Starten på helbredelsestjenesten til F. A. Boltzius (1834-1910)

Starten på helbredelsestjenesten til F. A. Boltzius

 

Fredrik August Boltzius (1836-1910) går fremdeles under navnet ”Nordens største helbredelsespredikant”. Han var fra Värmland.

I 1864, 28 år gammel, hadde F. A. Boltzius sitt religiøse gjennombrudd, og noen år senere begynte han å forkynne. Samtidig begynte han å be for syke, etter å ha blitt helbredet selv fra en infeksjon i et sår etter at han hadde lagt hånden på såret og bedt til Gud.

I mange år kombinerte han forkynnervirksomhet med handelsvirksomhet, en kombinasjon som gjorde ham i stand til å reise rundt i Sverige. Dette drev han med i om lag ti år. Deretter slo han seg ned i Skåre i nåværende Karlstad kommune. Her hadde han et lite hus som fremdeles står. Her bodde han og her tok han imot de som kom og ba om hjelp.

Ryktet om ”helbrederen” i Värmland spredte seg snart til hele Sverige, og til andre land. Ikke minst kom det mange henvendelser fra Norge. Men også fra USA kom det personer som hadde hørt om ham, og ba ham om hjelp. Selv kalte han seg bare ”evangelist”, og avviste alle som kom til ham og spurte etter ”helbrederen”.

-Den eneste helbrederen jeg kjenner, fór til himmels for 1800 år siden, pleide han å svare da.

Etter hvert som henvendelsene strømmet på både fra så vel hele Sverige som andre land, begynte han en praksis som også senere tids helbredelsespredikanter har tatt opp: Han sendte salveduker. Det er tøystykker som er stenket med olje eller salve og så bedt over. Disse ble sendt til syke som Boltzius selv ikke kunne besøke, og som så kunne legge salveduken over det syke stedet. Da skulle forbønnen virke på samme måte som om predikanten selv hadde vært der og lagt hendene på vedkommende.

Salvedukene ble spredt i stort antall, og tilliten til dem var enorm. Mer enn 20 år etter at Boltzius var død kom det brev til Grava Missionsförsamling, som tok hånd om Boltziushemmet, som huset hans kalles, med spørsmål om det muligens lå igjen noen salveduker. Huset var ellers fullt av stokker, krykker og andre hjelpemidler som folk hadde satt igjen etter at de var blitt bedt for av Boltzius.

Helbredelsene skjedde ikke først og fremst i forbindelse med offentlige møter, men i forbindelse med konsultasjoner og tilsendte salveduker.

En av dem som opprinnelig var kritisk til Boltzius, var den norske teologen Johannes Brandtzæg, som senere skulle bli Norsk Luthersk Misjonssambands leder i 40 år. Han møtte Boltzius i 1887. Da var han 26 år gammel, og hadde alt i tre år vært sterkt plaget med en dårlig fordøyelse. Nærmest i desperasjon kontaktet han Boltzius, ble invitert til ham og bodde hos ham i flere måneder. Blant annet gjorde han en del sekretærarbeid for ham. Og han ble faktisk frisk fra mageproblemet sitt i disse månedene, selv om det skjedde over tid, og ikke spontant, som med mange av de andre helbredelsene det fortelles om rundt Boltzius. I ettertid omtalte Brandtzæg Boltzius som en stor sjelevinner.

En som sto i dyp takknemlighetsgjeld til Boltzius var frelsesoffiseren Johan Ögrim, som på den tiden var leder for Frelsesarmeen i Norge. Nesten 20 år tidligere, i 1892, hadde Boltzius bedt for Ögrims sønn Tobias, som på det tidspunktet var seks år gammel. ”Gossen” kom seg, og levde i nesten 70 år etter dette. I historien er han kjent som en leder av internasjonalt format i Frelsesarmeen.

Da Boltzius døde, skrev Johan Ögrim en helsides artikkel i Krigsropet om ”Farbror Boltzius”: ”Han var ikke av denne verdens store, og likevel var han kjent som få. Han var en stor mann, men hans storhet var fra Gud”, skriver han, og legger all sin tyngde og autoritet som åndelig leder i vektskålen for han som fremdeles omtales som ”Nordens største helbredelsespredikant”

Boltzius’ hus i Skåre i Karlstad er i dag museum  (DagenMagazinet, 16.07.2010, s. 16-17).

 

Kilde:

DagenMagazinet. (2010, July 16). –Nordens største helbredelsespredikant?