue, så trettifem og så førti; og på steinene som kom inn i byggverket, men ble tatt bort igjen og lagt på sin gamle plass. Forklar det for meg, herre, og gi min sjel ro!” ”Dersom det viser seg,” sa han, ”at du ikke bare er tåpelig nysgjerrig, skal du få vite alt. For om noen få dager kommer vi hit igjen, og da skal du få se resten av det som skal skje med dette tårnet, og få vite nøyaktig hva alle lignelsene betyr.”

Noen dager senere kom vi til stedet hvor vi hadde sittet, og han sa til meg: ”La oss gå til tårnet, for tårnets herre kommer for å undersøke det.” Og vi gikk til tårnet, men det var ikke noen der i det hele tatt, bortsett fra jomfruene. Hyrden spurte jomfruene om tårnets herre allerede hadde vært der, men de sa at han snart skulle komme for å undersøke bygningen.

 

83.Tårnets herre kommer

for å kontrollere bygningen

Og ganske riktig, etter en liten stund så jeg mange menn som toget fram, og midt blant dem en mann som var så høy at han raget over tårnet. De seks mennene som hadde ledet byggearbeidet, gikk sammen med ham både på høyre og venstre side. Og alle de som hadde arbeidet på bygget, var med ham, og mange andre fremstående menn omga ham. Jomfruene som voktet tårnet, løp mot ham og kysset ham og begynte å gå sammen med ham rundt tårnet. Mannen undersøkte bygningen så nøye at han rørte ved hver stein. Han holdt en stokk i hånden og slo på hver eneste stein som var brukt i bygningen. Og når han slo, ble noen av dem svarte som sot, noen fikk en skurvet overflate, noen fikk sprekker, mens andre fikk hele stykker slått av. Noen ble verken hvite eller svarte, noen ble ujevne og passet ikke sammen med de andre steinene, og andre fikk mange flekker. Dette var de forskjellige slags ubrukelige steiner som ble funnet i bygningen. Han befalte så at alle disse skulle bæres ut av tårnet og legges ved siden av det, og at andre steiner skulle bæres inn og legges på deres plass.

De som bygget, spurte ham hvilket fjell han ville de skulle bære inn steiner fra og legge inn i stedet. Han ga beskjed om at de ikke skulle hente dem fra fjellene, men fra en slette i nærheten. Sletten ble gravd opp, og de fant skinnende firkantede steiner, men også noen runde. Alle steinene som var på den sletten, ble brakt inn og båret gjennom portalen av jomfruene. De firkantede steinene ble hogd til og lagt inn på det stedet de andre var tatt bort fra, men de runde ble ikke lagt inn i byggverket, for de var vanskelige å hogge til, og det gikk for langsomt. De ble lagt ved siden av tårnet, som om de skulle hogges til senere og legges inn i bygget. For de hadde en sterk glans.

 

84.Hvordan kasserte steiner

kan brukes på nytt i tårnbygget

Da den statelige mannen, som var tårnets herre, var ferdig med dette, kalte han til seg Hyrden og overlot til ham alle steinene som lå ved tårnet, de som var tatt bort fra bygningen. Og han sa til ham: ”Rens disse steinene omhyggelig og legg dem som kan passe sammen med de andre, i tårnbygget. Men de som ikke passer, skal du kaste langt bort fra tårnet.” Da han hadde gitt Hyrden befaling om dette, gikk han bort fra tårnet sammen med alle dem han hadde kommet sammen med. Men jomfruene sto rundt tårnet og voktet det.

Jeg spurte Hyrden: ”Hvordan kan disse steinene brukes i tårnbygningen igjen når de tidligere er kassert?” Han sa: ”Ser du disse steinene?” – ”Ja, det gjør jeg, herre.” Han sa: ”Jeg skal hogge til de fleste av disse steinene og legge dem i bygget. Da vil de passe sammen med de øvrige steinene.” ”Hvordan, herre,” sa jeg, ”kan de fylle det samme rom når de er hogd til på alle kanter?” Han svarte: ”Alle som viser seg å være for små, vil bli lagt inn i midten av byggverket, men alle som er større vil bli lagt ytterst og holde de andre sammen.”

Da han hadde sagt dette, føyde han til: ”La oss gå, og komme tilbake om to dager for å rense disse steinene og legge dem inn i bygget. For alt som ligger rundt byggverket, må renses, så ikke Herren plutselig kommer og finner alt rotet rundt tårnet og blir sint. Da kommer ikke disse steinene inn i tårnbygget, og det vil se ut som om jeg forsømmer meg overfor Herren.”

To dager senere kom vi tilbake til tårnet, og han sa til meg: ”La oss undersøke alle steinene for å se hvilke som kan brukes i byggverket!” ”Ja, la oss gjøre det,” svarte jeg.

 

85.Hyrden behandler de

forskjellige kasserte steinene

Da vi tok fatt, undersøkte vi først de svarte steinene. De var fremdeles slik som da de ble tatt ut av bygget, og Hyrden befalte at de skulle tas vekk fra tårnet og fjernes helt. Deretter undersøkte han dem som var skurvet. Han hogg til mange av dem og ba jomfruene ta dem og legge dem i bygget. Jomfruene tok dem og la dem midt i tårnet. De andre ga han ordre om å legge sammen med de svarte, for det viste seg at også disse var svarte. Så undersøkte han dem som hadde sprekker. Mange av dem hogg han til og sa at jomfruene skulle bringe dem tilbake i bygget. De ble lagt ytterst, for de viste seg å være sterkest. Men de øvrige kunne ikke hogges til på grunn av alle sprekkene. Derfor ble de kastet bort fra byggverket. Så undersøkte han dem som hadde fått hele stykker slått av. Mange viste seg å være svarte, og noen hadde store sprekker. Han ga ordre om at også disse skulle legges sammen med dem som var vraket. Men resten renset og hogg han til og befalte at de skulle legges inn i byggverket. Jomfruene tok og føyde dem inn i midten av tårnet, for de var så svake.

Deretter undersøkte han dem som var halvt hvite og halvt svarte. Og mange viste seg å være svarte. Han ga ordre om at også disse skulle tas bort sammen med de steinene som var vraket. Alle de andre ble tatt opp av jomfruene, for siden de var hvite, ble de passet inn i bygget av jomfruene selv. De ble lagt på yttersiden ettersom de var uskadde, så de kunne støtte dem som var lagt i midten, for de var ikke blitt skadet i det hele tatt. Videre undersøkte han de ujevne og harde, og noen få av dem ble vraket fordi de ikke kunne hogges til, så harde var de. De øvrige ble hogd til og tatt opp av jomfruene og føyd inn i midten av tårnbygget. For de var temmelig skrøpelige. Han undersøkte også dem som hadde flekker. Av disse var noen få blitt svarte, og de ble kastet bort til de andre. Men resten viste seg å være skinnende og i god behold. Disse ble passet inn i bygget av jomfruene og ble lagt på utsiden fordi de var så sterke.

 

86.

Deretter kom han for å undersøke de hvite og runde steinene, og han sa til meg: ”Hva skal vi gjøre med disse steinene?” ”Hva vet jeg, herre?” sa jeg. ”Oppdager du ikke noe ved dem?” ”Herre,” sa jeg, ”dette er ikke mitt fag. Jeg er ikke steinhogger og skjønner meg heller ikke på slikt.” ”Ser du ikke,” sa han, ”at de er helt runde? Og hvis jeg vil gjøre dem firkantede, må jeg hogge bort mye av dem. Men noen av dem må nødvendigvis legges inn i byggverket.” ”Om det er nødvendig, herre,” sa jeg, ”hvorfor plager du deg i stedet for bare å velge ut de du vil ha til byggverket og føye dem inn i det?” Han valgte så ut de største og mest skinnende av dem og hogg dem til. Jomfruene tok steinene og føyde dem inn på yttersiden av byggverket. Dem som ble til overs, tok jomfruene og brakte tilbake til sletten som de var hentet fra. Men de ble ikke kassert. ”For,” sa han, ”det gjenstår enda litt å bygge på tårnet. Men tårnets herre vil at alle disse steinene skal føyes inn i bygget, for de har sterk glans.”

 

Byggeplassen blir gjort klar for ny inspeksjon

Så kalte Hyrden på tolv meget vakre kvinner. De var kledd i sort, hadde belte om livet, bare skuldre og utslått hår. Jeg syntes de så råbarkede ut. Hyrden befalte dem å ta steinene som var kastet fra bygget, og bære dem til fjellene som de var hentet fra. Så tok de med glede alle disse steinene og brakte dem tilbake dit de var kommet fra. Etter at alle steinene var fjernet, så det ikke lenger lå noen stein rundt tårnet, sa Hyrden til meg: ”La oss gå rundt tårnet og se til at det ikke finnes noen feil på det!” Og jeg gikk rundt tårnet sammen med ham.

Da Hyrden så hvilket fint byggverk tårnet var, ble han svært glad. For tårnet var bygd slik at da jeg så det, fikk jeg lyst til å bo der. For det så ut som om det var bygd av en eneste stein, uten noen fuger. Og denne steinen så ut som den skulle være hogd ut av fjellet. For meg så tårnet ut som en monolitt.

87.

Jeg gikk omkring sammen med ham og var glad over å se slike gode ting. Men Hyrden sa til meg: ”Gå og hent ulesket kalk og små teglsteinsbiter så jeg kan fylle igjen hullene etter steinene som ble tatt opp og lagt inn i byggverket. For hele plassen rundt tårnet må bli jevn.” Jeg gjorde som han befalte, og bar det til ham. ”Hjelp meg,” sa han, ”så skal arbeidet snart være gjort!” Han fylte så hullene etter steinene som hadde gått til byggverket og ga ordre om at området rundt bygningen skulle feies så det ble rent. Jomfruene tok sopelimer og feiet opp alt avfallet, bar det bort fra tårnet og helte ut vann, og plassen omkring tårnet ble innbydende og svært fin. Hyrden sa til meg: ”Alt er rengjort. Hvis Herren kommer for å inspisere tårnet, har han ingenting å kritisere oss for.”

 

Hermas overlates i jomfruenes varetekt

Da Hyrden hadde sagt dette, ville han gå. Men jeg grep fatt i skreppen hans og begynte å be for ham for Herrens skyld å forklare det som han hadde vist meg. Da sa han: ”Jeg er opptatt enda en liten stund, men så skal jeg forklare alt for deg. Vent på meg her til jeg kommer tilbake.” Jeg sa til ham: ”Hva skal jeg gjøre her alene?” ”Du er ikke alene,” sa han, ”for disse jomfruene er hos deg.” ”Så la meg få være hos dem da,” sa jeg. Hyrden kalte dem til seg og sa: ”Jeg overlater denne mannen i deres varetekt til jeg kommer.”

Så dro han sin vei, og jeg var alene med jomfruene. De var glade og vennlige mot meg, særlig de fire vakreste av dem.

 

88.

Jomfruene sa til meg: ”Hyrden kommer ikke hit i dag.” ”Hva skal jeg gjøre da?” spurte jeg. ”Vent på ham til det blir kveld,” sa de. ”Hvis han kommer, vil han snakke med deg, men hvis han ikke kommer, får du bli her hos oss til han kommer.” ”Jeg skal vente på ham til det blir kveld,” sa jeg, ”men hvis han ikke kommer, går jeg hjem og kommer tilbake i morgen tidlig.” Men de svarte: ”Du ble gitt i vår varetekt, så du kan ikke gå fra oss.” ”Men hvor skal jeg overnatte?” sa jeg. ”Du skal sove hos oss,” sa de, ”som en bror og ikke som en ektemann. Du er jo vår bror og heretter skal vi bo sammen med deg, for vi er svært glade i deg.” Men jeg var skamfull over å overnatte hos dem.

Men hun som så ut til å være anføreren blant dem, begynte å kysse og omfavne meg. Og da de andre så at hun omfavnet meg, begynte også de å kysse meg og gå rundt tårnet og leke med meg. Jeg følte meg rent ung igjen, og begynte selv å leke med dem. Noen av dem gikk i ring, noen danset og andre sang. Jeg gikk rundt tårnet med dem uten å si noe, og gledet meg sammen med dem.

Da det ble kveld, ville jeg gå hjem. Men de ga meg ikke lov til det, og holdt meg tilbake. Så ble jeg hos dem om natten og sov ved tårnet. De unge kvinnene bredte ut linkjortlene sine på marken og la meg midt blant seg. Og de gjorde i det hele tatt ikke annet enn å be. Også jeg ba med dem, uten stans og ikke mindre enn disse. Kvinnene gledet seg over at jeg ba slik. Og jeg ble der hos dem til neste dag, til den andre timen. Da kom Hyrden. Han sa til kvinnene: ”Dere har vel ikke krenket ham?” ”Spør ham selv!” sa de. Jeg svarte ham: ”Herre, jeg har gledet meg over å være hos dem.” ”Hva har du spist?” – ”Jeg har spist Herrens ord i hele natt.” – ”Tok de vel imot deg?” – ”Ja, herre,” svarte jeg.

 

Forklaring på tårnlignelsen

”Hva vil du så høre først?” spurte han. ”Herre, ta det i den rekkefølgen som du viste meg det,” sa jeg. ”Vær så snill og forklar meg det etter hvert som jeg spør.” Jeg skal gjøre som du vil og ikke skjule noen ting,” sa han.

89.Klippen, portalen og tårnets herre

”Først av alt, herre,” sa jeg, ”forklar meg dette: Hva står klippen og portalen for?” Klippen og portalen er Guds Sønn,” sa han. ”Herre,” sa jeg, ”hvordan har det seg at klippen er gammel, mens portalen er ny?” ”Hør og forstå, du uforstandige menneske!” sa han. ”Guds Sønn er eldre enn alle skapninger, slik at han ble rådgiver for Faderen ved skapelsen. Derfor er klippen gammel.” ”Men hvorfor er porten ny, herre?” spurte jeg. ”Fordi han ble åpenbart i endetidens siste dager. Derfor er porten ny, for at de som skal bli frelst, kan gå inn i Guds rike gjennom den.”

”Så du,” fortsatte han, ”at steinene som kom inn gjennom porten, ble lagt i tårnbygget, mens de som ikke kom inn gjennom den, ble lagt tilbake igjen på sin tidligere plass?” ”Ja, herre.” ”På samme måte kan ingen komme inn i Guds rike uten å ta imot hans hellige navn. For dersom du ønsker å komme inn i en by, men byen er omgitt av murer og har én eneste port, kan du vel da komme inn i byen på annen måte enn gjennom porten?” ”Nei, herre, hvordan ellers?” ”Om du nå ikke kan komme inn i byen uten å gå gjennom porten, så kan heller ikke et menneske komme inn i Guds rike på annen måte enn gjennom hans elskede Sønns navn.”

”Så du flokken som bygde tårnet?” ”Ja, herre.” ”Alle disse er herlige engler. Herren er omgitt av disse, som av en mur. Men porten er Guds Sønn. Det er den eneste inngang til Herren. Ingen skal altså komme inn til ham uten gjennom hans Sønn.”

”Så du de seks mennene og midt blant dem den herlige og store mannen som kasserte steiner fra byggverket mens han gikk rundt tårnet?” ”Ja, herre.” ”Den herlige mannen er Guds Sønn, og de seks er herlige engler som omgir ham på høyre og venstre side. Ingen av de herlige englene kommer inn til Gud uten ham. Den som ikke tar imot hans navn, kan ikke komme inn i Guds rike.”

 

90.Tårnet og jomfruene

”Men tårnet,” sa jeg, ”hva står det for?” ”Tårnet,” sa han, ”det er Kirken.” ”Og disse jomfruene, hvem er de?” ”De er hellige ånder, og et menneske kan ikke nå fram til Guds rike om ikke disse kler det med sine klær. For om du bare tar imot Navnet, og ikke klærne fra jomfruene, er det deg til ingen nytte. For jomfruene er Guds Sønns krefter. Dersom du bærer navnet, men ikke hans kraft, bærer du navnet forgjeves. Steinene som du så ble kastet bort, de bar riktignok hans navn, men de var ikke kledd i jomfruenes drakt.” ”Hvordan er drakten deres, herre?” spurte jeg. ”Det er navnene selv som utgjør deres drakt,” sa han. ”Den som bærer Guds Sønns navn, må også bære deres navn, for selv Sønnen bærer disse jomfruenes navn.”

”Alle de steinene du så komme inn i tårnbygningen, som ble båret dit av jomfruene og ble der, er kledd i disse jomfruenes kraft. Derfor ser du at tårnet og klippen er blitt en monolitt. Slik skal også de som tror på Herren gjennom hans Sønn og er kledd i disse åndene, bli til én ånd, ett legeme og ha samme farge på sine klær. Og de som bærer jomfruenes navn, har sin bolig i tårnet.”

 

De kasserte steinene og de sortkledde kvinnene

”Men herre,” sa jeg, ”hvorfor ble de kasserte steinene egentlig vraket? De kom jo inn gjennom portalen, og ved jomfruenes hender ble de lagt i tårnbygningen!” ”Siden du tenker på alt og forhører deg så nøye,” sa han, ”så hør da om steinene som ble vraket:

Alle de som tok imot Guds Sønns navn, tok også imot jomfruenes kraft. Ved å motta disse åndene ble de styrket og var sammen med Guds tjenere, og de hadde én ånd og ett legeme og én drakt, for de hadde det samme sinn og øvet rettferdighet. Men etter en tid ble de forført av kvinnene som du så var kledd i sort, hadde bare skuldre, utslått hår og var meget vakre. Da de så disse kvinnene, fattet de begjær etter dem og kledde seg i deres kraft og kledde av seg jomfruenes drakt og kraft. Derfor ble de kastet bort fra Guds hus og overgitt til disse kvinnene. Men de som ikke ble bedratt av deres skjønnhet, ble værende i Guds hus. Nå har du forklaringen på de steinene som ble vraket.”

91.

”Herre,” sa jeg, ”om nå den slags mennesker omvender seg og legger bort begjæret etter disse kvinnene og vender tilbake til jomfruene og vandrer i deres kraft og gjerninger, kan de ikke da komme inn i Guds hus?” ”Jo, det kan de,” svarte han, ”dersom de legger av seg gjerningene til disse kvinnene og tar på seg jomfruenes kraft og vandrer i deres gjerninger. Derfor ble det også et opphold i byggingen for at disse kan gå inn i tårnbygget dersom de omvender seg. Men hvis de ikke vender om, da vil andre gå inn, mens de selv vil bli endegyldig forkastet.”

For alt dette takket jeg Herren:

at han forbarmet seg over

alle som er kalt ved hans navn,

sendte omvendelsens engel

til oss som har syndet mot ham

og fornyet vår ånd.

Og da vi allerede var gått til grunne,

var uten håp om å leve,

gav han oss liv på ny.

”Forklar meg så, herre,” sa jeg, ”hvorfor tårnet ikke ble bygd på bakken, men p klippen og på portalen!” ”Er du fremdeles dum og ikke forstår noen ting?” ”Jeg må spørre deg om alt, herre, for jeg kan ikke skjønne noe som helst. Alt er stort og herlig og vanskelig å forstå for mennesker.” ”Hør!” sa han, ”Guds Sønns navn er stort og ufattelig, og bærer hele verden. Dersom nå hele skapningen bæres opp av Guds Sønn, hvordan tror du da det forholder seg med dem som er utvalgt av ham og som bærer Guds Sønns navn og følger hans bud? Ser du hva slags folk han bærer oppe? Det er slike som bærer hans navn av hele sitt hjerte. Han er selv blitt deres grunnvoll og bærer dem gjerne, for de skammer seg ikke over å bære hans navn.”

 

92.Navnene på de tolv jomfruene

og de sortkledde kvinnene

”Forklar meg, herre,” sa jeg, ”navnene på jomfruene og på kvinnene som var kledd i sort.” ”Ja, nå skal du høre hva de sterkeste jomfruene heter, de som sto på hjørnene: Den første heter Tro, den andre heter Selvbeherskelse, den tredje Kraft, den fjerde Overbærenhet. De andre som sto midt mellom disse har følgende navn: Oppriktighet, Uskyld, Renhet, Glede, Sannhet, Forstand, Samhold og Kjærlighet. Den som bærer disse navnene og Guds Sønns navn, kan komme inn i Guds rike.

Hør også navnene på kvinnene med sorte klær: Også av disse er det fire som er særlig kraftige. Den første heter Vantro, den andre Begjær, den tredje Ulydighet, den fjerde Bedrageri. De som følger disse heter: Sorg, Ondskap, Tøylesløshet, Bråsinne, Løgn, Uforstand, Sladder og Hat. Den Guds tjener som bærer disse navnene, skal nok se Guds rike, men ikke komme inn i det.”

 

Steinene i tårnets grunnmur

”Men herre,” sa jeg, ”hva betyr de steinene som ble føyd inn i byggverket fra dypet?” ”De første,” sa han, ”de ti som ble lagt som grunnmur, er den første generasjon, de neste tjuefem er en andre generasjon av rettferdige menn, de trettifem er Guds profeter og tjenere, og de førti er apostler og lærere i budskapet om Guds Sønn.”

”Men herre,” sa jeg, ”hvorfor ga jomfruene også disse steinene til tårnbygget og bar dem gjennom portalen?” ”Fordi disse var de første som bar åndene,” sa han, ”og de har aldri gått fra hverandre, verken åndene fra menneskene eller menneskene fra åndene, men åndene ble hos dem helt til de sovnet inn. Hvis de ikke hadde disse åndene med seg, ville de ikke vært brukbare til tårnbygget.”

 

93.Steinene som kom opp gjennom vann

”Herre, du må forklare meg enda mer!” sa jeg. ”Hva vil du vite?” ”Herre, hvorfor kom steinene opp av havdypet for å legges inn i tårnbygget når de jo hadde båret disse åndene?” ”De måtte komme opp gjennom vann for å bli gjort levende. De kunne ikke komme inn i Guds rike uten å legge av seg døden fra sitt gamle liv. Også disse som har sovnet inn, mottok Guds Sønns segl og kom inn i Guds rike. For før et menneske bærer Guds Sønns navn, er han død. Men når han mottar seglet, legger han av seg døden og mottar livet. Seglet er vannet. De går altså døde ned i vannet, men kommer opp levende. Dette seglet ble forkynt for disse, og de brukte det for å komme inn i Guds rike.”

”Men hvorfor, herre, kom også de førti steinene opp av dypet sammen med de andre? De hadde jo allerede fått seglet!” ”Fordi, da disse apostlene og lærerne som forkynte Guds Sønns navn, var sovnet inn i Guds Sønns kraft og troen på ham, forkynte de også for dem som var sovnet inn før dem, og selv ga de budskapets segl til disse. De gikk altså ned i vannet med dem, og steg opp igjen. Disse gikk imidlertid levende ned og kom levende opp, mens de andre som var døde tidligere, gikk døde ned, men kom levende opp. Gjennom dem ble altså de andre gjort levende og fikk kjennskap til Guds Sønns navn. Derfor kom de også opp og ble føyd inn i tårnbygget sammen med dem, og sammen ble de bygget inn uten å være hogd til. For de var sovnet inn i rettferdighet og i stor renhet: Det var bare dette seglet de ikke hadde. Nå har du også forklaringen på disse ting.” –”Det har jeg, herre.”

 

94.Fjellenes mangfold og tårnets enhet

”Forklar så for meg det om fjellene, herre. Hvorfor er de så forskjellige i form og farge?” ”Hør her!” sa han: ”Disse fjellene er de tolv stammer som bor i hele verden. For disse ble Guds Sønn forkynt ved apostlene.” ”Men forklar meg, herre, hvorfor fjellene er så forskjellige av farge og utseende.” ”Hør, disse tolv stammene som befolker hele verden, er tolv folkeslag, og de er forskjellige i sinn og tenkemåte. Slik du ser fjellene er forskjellige, slik er også disse folkenes sinn og handlemåte forskjellig. Men jeg skal forklare deg hvordan hvert av dem handler.”

”Men forklar meg først, herre, hvorfor steinene fra de fjellene som er så forskjellige, ble skinnende med én og samme farge da de ble lagt i byggverket, akkurat som steinene som hadde kommet opp av havdypet!” ”Fordi alle folkene som bor under himmelen ble kalt med Guds Sønns navn da de hadde hørt og kommet til tro. Da de så mottok seglet, ble de ett i tanke og sinn, de hadde én tro og én kjærlighet, og sammen med Navnet bar de jomfruenes  ånder. Derfor fikk tårnbygget én og samme farge, og ble skinnende som solen.”

 

Guds kirke skal renses

”Men etter at de hadde kommet inn sammen og blitt ett legeme, flekket noen av dem seg til og ble kastet ut fra de rettferdiges slekt. Så ble de igjen slik de var tidligere, ja helst enda verre.”

 

95.

”Hvordan kunne de bli enda verre, herre, etter at de hadde lært Gud å kjenne?” spurte jeg. ”Den som ikke kjenner Gud og gjør de onde får straff for sin ondskap,” sa han. ”Men den som kjenner Gud, må ikke lenger gjøre det onde, men det gode. Dersom nå den som skal gjøre det gode, gjør det onde, synes du ikke da at han gjør større synd enn han som ikke kjenner Gud? Derfor er de som ikke kjenner Gud og gjør det onde, dømt til døden. Men de som kjenner Gud og har sett hans mektige gjerninger og allikevel gjør det onde, de skal straffes dobbelt og dø for evig. Slik skal altså Guds kirke renses.

Men du så at steinene som ble tatt bort fra tårnet, ble overgitt til de onde åndene og kastet bort derfra. Og det skal bli ett legeme av dem som er renset, slik som også tårnet ble ett og så ut som om det var laget av én stein etter at det var renset. Slik skal det også gå med Guds kirke etter at den er renset, og de onde, hyklerne, gudsbespotterne, de tvesinnede og de som gjør alskens ondskap, er kastet bort. Etter at disse er kastet bort, skal Guds kirke være ett legeme, én tanke, ett sinn, én tro og én kjærlighet. Da skal Guds Sønn juble og glede seg over dem, når han har mottatt sitt folk renset.” ”Herre,” sa jeg, ”alt er stort og herlig.”

 

Forklaring på de tolv fjellenes særpreg

”Vis meg også hvert av fjellenes kraft og gjerninger,” sa jeg, ”for at hver sjel som har satt sin lit til Herren, må prise hans store, underfulle og herlige navn når han hører det.” ”Så hør,” sa han, ”hvordan fjellene og de tolv folkeslagene er forskjellige.”

 

96.Det første fjellet: frafalne og spottere

”Fra det første og svarte fjellet kommer det slike troende: Frafalne, slike som spotter Herren og forrædere mot Guds tjenere. Disse har ingen mulighet til å omvende seg. De hører døden til, derfor er de også svarte, og deres ætt er ugudelig.”

Det andre fjellet: hyklere og lærere i ondskap

”Fra det andre og nakne fjellet kommer det slike troende: Hyklere og lærere i ondskap. Disse ligner altså de første i at de ikke har noen rettferds frukt. For slik fjellet deres er uten frukt, slik har disse menneskene riktignok Navnet, men de er tomme for tro og har ingen rettferds frukt. For disse er omvendelse mulig, hvis de bare vender om straks. Men hvis det drar ut, vil de få samme død som de forrige.”

”Herre,” sa jeg, ”hvorfor kan disse vende om, men ikke de forrige? De gjør jo nesten det samme!” ”Disse har en mulighet til å omvende seg,” sa han, ”fordi de ikke har spottet sin herre og ikke forrådt Guds tjenere. På grunn av vinningssyke hyklet de, og hver av dem tilpasset sin lære etter de syndige menneskenes lyster. Men de skal få straff. Allikevel har de en mulighet til å vende om, fordi de ikke er blitt gudsbespottere eller forrædere.”

 

97.Det tredje fjellet: rike og travle mennesker

”Fra det tredje fjellet, det med torner og tistler, kommer det slike troende: Noen av dem er rike, og andre er blitt oppslukt av mange slags forretningsaffærer. Tistlene er de rike, tornene er de som er oppslukt av alle slags forretninger. Disse som altså er oppslukt av mange og forskjellige slags forretninger, holder seg ikke til Guds tjenere, men går seg vill, kvalt av alt de driver med. De rike har vanskelig for å holde seg til Guds tjenere av frykt for at disse skal be dem om noe. Det er vanskelig for slike å komme å komme inn i Guds rike. For på samme måte som det er vanskelig å gå barfot blant tistler, er det også vanskelig for disse å komme inn i Guds rike. Men alle disse har en mulighet for omvendelse, men den må skje snart, så de kan ta igjen i disse dager det forsømte i tidligere år, og gjøre noe godt. For hvis de vender om og gjør noe godt, skal de leve for Gud. Men hvis de fortsetter med sitt levevis, skal de overgis til disse kvinnene, som skal drepe dem.”

 

98.Det fjerde fjellet: tvesinnede

”Fra det fjerde fjellet, hvor det vokser mange planter som dels er grønne oventil og tørre ved roten, dels er tørket helt inn av solen, kommer slike troende: Noen med et delt sinn, og noen som har Herren på leppene, men ikke i hjertet. Derfor har de tørr rot, ingen kraft, bare ordene deres lever, men gjerningene deres er døde. Slik er de verken levende eller døde. De ligner altså de tvesinnede. For også de tvesinnede er verken grønne eller tørre, levende eller døde. For slik som disse plantene tørket inn da de så solen, slik ofrer de tvesinnede til avgudene av feighet og skammer seg over sin herres navn når de hører om trengsler. Slike er altså verken levende eller døde. Men også disse kan leve hvis de straks vender om. Men hvis de ikke vender om, er de allerede utlevert til kvinnene som tar deres liv.”

 

99.Det femte fjellet: selvgode og tåpelige troende

”Fra det femte fjellet, som har grønne planter, men er ulendt, kommer det slike troende: De har nok troen, men er tunglærte, selvgode og behager seg selv. De vil ha rede på alt, men skjønner kort sagt ingen ting. På grunn av denne selvgodheten deres har forstanden forlatt dem og tåpelig uforstand kommet inn isteden. De roser seg av å være forstandige og vil være lærere, enda de er dumme. På grunn av dette overmot har mange som opphøyde seg, gått til grunne. For selvgodhet og tom selvtillit er en mektig djevel. Mange av dem ble derfor forkastet, men noen vendte om og trodde, og rettet seg etter dem som har forstand, da de innså sin egen uforstand. Også for resten av dem er det mulig å vende om, for de er ikke blitt onde, men heller tåpelige og uforstandige. Disse skal altså få leve for Gud, dersom de vender om. Men hvis de ikke omvender seg, skal de bo hos kvinnene som er onde mot dem.”

 

100.Det sjette fjellet: baktalere

”Men de troende som kommer fra det sjette fjellet, det som har store og små sprekker med visne planter i, er slike: De med små sprekker er de som har noe imot hverandre. Fordi de driver og baktaler hverandre, er de tørket inn i troen. Men mange av dem har vendt om, og de andre vil omvende seg når de hører mine bud. For sladringen deres er nokså ubetydelig; og de vil snart vende om. Men de med store sprekker er slike som fortsetter med sin sladder og går og ruger på hatet mot hverandre. Disse ble altså kastet bort fra tårnet og ble ikke godkjent til byggverket. Slike vil vanskelig kunne få leve.

Vår Gud og Herre, som hersker over alt og har makt over hele sin skapning, bærer ikke nag mot dem som bekjenner sine synder, men er nådig mot dem. Skal da mennesket, som er dødelig og full av synder, bære nag mot et annet menneske som om han kunne ødelegge eller frelse det? Men jeg, omvendelsens engel, sier dere: Alle som har denne oppfatning, må legge den bort og vende om. Da skal Herren lege deres tidligere synder, såfremt dere renser dere fra denne onde ånd. Men hvis ikke, skal dere utleveres til den for å dø.”

 

101.Det sjuende fjellet: oppriktige

og barmhjertige troende

”På det sjuende fjellet var det grønne og frodige vekster, ja, hele fjellet sto i fullt flor. All slags fe beitet og himmelens fugler åt av vekstene på dette fjellet, og de plantene som de åt av, ble bare enda frodigere. Fra dette fjellet kommer det slike troende: De var alltid oppriktige og ikke falske, de var salige og hadde ikke noe imot hverandre, men gledet seg over Guds tjenere og var kledd i disse jomfruenes hellige ånd. De var alltid barmhjertige mot ethvert menneske og ga av sine arbeidsinntekter til hver og en uten knussel og nøling. Da Herren så deres oppriktighet og all deres barnlige uskyld, ga han dem rikelige frukt av deres henders arbeid og var nådig mot dem i alt de tok seg fore. Jeg, omvendelsens engel, sier til dere som er slik: ’Fortsett slik, så skal deres avkom aldri i evighet bli slettet ut. For Herren har prøvd dere og skrevet dere inn blant vårt tall, og alt deres avkom skal bo hos Guds Sønn. For dere har mottatt av hans ånd.’”

 

102.Det åttende fjellet: apostler og lærere

”Fra det åttende fjellet, hvor det var mange vannkilder og hvor alle Herrens skapninger fikk drikke, kommer det slike troende: Apostler og lærere som forkynte for hele verden og lærte Herrens ord verdig og rent, og ikke underslo noen ting av ond lyst, men som alltid førte et liv i rettferd og sannhet, slik de også hadde mottatt Den Hellige Ånd. Disse skal gå inn sammen med englene.”

 

103.Det niende fjellet: dårlige

diakoner, fornektere og troløse

”Fra det niende fjellet, som er øde og har livsfarlige slanger og villdyr, kommer det slike troende: De steinene som har flekker er diakoner som har utført tjenesten på en dårlig måte og plyndret enker og foreldreløse barn for det de skulle leve av, og som har skodd seg på det embetet de mottok for å tjene andre med. Hvis de fortsatt følger dette begjær, er de dødsens, og det er ikke noe håp om liv for dem. Men hvis de vender om og fullfører sin tjeneste i renhet, vil de kunne leve.

De skurvete steinene er slike som har fornektet og ikke vendt om til sin herre, men er lagt øde og gjort til ørken. For når de ikke holder seg til Guds tjenere, men går for seg selv, mister de sitt liv. Det er som med vinstokken: Dersom den står forlatt et sted i innhegningen og vanskjøttes, blir den ødelagt og legges øde under ugresset, vokser vill med tiden og er ikke lenger nyttig for sin herre. Slik har også disse menneskene oppgitt seg selv, vokst vill og dermed blitt ubrukelige for sin herre. Disse kan vende om dersom de ikke innerst inne viser seg å være fornektere. Men hvis noen innerst inne viser seg å være fornektere, vet jeg ikke om han kan leve. Og jeg sier ikke dette om de kommende dager, som om en som fra nå av fornekter, kunne få omvendelse. Det er umulig å bli frelst for en som kommer til å fornekte sin herre nå. Men for dem som tidligere har fornektet, synes det å være en mulighet til omvendelse. Dersom noen vil vende om, må han skynde seg før tårnet blir fullført. Hvis ikke, vil han bli tilintetgjort og drept av kvinnene.

De steinene som har fått stykker slått av, er slike som er troløse og fulle av sladder. De er villdyrene som du så på fjellet. For likesom villdyrene ødelegger mennesket med sin gift og dreper det, slik ødelegger også slike folks ord mennesket og dreper det. Disse er avstumpet i troen på grunn av handlingene de bærer i seg. Men noen har vendt om og er blitt frelst. Også de andre som er slik, kan bli frelst, hvis de vender om. Men hvis de ikke vender om, skal de bli drept av kvinnene de har ikledd seg kraften fra.”

 

104.Det tiende fjellet: biskoper og gjestfrie folk

”Men fra det tiende fjellet, hvor det var trær som ga noen sauer ly mot solen, kommer det slike troende: Biskoper og gjestfrie folk som til enhver tid gjerne har tatt imot Guds tjenere i sitt hus, uten å forstille seg. Biskopene har alltid gitt ly til de trengende og enkene ved sin tjeneste, og har alltid hatt en ren vandel. Disse skal alltid få være under Herrens ly. De som altså har gjort dette, er herlige for Gud, og de har allerede sin plass sammen med englene, såfremt de fortsetter å tjene Herren til enden.”

 

105.Det ellevte fjellet: forfulgte kristne og martyrer

”Fra det ellevte fjellet, hvor det var frodige frukttrær prydet med forskjellig slags frukt, kommer det slike troende: De som har lidd for Guds Sønns navn, og som led villig og helhjertet og våget livet sitt.”

”Men hvorfor, herre,” sa jeg, ”har alle trærne frukter, men noen av dem frukter som er særlig vakre?” ”Hør,” sa han: ”Alle som en gang har lidd for Navnets skyld, er herlige for Gud, og syndene til alle disse er tatt bort fordi de led på grunn av Guds Sønns navn. Men hør hvorfor fruktene deres er så forskjellige, og noen særlig gode: Alle som har blitt ført fram for myndighetene og forhørt, og som ikke fornektet, med led frivillig, disse er herlige for Herren,” sa han. ”Deres frukt er særlig god. Men alle som var redde, kom i tvil og overveide i sitt hjerte om de skulle fornekte eller bekjenne, men led, deres frukter er mindre gode siden denne tanken kom opp i deres hjerte. For det er jo en ond tanke, at tjeneren skulle fornekte sin herre.

Se nå til, dere som tenker slik, at ikke denne tanken blir værende i hjertene deres og at dere dør for Gud. Men dere som lider for Navnets skyld, må prise Gud, fordi Gud anså dere verdige til å bære dette navnet, og til å få alle deres synder leget. Så pris dere derfor lykkelig. Ja, se det slik at det er noe stort dere har gjort når noen av dere lider for Guds skyld. Herren gir dere jo livet, og dere skjønner det ikke! Syndene deres tynget dere ned, og om dere ikke hadde lidd for Herrens navns skyld, ville dere vært døde for Gud på grunn av syndene deres. Dette sier jeg til dere som er i tvil om dere skal fornekte eller bekjenne: Bekjenn at dere har en herre, for at dere ikke skal kastes i fengsel etter å ha fornektet. For hvis hedningene straffer sine slaver når noen fornekter sin herre, hva tror dere da Herren, som har makt over alt, skal gjøre med dere? Få bort disse tvilstankene fra hjertene deres, så dere alltid kan leve for Gud.”

 

106.Det tolvte fjellet: troende med barnlig uskyld

”Fra det tolvte og hvite fjellet kommer det slike troende: De som er som uskyldige små barn som det ikke kommer noe ondt opp i hjertene hos, og som heller ikke har lært hva ondskap er, men alltid levd i barnlig uskyld. Slike skal utvilsomt bo i Guds rike, for de skitnet ikke til Guds bud i noen sak, men beholdt alle sine levedager et sinnelag preget av barnlig uskyld. Alle dere som fortsetter slik,” sa han, ”og vil være som små barn, uten ondskap, skal være herligere enn alle dem som tidligere er nevnt. For alle små barn er herlige for Gud og står som de fremste for ham. Salige er alle dere som legger bort ondskapen og kler dere i uskyld, for dere skal leve for Gud som de fremste av alle.”

Avsluttende forklaringer og formaninger:

 

Steinene som ble tatt fra sletten

Etter at han hadde avsluttet lignelsene om fjellene, sa jeg til ham: ”Herre, gi meg en forklaring på steinene som ble tatt fra sletten og lagt i byggverket som erstatning for dem som var tatt bort fra tårnet. Gi også en forklaring på de runde steinene som ble lagt i bygget, og på dem som fremdeles er runde.”

107.

”Hør også om alle disse steinene,” sa han. ”De som er tatt fra sletten og lagt i tårnet som erstatning for dem som var forkastet, er ’røttene’ til det hvite fjellet. Siden alle de troende fra det hvite fjellet var uskyldige, ga tårnherren beskjed om at de som var fra dette fjellets røtter, skulle legges i byggverket. For han visste at om disse steinene kom inn i tårnet, ville de fortsatt ha en sterk glans og ingen av dem bli svarte. Men hvis han hadde tatt dem fra de andre fjellene, måtte han ha undersøkt tårnet igjen og renset det. Men alle disse hadde hvit glans, både de som nå tror og de som i fremtiden kommer til tro, for de er av samme sort. Salig er denne sorten, for den er uskyldig.”

 

De runde og skinnende steinene

”Hør nå også om de runde og skinnende steinene, for alle disse stammer også fra det hvite fjellet. Hør hvorfor de var runde. Deres rikdommer har til en viss grad skjult dem for sannheten og gjort dem mørke. Men de har aldri gått bort fra Gud, heller ikke er det kommet noe ondt ord fra deres munn, bare rettferd, godhet og sannhet. Da Herren hadde sett deres sinnelag, både at de kunne fremme sannheten og fortsatt være gode, ga han beskjed om at deres rikdom skulle hogges bort, men ikke helt og holdent, for at de kunne gjøre noe godt med det som de hadde igjen. De skal leve for Gud, fordi de er av en god sort. Derfor ble de altså litt avhogd og lagt inn i dette byggverket.”

 

108.De runde steinene som ble lagt tilbake

”Men de andre som fortsatt var runde og ikke passet inn i bygget fordi de ennå ikke hadde mottatt seglet, er lagt på sin gamle plass. Det viste seg nemlig at de var for runde. Denne verden og deres rikdoms bedrag må nødvendigvis hogges av dem. Da vil de passe inn i Guds rike. For de skal komme inn i Guds rike. Herren har nemlig prist denne uskyldige sorten salig. Ingen av denne sorten skal gå fortapt. Og selv om noen skulle gjøre noe galt, fristet av den skjendigste djevel, så vil han snart vende tilbake til sin herre. Jeg, omvendelsens engel, priser dere salige, alle som er uskyldige som barn, for dere har en god og herlig andel hos Gud.”

Hyrdene og sauene

”Alle dere som har mottatt dette seglet ber jeg holde fast på oppriktigheten, ikke bære nag til noen, ikke ruge på ondskap og ikke være bitter når noen har forurettet dere. Voks sammen til én ånd; leg og få bort disse splittelsene, så hyrden for sauene kan glede seg over dem. Han vil glede seg om alle viser seg å være i god behold og ingen av dem har forvillet seg. Men hvis han finner at noen av dem har gått seg vill, så stakkars hyrdene! Og hvis hyrdene selv har gått seg vill, hva skal de da si til herren over flokken? At de ble villedet av sauene? De vil ikke bli trodd. Det er jo helt utenkelig at en hyrde kan påføres noen skade av sauene. Nei, de skal bli hardere straffet på grunn av sin løgn. Jeg er selv hyrde, og må så avgjort avlegge regnskap for dere.”

 

109.Gi ånden uskadd tilbake til Herren

”La dere altså leges mens tårnet ennå er under bygging. Herren bor blant fredselskende menn, for freden er sannelig kjær for ham. Men han er langt borte fra stridslystne og slike som forderves i ondskap. Gi ham derfor ånden like uskadd tilbake som dere mottok den!

Hvis du nå har gitt en stamper et nytt og uskadd klesplagg, og vil ha det uskadd tilbake, men stamperen gir deg det tilbake flerret, tar du da imot det? Blir du ikke straks rasende, går på ham med bebreidelser og sier: ’Jeg ga deg et uskadd klesplagg, hvorfor har du flerret det og levert det ubrukelig tilbake? På grunn av flerren du har laget kan det ikke brukes.’ –Vil du ikke si alt dette til stamperen på grunn av flerren han har laget på klesplagget ditt?

Om du nå ergrer deg over klesplagget ditt, og beklager at du ikke fikk det uskadd tilbake, hva tror du da Herren skal gjøre med deg, han som ga deg ånden uskadd, mens du har gitt den tilbake helt ubrukelig, så den ikke kan bli til noen nytte for sin Herre? For den kan ikke brukes til noe etter at du har ødelagt den. Vil ikke da åndens Herre straffe deg med døden på grunn av det du har gjort?” ”Ganske sikkert,” svarte jeg, ”vil han gjøre dette med alle som han oppdager går og bærer nag til noen.” ”Forakt ikke hans nåde,” sa han, ”men ær ham heller fordi han er så tålmodig med deres synder, og ikke er som dere. Gjør derfor en bot som blir til nytte for dere.”

 

110.Hør Hyrdens ord

”Alt dette som er skrevet ovenfor, har jeg, Hyrden, omvendelsens engel, vist og talt til Guds tjenere. Hvis dere altså tror, hører mine ord, følger dem og bedrer deres veier, kan dere vinne livet. Men hvis dere fortsatt ruger på ondskap og bærer nag, så husk at ingen av denne sorten kommer til å leve for Gud! Dermed har jeg sagt alt jeg skulle si dere.”

 

Hvorfor hullene i sletten ble fylt

Så sa Hyrden til meg: ”Har du spurt meg om alt?” ”Ja, herre,” svarte jeg. ”Men hvorfor har du ikke spurt meg hvorfor vi fylte igjen hullene etter steinene som ble lagt i bygget?” ”Jeg har glemt det, herre,” svarte jeg. ”Så hør om disse!” sa han: ”Dette er slike som har hørt mine bud og har vendt om av hele sitt hjerte. Da Herren så at deres omvendelse var ren og god, og at de kunne holde fast på denne, befalte han at deres tidligere synder skulle utslettes. Disse hullene var nemlig deres synder, men nå er de jevnet og kan ikke ses.”

 

 

[Tiende lignelse]

 

111.Engelen kommer til Hermas

Etter at jeg hadde skrevet denne boken, kom engelen som hadde overgitt meg til Hyrden, hjem til meg og satte seg på sengekanten. Hyrden sto til høyre. Så kalte engelen på meg og sa: ”Jeg har overgitt deg og ditt hus til denne hyrden for at du kan bli beskyttet av ham.” ”Ja, herre,” sa jeg. ”Hvis du vil bli beskyttet mot all mishandling og råskap og lykkes i alt godt ord og verk og ha enhver rettferdig dyd, så følg budene som han ga deg, og du vil bli herre over all ondskap. For retter du deg etter budene hans, vil all denne verdens lyst og begjær være underlagt deg, og lykke vil følge deg i all god gjerning. Ta opp i deg hans fullkommenhet og mildhet, og si til alle at han står høyt i rang og ære hos Herren og sitter inne med stor makt og myndighet i sin stilling. I hele universet er det bare han som er gitt myndighet over omvendelsen. Synes du ikke at han er mektig? Men dere forakter den fullkommenhet og mildhet som han har til dere!”

 

112.Følg Hyrdens bud og fullfør tjenesten!

Jeg sa til engelen: ”Spør ham selv da, herre, om jeg har gjort noe galt som har såret ham, etter at han kom hjem til meg.” ”Jeg vet også,” sa han, ”at du ikke har gjort noe galt, og heller ikke kommer til å gjøre det. Og jeg sier deg dette for at du skal fortsette slik. Han har fortalt meg mye pent om deg. Men du skal gi disse ordene videre til andre, for at også de som har vendt om, eller kommer til å gjøre det, kan tenke det samme som deg. Så kan han legge inn et godt ord for dem hos meg, og jeg hos Herren.”

”Jeg skal forkynne Herrens storverk for alle mennesker, herre,” sa jeg. ”Men jeg håper at alle som har syndet tidligere, villig vender om når de hører dette, og vinner livet.” ”Fortsett i denne tjenesten,” sa han, ”og fullfør den. For alle som holder budene hans skal vinne livet, og selv blir han vist stor ære hos Herren. Men de som ikke holder budene hans flykter fra sitt liv og vender seg mot ham. De følger ikke hans bud, men overgir seg til døden, og hver av dem er skyldig i sitt eget blod. Men deg ber jeg om å holde disse budene, så får du hbredelse for dine synder.”

 

113.Jomfruene kommer for å bo hos Hermas

”Jeg har sendt deg disse jomfruene for at de skal bo hos deg. Jeg så jo at de var vennlige mot deg. Du har dem altså som hjelpere, så du kan bedre holde budene hans. For det er ikke mulig å holde budene uten disse jomfruene. Jeg ser også at de gjerne vil være hos deg, og jeg skal gi dem beskjed om at de overhodet ikke forlater huset ditt. Men du må gjøre rent i huset ditt, for de ønsker bare å bo i et rent hus. De er jo rene, kyske og flittige og alle har nåde hos Herren. Hvis de altså finner huset ditt rent, kommer de til å bli hos deg. Men hvis det blir det minste skittent, forlater de straks huset ditt. For disse jomfruene liker ikke den minste urenhet.”

”Jeg håper, herre,” sa jeg, ”at de vil trives hos meg, så de alltid gjerne vil bo i mitt hus. Og slik som han du overga til meg, ikke klager på meg, slik skal heller ikke disse klage på meg.”

Så sa engelen til Hyrden: ”Jeg vet at Guds tjener vil vinne livet, holde disse budene og sørge for at jomfruene bor i et rent hus.”

Da han hadde sagt dette, overga han meg igjen til Hyrden, tilkalte jomfruene og sa: ”Ettersom jeg ser at dere gjerne vil bo i huset hans, anbefaler jeg ham og hans hus til dere, for at dere aldri skal forlate det.” Men de hørte med glede på det han sa.

 

114.Gjør gode gjerninger

mens tårnet er under bygging

Så sa han til meg: ”Oppfør deg som en mann i denne tjenesten, forkynn Herrens storverk for alle mennesker, så finner du nåde i denne tjeneste. For den som følger disse budene, skal vinne livet og leve lykkelig. Men den som forsømmer budene, vinner ikke livet, og lever ulykkelig. Si til alle som er i stand til å gjøre godt, at de ikke må slutte med det. Det er nyttig for dem å gjøre gode gjerninger.

Men jeg sier at ethvert menneske bør hjelpes ut av nøden. For den som har det trangt og lider mangel i sitt daglige liv, er i stor nød og lider kvaler. Den som hjelper en slik person ut av nøden, får selv stor glede. For den som plages av slik nød, lider samme plage som den som er i fengsel. Og mange tar sitt eget liv på grunn av slike ulykker, når de ikke klarer å bære dem. Den som derfor kjenner til et slikt menneskes nød, og ikke hjelper ham, begår en stor synd og blir skyldig i hans blod.

Gjør derfor gode gjerninger, alle dere som har mottatt noe av Herren, for at ikke tårnet skal bli fullført mens dere ennå drøyer. Det er for deres skyld byggingen er avbrutt. Hvis dere altså ikke skynder dere med å gjøre godt, blir tårnet fullført og dere utelukket fra det.”

Etter at han hadde sagt dette til meg, reiste han seg fra sengen, tok med seg Hyrden og jomfruene og gikk. Men han fortalte meg at han skulle sende Hyrden og jomfruene tilbake til huset mitt.

 

Kilde: Baasland, Ernst  & Hvalvik, Reidar. (1984). De apostoliske fedre. Oslo: Luther Forlag.