Den rike kjøpmannen Valdés fra Lyon ga bort sin eiendom til de fattige i 1176

Den rike kjøpmannen Valdés fra Lyon

ga bort sin eiendom til de fattige i 1176

 

Valdés var en rik kjøpmann fra Lyon i Frankrike. Han hørte Jesu ord til den rike unge mannen som et ord til seg. Han gav bort sin eiendom til de fattige i 1176 og begynte som predikant. Mange gjorde det samme. Slik oppsto den asketiske lekmannsbevegelsen som etter grunnleggeren er blitt kalt valdenserne, i dag regnet som ett av de eldste evangeliske kirkesamfunn. For valdenserne var det å leve fattig og å preke en plikt ikke bare for prester og munker, men også for de vanlige kristne. De kalte seg Kristi fattige (pauperes Christi) eller De fattige fra Lyon (pauperes de Lugduno). Valdenserne henviste til Bergprekenen og ville føre kirken tilbake til apostolisk renhet og fattigdom. De fikk en del av Det nye testamente oversatt til folkespråket (provencialsk), og forkastet den katolske kirkes lære om skjærsild, avlat, edsavleggelse og krigstjeneste som de ikke fant belegg for i Bibelen. På grunn av lekmannsforkynnelsen ble valdenserne lyst i bann på et kirkemøte i Verona i 1184 og opplevde voldsomme forfølgelser fra den katolske kirke. Til tross for dette ga de ikke opp, men ble da tvunget til å bli et selvstendig kirkesamfunn med egne biskoper, prester og diakoner. Forfølgelsene førte også til at den valdensiske kirke fikk mange martyrer.

I 1523 vedtok de en bekjennelse og kirkeordning av calvinsk type og har siden reformasjonstiden vært regnet som et reformert kirkesamfunn. De oppnådde religionsfrihet på 1800-tallet og er i dag mest utbredt i Nord-Italia (ca. 30.000 medlemmer) og i Latin-Amerika (ca. 15.000 medlemmer).

Litteratur:

Haraldsø, Brynjar. (2001). Kirke og misjon gjennom 2000 år. Oslo: Lunde Forlag.(s. 116)

Hele Norges Leksikon

http://snl.no/valdensere, lest 21.08.2010 (Tarald Rasmussen, forskningsleder ved Universitetet i Oslo, er ansvarlig for artikkelen om valdenserne på www.snl.no)

Wikipedia