Barnabas' brev om de to veier

”Barnabas’ brev” er en del av skriftsamlingen ”De apostoliske fedre”, en samling tekster fra det 1. og 2. århundre som i dag blir regnet som den eldste kristne litteratur etter Det nye testamente. Hans Nielsen Hauge sørget for den første oversettelsen av Barnabas’ brev på norsk i 1801 (Baasland & Hvalvik, 1984, s. 7).”

 

Barnabas’ brev om de to veier

18.De to veier

La oss nå gå over til en annen kunnskap og lære. Det er to veier som representerer hver sin lære og makt: Den ene er lysets vei, den andre mørkets. Det er stor forskjell mellom de to veiene. For over den ene veien har Guds lysbringende engler fått oppsyn, over den andre Satans. Og den ene er Herre fra evighet til evighet, den andre er hersker over den nåværende lovløse tid.

19.Lysets vei

Dette er lysets vei: Om noen vil gå en vei til bestemmelsesstedet, må han gjøre sine gjerninger med iver! Den kunnskap som vi har fått overlevert for at vi skal vandre i den, er slik: Du skal elske ham som har skapt deg, frykte han som har dannet deg, ære han som har fridd deg ut fra døden. Vær oppriktig i ditt hjerte og rik i ånden. Du skal ikke slå følge med dem som går på dødens vei. Du skal hate alt som ikke er til behag for Gud, du skal hate alt hykleri. Forlat ikke Herrens bud! Du skal ikke sette deg selv høyt, men tenke lavt om deg selv i alle ting og ikke søke ære for deg selv. Du skal ikke legge onde planer mot din neste og ikke gi hovmod rom hos deg. Du skal ikke drive hor, du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke drive gutteskjending. Du skal ikke la Guds ord utgå fra deg i nærvær av noe menneskes urenhet. Du skal ikke gjøre forskjell på folk når du irettesetter noen for feiltrinn. Vær tålsom, vær rolig, skjelv for de ord du har hørt. Du skal ikke bære nag mot din bror. La det skje, som skal skje og vær ikke vaklevoren! Du må ikke misbruke Guds navn. Du skal elske din neste høyere enn ditt eget liv. Du skal ikke drepe et foster ved fremkalt abort, heller ikke skal du drepe et nyfødt barn. Du skal oppdra din sønn eller din datter med fast hånd og lære dem gudsfrykt fra de er små. Du skal ikke begjære det som hører din neste til, du skal ikke bli en som karer til seg. Du skal ikke henge ved de hovmodige; vær heller sammen med de ydmyke og rettferdige. Det som hender deg i livet skal du ta imot som noe godt, for du vet jo at intet skjer uavhengig av Gud. Du skal ikke være av to meninger og heller ikke pratsom. Du skal underordne deg dine herrer med beskjedenhet og frykt, de som står i Guds sted. Du skal ikke gi en ordre til din trell eller trellkvinne i sinne; de setter jo sitt håp til den samme Gud. Ellers kan de komme til å slutte å frykte ham som er Gud over dere begge. For han kom ikke for å kalle etter person og rang, men han kom til dem som Ånden gjorde rede. Du skal dele alt med din neste og si ikke om noe at det er ditt eget. For har dere det uforgjengelige sammen, hvor mye mer da de ting som forgår! Du skal ikke være rask til å ta ordet, for munnen er en dødens snare. Så langt du makter det, skal du holde deg ren for din sjels skyld. Vær ikke en som strekker fram hendene når det er tale om å få, men lukker dem når det er tale om å gi. Enhver som taler Herrens ord til deg skal du elske som din egen øyensten. Tenk dag og natt på dommedag, og oppsøk hver dag de andre hellige, idet du enten arbeidet med ordet og går ut for å formane og legger vinn på å frelse sjeler ved ordet, eller du arbeider med dine hender for å sone dine synder. Nøl ikke med å gi og gi uten å klage; for du skal få erfare hvem det er som lønner rikelig igjen. Hold de bud du har fått overlevert, uten å legge noe til eller trekke noe ifra. Helt og fullt skal du hate det onde, og du skal dømme rettferdig. Du skal ikke gi årsak til splittelse, men forsone de stridende ved å føre dem sammen. Bekjenn dine synder. Delta ikke i bønnen med dårlig samvittighet. Dette er lysets vei.

20.Den Sortes vei

Men Den Sortes vei er kroket og full av forbannelser. Ja, den er en vei som fører til evig død og straff, og på den finnes de ting som ødelegger sjelen: avgudsdyrkelse, uforskammethet, maktrus, hykleri, dobbeltspill, ekteskapsbrudd, mord, ran, overmot, overtredelse, svik, ondskap, egenrådighet, trolldomskunster, magi, pengejag, mangel på gudsfrykt; slike som forfølger de gode, hater sannhet, elsker løgn, som er ukjent med rettferdighetens lønn, som ikke holder seg til det gode eller til en rettferdig dom, som ikke ser til enken og den farløse, som våker om natten i ond hensikt – ikke i gudsfrykt, som er langt borte fra mildhet og tålmodighet, som elsker tomheten og jager etter gaver, som ikke forbarmer seg over den fattige og ikke vil ha besvær med den som har det besværlig, som er raske til baktalelse, som ikke kjenner ham som har skapt dem; barnemordere, ødeleggere av Guds skapning, slike som avviser den nødlidende og plager den som har det vondt, som er talsmenn for de rike, og lovløse dommere for de fattige – syndige tvers igjennom.

21.Avsluttende formaning

Det er godt at den som har lært Herrens rettferdige bud – så mange som er blitt skrevet – også vandrer i dem. For den som gjør det, skal få ære i Guds rike, men den som velger den andre veien, skal gå til grunne sammen med sine gjerninger. Derfor er det en oppstandelse, derfor er det en gjengjeldelse. Jeg ber dere som er høyt på strå, om dere vil ta imot et råd gitt i god mening: Ha hos dere slike som dere kan gjøre godt imot, unnlat det ikke! Den dager er nær da alt skal gå til grunne sammen med Den Onde; Herren og hans lønn er nær. Igjen og igjen ber jeg dere: Vær gode lovgivere for hverandre, forbli trofaste rådgivere for hverandre, fjern alt hykleri. Og måtte Gud, han som er universets hersker, gi dere visdom, innsikt, viten, kunnskap om sine rettferdige bud, og utholdenhet. La dere rettlede av Gud, undersøk hva Herren krever av dere, og handle slik at dere blir funnet verdige på dommedag. Dersom dere minnes noe godt om meg, så tenk på det og husk på meg, så min streben og min omsorg kan føre til noe godt. Jeg ber dere om denne gunst! Så lenge dere er i legemets kar, forlat ikke på noen måte disse bud, men gransk dem oppmerksomt og oppfyll ethvert av dem, for de er verdige til det. Så meget mer hastet jeg med å skrive så godt jeg kunne, for å glede dere. Måtte dere bli frelst, kjærlighetens og fredens barn. Herlighetens og all nådes Herre være med deres ånd.

 

Kilde: Baasland, Ernst  & Hvalvik, Reidar. (1984). De apostoliske fedre. Oslo: Luther Forlag. (s. 183-186)