Pontoppidans forklaring, spørsmål 600-649

Pontoppidans forklaring, spørsmål 600-649


600.Hva lover vi Gud i denne bønn, når vi søker forlatelse hos ham?
At vi på vår side vil tilgi våre skyldnere og altså tilgi andre mennesker, som har syndet mot oss; men vi fortjener ikke å få syndsforlatelse hos Gud av den grunn.

Kol 3:13    Tilgi hverandre dersom en skulle ha noe å anklage en  annen for. Likesom Kristus har tilgitt dere, skal også dere tilgi hverandre.       

Luk 6:37    Ettergi, så skal dere bli ettergitt.    


601.Kan en som bærer på hat og hevnlyst, ha nytte av å be den femte bønn?
Nei. Den som ikke vil tilgi andre som har syndet mot ham, ber da om at han selv heller ikke må få forlatelse hos Gud. Og det får han heller ikke. Derfor fortsetter Guds vrede å hvile over ham, slik han selv bærer på vrede mot sin neste.

Sir 28:1-2    Den som hevner seg, skal finne hevn fra Herren, og han skal nøye gi akt på hans synder. Tilgi din neste den urett han har gjort. Da skal også dine synder bli forlatt når du ber.

Matt  6:15    Men om dere ikke tilgir menneskene deres overtredelser,  da skal heller ikke deres Far tilgi det dere har forbrutt.

 

DEN SJETTE BØNN 

OG LED OSS IKKE INN I FRISTELSE. 

Hva vil det si?
Gud frister ingen, men vi ber i denne bønnen at Gud vil bevare og forsvare oss, så djevelen, verden og vårt eget kjød ikke skal bedra oss eller forføre oss til vantro, fortvilelse og andre store synder og laster, men at vi, om vi blir fristet til noe slikt, allikevel til sist må vinne og holde fast på seieren.

602.Frister Gud aldri noe menneske?
Nei, han er ikke en frister til det onde; for det er hans hellighet imot.
Jak 1:3   

603.Er det da mer enn en type fristelse?
Ja, noe er av Gud til det gode, andre kommer fra djevelen, verden og vårt eget kjød for å lede oss til det onde

604.Hvilke er de fristelser som egentlig kommer fra Gud?
Han lar oss komme i bestemte legemlige eller åndelige situasjoner for å vise om det er sann tro, kjærlighet og tålmodighet i hjertet vårt.  


605.Nevn eksempler på slike fristelser!

 

Den rike prøves eller fristes med sin rikdom for å vise barmhjertighet; den fattige med sin fattigdom for å vise tilfredshet; den mektige med sin makt for å vise ydmykhet; den lidende med sin elendighet for å vise tålmodighet; den, som ikke føler trøst, prøves med sin nød, for å vise at han tror, selv om han ikke ser.

   
   
   
   

606.Men kjenner ikke Gud menneskehjertet uten slike prøvelser?
Jo, Gud kjenner våre innerste tanker; men han vil, at mennesket skal lære å kjenne rett både seg selv og andre.

Joh 6:6    Men dette sa han for å prøve ham, for han visste selv hva han ville gjøre.                         
Eksempler: 
Abraham: 1 Mos 22:1-, Israel i ørkenen: 2 Mos 16:4, Esekiel, 2 Krøn 32:31

607.Ber vi da i den sjette bønn om at Gud slett ikke må friste oss?

Nei, for fristelsen er ofte meget nyttig for oss.

Jak 1:2-3    Mine brødre, akt det for bare glede når dere kommer i mange slags prøvelser. For dere vet at når troen blir prøvet, virker det tålmodighet.

608.Hva er da meningen med denne bønn?
At Gud ikke vil friste oss over våre svake krefter, men vise oss sin trofasthet og gjøre en slik utgang på fristelsen at vi kan tåle den, - og sette de rette grenser for våre fiender, når han tillater dem å friste oss.

   

609.Hvem er de fiender som frister oss til det onde?
Djevelen, verden og vårt eget kjød.  


610.Hvordan blir vi fristet av disse vår salighets fiender?

Djevelen, den store frister, skyter inn onde tanker, liksom brennende piler.

Joh 13:2    Djevelen hadde allerede inngitt i hjertet til Judas, sønn av Simon Iskariot, at han skulle forråde ham.    

Verden eller verdens barn frister med trusler, tillokkelser, slette eksempler og onde ord, som forderver gode vaner.
Ordspr 1:10    Min sønn! Når syndere lokker deg, da samtykk ikke!

 

Vårt kjød eller vår onde natur, som er vår nærmeste og farligste fiende, frister oss med onde lyster og tilskyndelser, som stiger opp i oss.

Jak 1:14    Men enhver som blir fristet, dras og lokkes av sin egen lyst   

611.Hva skal vi gjøre når vi blir fristet til noe ondt?
Vi skal våke, be og kjempe med åndelige våpen mot disse farlige fiender.

Ef  6:16-18...   Grip framfor alt troens skjold, som dere kan slokke alle den ondes brennende piler med. Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord.  Be til enhver tid i Ånden med all bønn og påkallelse. Vær årvåkne i dette, med all utholdenhet i bønn for alle de hellige.           
 

612.Er ikke vantro og gudsbespottelige tanker eller innfall farlige fristelser fra djevelen og menneskets hjerte?
Jo, men den troende har stor avsky for dem og kjemper imot dem etter evne, for det er langtfra noe han ønsker å ha. Tvert imot er det en smertelig lidelse for ham. Han har også trøst ved å vite, at Gud ser til ham, og at han selv ikke har behag i det onde, men smertelig lider under det, og at denne lidelse til slutt blir ham til rik velsignelse.

613.Kan ikke et menneske også selv lede seg inn i fristelse?
Jo, hvis han ikke skyr og unngår alle anledninger til det onde, men leser skadelige bøker, omgås fortrolig med verdens barn, eller uten kall innlater seg på ting, som kan volde ham forargelse og lede ham til synd.

614.Hva er forargelse?
Noe som volder anstøt for vår sjel, og kan føre den til fall.

615.Hvor mange slags forargelse er det?
To slags:

1.Den forargelse man gir andre med syndige ord, oppførsel og i hele sin ferd og ved å misbruke sin frihet, særlig når det skjer av dem som ifølge sin posisjon skulle være forbilder for andre.  At en tar anstøt, ved at en uten grunn støter seg over noe som er uskyldig og godt.

2.Den forargelse, man selv uten grunn tar av noe, som dog er uskyldig og godt.

Matt 18:7    ....Ve verden for forførelser. 

1 Kor 8:13, Rom 14:13-   

Matt 15:12-14    Da gikk hans disipler til ham og sa: Vet du at fariseerne tok anstøt da de hørte dette ord?     Men han svarte og sa:Hver plante som min himmelske Far ikke har plantet, skal bli rykket opp med rot. La dem fare! De er blinde veiledere for blinde, og når en blind leder en blind, faller  de begge i grøften.

Joh. 6:60-61   

 

DEN SJUENDE BØNN 

MEN FRELS OSS FRA DET ONDE

Hva vil det si?
Her ber vi likesom under ett, at den himmelske Fader må frelse oss fra alt ondt på legeme og sjel, eiendom og ære, og til sist, når vår time kommer, gi oss en salig ende og av nåde ta oss fra denne jammerdal til seg i himmelen.

 

616.Hvilke typer ondskap er det vi her ber oss fri fra?
Fire typer; på sjel, legeme, eiendom og ære. Og da djevelen er ond, ja årsaken til alt ondt, så ber vi i denne bønn også om frelse fra ham.


617.Hva er det onde på sjelen?
Synden selv, som er all ondskaps rot, ond samvittighet, forherdelse, fortvilelse og helvetes evige angst.


618.Hva er det onde på legemet?
All slags sykdom og smerte  av hunger, frost, fengsel, landflyktighet osv.

 

619.Hva er det onde på eiendom og ære?

Å bli berøvet sin jordiske eiendom ved fiender eller tyvers hånd, brann eller flom, samt pinende fattigdom, spott og skam.  

 
 

620.Hvilke av disse onder skal vi be mest imot?
Det onde på sjelen. Beholder vi fred med Gud i en god samvittighet, har vi trøst under alt annet ondt, og dette blir oss til et gagnlig kors.

621.Hvordan kan korset være oss til gagn?

 

Det demper synden, kjødets selvrådighet og kjærlighet til verden, og vekker lengsel etter den evige ro, prøver og styrker vår tro og fremmer dens frukter, fører oss videre frem i bønn, betraktning av Guds ord, ydmykhet og tålmodighet. Slik kan også Guds nåde og allmakt kjennes i vår skrøpelighet, og vi blir dannet etter Kristi bilde og får inngang til desto større herlighet.

   
   
   
 


Apgj  14:22    Vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler.


622.Må ikke også de ubotferdige ofte bære korset?
Nei, ingen bærer korset uten den som følger etter den korsfestede Jesus. Men den ugudelige har mange plager, men dem er han som regel skyld i selv.

Salme 32:10

623.Når blir et Guds barn helt befridd fra alt ondt?
Når han dør. Da blir han fri fra dette dødelige legemet.  

624.Skal vi da ønske oss døden?
Ikke slik at vi er utålmodige; men vi skal være lei av synden og i troen lengte etter en fullkommen forening med vår kjære Frelser. Samtidig må vi overlate oss tålmodig i hans vilje.

Fil  1:23    Jeg har lyst til å bryte opp herfra og være med Kristus, for det er så mye, mye bedre.   

625.Har de uomvendte verdens barn grunn til å ønske seg døden?
Nei, når de gjør det, tenker de ikke på hvilket grufullt pinested sjelen deres går til etter døden.  

626.Hvem får da en salig død?
De som dør i Herren, det er: i troens rette samfunn med den herre Jesus.


Åp  14:13    Salige er de døde som dør i Herren fra nå av. Ja, sier Ånden, de skal hvile fra sitt besvær, for deres gjerninger følger dem.           

Heb 11:13   

627.Er da ikke alle de salige, som man etter døden kaller så?
Nei.

Visd 3:1    De rettferdiges sjeler er i Guds hånd, og ingen pine skal røre dem.           


628.Hvordan lyder avslutningen av Fadervår?
For riket er ditt, og makten og æren i evighet. Amen.  


629.Hvorfor slutter den bedende sjel med disse ord?
Fordi vi ved å minnes Guds rike, makt og ære får en sterk oppmuntring til tro og håp om bønnhørelse.  


630.Hva betyr det siste ord: Amen?
Dette ord betyr: Ja, visselig, sannelig, det skal skje.


631.Kan vi da være sikre på å få det vi ber om?
Ja, for Gud har både befalt oss å be og lovt å bønnhøre oss. Amen betyr jo at det helt sikkert skal bli gitt oss. Vi vet dessuten at Kristus, Den Hellige Ånd og hele den kristne kirke ber for oss. Dette gir oss også visshet om at vi blir bønnhørt.

632.Skjer da alltid det vi ber om?
Ja, hvis vi ikke ber om noe, som er imot hans vilje, eller som han ikke anser tjenlig for oss; da gir han oss noe, som er ennå bedre enn det, vi ber om.
1 Joh 5:14    Og dette er den frimodige tillit vi har til ham, at dersom vi ber om noe etter hans vilje, så hører han oss. 

2 Kor 12:8-9   


633.Lar da Gud bønnhørelsen komme straks?
Iblant, men ikke alltid; for når han vil øve oss i tro, håp og tålmodighet, utsetter han hjelpen en stund, man lar den komme i rette tid. (Se Hab 2:3, 2 Pet 3:9)  

 

634.Hva skal drive oss til å be flittig?

 

Guds befaling og løfte, vår egen nød og bønnens velsignelse, idet troen vokser, og Gud blir æret og priset for bønnhørelse.

   
   
   

 

 DEN FJERDE PART

Om dåpen

635.Hva er et sakrament?
En av Gud befalet hellig handling, i hvilken han ved synlige midler tilbyr, gir og besegler sin usynlige nåde og sine himmelske gaver.

636.Hvor mange sakramenter var det i den gamle pakt?
To: Omskjærelsen og påskelammet.  

637.Hva var omskjærelsen?
Gud befalte Abraham at alt hannkjønn av hans slekt skulle omskjæres etter fødselen og derved tas i pakt med Gud. Jødene satte imidlertid falsk lit til sin omskjærelse på kjødet og forsømte den åndelige omskjærelse i hjertet.  
1 Mos 17:1-14, Rom 2:28, 29, Jer 9:26   

638.Hva var påskelammet?
Påskelammet ble på Mose tid anordnet av Gud til minne om Israels barns utgang av Egypt. Dermed ble også deres tro på den kommende Messias stadfestet, som også skulle la seg slakte som et lam.
2 Mos 12:1-10 osv, 1 Kor 5:7, Hebr 11:28  

639.Hvor mange sakramenter er det i den nye pakt?
I steden for omskjærelsen og påskelammet har vår Herre Jesus innstiftet to andre sakramenter, nemlig den hellige dåp og den hellige nattverd.  


640.Plikter alle kristne å bruke de hellige sakramenter?

Ja, de bør takke Gud for slike nådemidler og ikke forsømme eller forakte dem; men de bør heller ikke sette en blind lit til benyttelsen av disse midler, slik at man bruker dem uten sann botferdighet og tro.

 

641.Hvilken forskjell er det mellom disse to sakramenter?

Dåpen er som en dør inn til Guds rike; og gjennom den innlemmes et menneske i Guds og de helliges samfunn.

Ved rett bruk av nattverden stadfestes og styrkes sjelen i dette samfunn.

 

642.Hva må vi særlig gi akt på ved dåpen?

Disse tre ting: Hva dåpen er, hva Gud gir oss ved den, og hva den forplikter oss til.

 

643.Hva er dåpen?

Dåpen er ikke bare alminnelig vann.

 

644.Hva mer er den da?

Den er vann, som er innesluttet i Guds befaling og forenet med Guds ord.

 

645.Av hvilke hoveddeler består da den hellige dåp?

Av to, nemlig vannet og Guds ord, som er forenet med vannet.

 

646.Hva slags vann er dette?

Naturlig og alminnelig vann.

 

647.Hva er det for ord, som er forenet med vannet?

Jesu ord. Matt. 28,19, Mark. 16, 15. 16.

Gå bort og gjør alle folk til disipler og døp dem til Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn.

 

648.Hva er innholdet av disse ord?

Ordene har et dobbelt innhold: Befaling om å døpe og la seg døpe – og løfte om salighet for de døpte, som tror.

 

649.Hvordan utføres den hellige dåp?

Mennesket blir enten dyppet ned i vannet eller overøst med vann til Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn.