De eldstes trosbekjennelse

Guds egenskaper (i korthet):

1. Det er bare en levende og sann Gud.

2. Guds egenskaper er de kvaliteter, elementer og fullkommenheter som tilhører Ham. De tilhører Ham og er deler av Hans guddommelige natur – ikke så at Hans hele vesen består av en kombinasjon av de samme, men fordi de er former og uttrykk for Hans vesen, som Han har åpenbart for mennesket.

3. Disse egenskapene er naturlige og moralske. De naturlige egenskapene avslører Hans eksistens som en uendelig og fornuftsmessig Ånd, som er selveksistens, frihet, allmakt, allestedsnærværelse, allvitenhet og visdom. De moralske egenskapene er hellighet, rettferdighet, godhet, kjærlighet, nåde, barmhjertighet og sannhet.

4. Som kjent for menneskene på jorden, er Gud en usynlig Ånd, som intet menneske har sett eller kan se. Han er evig og selveksisterende. Han skaper vesener med udødelighet, men Gud alene eier evighet. Han er uendelig. Han fyller alt rom i universet, og favner alle verdener. Han er tilstede overalt, det vil si uendelig i makt, som vises av all Hans skapelse fra det uendelig store til det aller minste. Alle Hans handlinger gjøres ved utøvelsen av Hans vilje, og er synlig for mennesket i det universelle, ved Hans gjerninger, og i deres forskjeller og mangfold. Guds allmakt er begrenset bare av Hans moralske fullkommenhet. Gud kan ikke lyve eller gjøre noen ond handling, selv om Han har makten.

5. Gud er tilstede overalt. Han er Skaperen, Opprettholderen og Herskeren over alle ting. Han er også allvitende, og alle ting ligger åpne og nakne for Hans øyne. Guds visdom er uendelig, og favner all kunnskap. Den er uavhengig av alle Hans skapninger. Vi kan ikke fortelle Ham noe Han ikke vet, men Hans intelligente og uendelige intuisjon forstår alle ting i det forgagne, nå eller i framtiden. Denne intelligensen er fullkommen og absolutt. Mennesket analyserer for å finne ut av sin natur. Gud kjenner naturen uten analyse.

6. Guds forutviten er absolutt. Hvordan den er forenlig med menneskets frie vilje og moralske ansvar, er i sannhet et stort problem for menneskene i verden. I skriften læres imidlertid begge klart, og troen tar imot det som fornuften ikke kan forsone seg med. Noen av jordens menigheter har fornektet menneskets moralske frihet. Andre opprettholder at Gud i utøvelsen av Sin allvitenhet, så vel som Sin allmakt, avstår fra å vite hva Hans skapninger vil gjøre under visse gitte omstendigheter. Men Guds forutviten i seg selv, som ikke er åpenbart for menneskene, verken påtvinger seg eller tilskynder noen som helst handlemåte; den berører på ingen måte Hans frihet eller handling. Mennesket verken synder eller følger hellighet som et resultat av Guds forutviten, så, på tross av Sin forutviten, har Gud skapt mennesket i Sitt bilde som et fritt moralsk vesen.

7. Gud er uendelig vis, og Han vet alltid hva som er best. Han anvender alltid de midler som mest hensiktsmessig fullbyrder Hans planer. Det er visdom, for visdom er å bruke kunnskapen til det beste. Både i skapelsen og i Sitt forsyn kan Guds visdom sees. Hans visdom og Hans gjerninger stadfester hverandre overalt at de er av Gud. Noen høyere visdom er aldri blitt sett eller kjent, enn Guds visdom i planen til forløsning av mennesket. Det løser problemet med Guds rettferdighet, ved å rettferdiggjøre den troende i Jesus Kristus.

8. Guds fullkomne godhet sees i den nådige gunst, som Han omfatter hele menneskeheten med og skaffer tilveie for dens velferd. Hans barmhjertige handlemåte med mennesket viser Hans godhet, og den sees også i Hans ufortjente nåde som drar mennesket til frelse, og dessuten i anvendelsen av de mange midler til dette formålet, og også i alt hva Han så rikelig har brakt tilveie for mennesket til dets nåtidige og framtidige lykke.

Det moralske onde

9. Hvordan synden kan eksistere i verden med all dens forferdelige følger, sammen med Guds rettferdige styre, er et forskrekkelig og vanskelig problem, som det ikke er mulig for et menneske å finne noen løsning på i dette jordiske liv. Men synden eksisterer, og Gud tillater den av grunner som bare Han Selv vet om, og som derfor ikke er åpenbart for menneskene. I Himmelen kunne det ikke være slik. Om en engel skulle synde, ville Gud øyeblikkelig kaste ham i Helvete.

10. Rett og rettferd er guddommelige egenskaper. Det er hellighet utøvd i styresett. Guds sannhet og trofasthet er meget lik med Hans rettferdighet. Alt Han sier og gjør er sant. Hans sanndruhet er et element i Hans karakter. Gud kan ikke lyve. Slik som Gud er evig, så forblir sannheten den samme. Hva som enn er ute av harmoni med Hans åpenbare sannhet, er en løgn. På spørsmålet: ”Hva er sannhet?” er dette svaret som vi gjentar i Himmelen: ”Å kjenne Gud, slik Han har åpenbart Seg for mennesket, er sannhet av den høyeste orden.” Vår Herre erklærte: ”Jeg er veien, sannheten og livet.” Alle ting som blir undervist og trodd, som er ute av harmoni med Hans klare åpenbaringer, er både falske og villedende.

Den treenige Gud

11. Den evige Gud har åpenbart Seg for menneskene som Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Guds Sønn var og vil alltid være guddommelig. Han er Faderens uttrykte bilde. Det har vært mange falske læresetninger i menigheten opp gjennom tidene, men vi tilber en treenig Gud, uten verken å blande sammen personene, eller å dele opp enheten i den samme. For det er én person: Faderen, en annen: Sønnen, og den tredje: Den Hellige Ånd. Men guddommen av Fader, Sønn og Hellig Ånd er én Gud.

Jesu Kristi guddommelighet

12. Han var Guds Ord fra evighet av. I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud, og i Himmelen bekjennes Han av alle, både hellige og engler å være Gud og lik Faderen. Hele Himmelens hærskare tilber Ham, og Han var Gud åpenbart i kjød.

Den Hellige Ånd

13. Den Hellige Ånd er ett med Faderen og Sønnen. Lik i evighet, makt og ære. I skapelsen beveget Han seg over vannene, og dannet form og skjønnhet ut av kaos og uorden. Han utgikk fra Faderen og fra Sønnen, og tok bolig hos sin menighet på jorden. Han har alltid vært med dem siden Hans komme på pinsedag. Han er Trøsteren, Talsmannen og Helliggjøreren av Sitt folk.

Menneskets opprinnelige tilstand og fall

14. Gud skapte mennesket rett. Det var både fysisk og åndelig og eide guddommelig liv, skapt i Guds bilde. Han kunne være i samfunn med Gud, med alt som var guddommelig, så vel som med det materielle univers. Han var gjort lite ringere enn englene, og var kronet med herlighet og ære, og hadde herredømmet over Guds skapelse på jorden. Han var venn med Sin Fader og Skaper, i stand til å beundre, tilbe og glede seg over Gud. Selv om Han var av materie og eide kroppslig natur, slik Han kom fra Guds hender, var Han allikevel intellektuell, moralsk, og et rent og hellig vesen. Han var plassert under loven med liv og død foran seg. Adam gjorde opprør, og synden ble født på jorden. Guds herlighet forlot ham. Mennesket falt, og kjente sin skyld. Det ble fremmedgjort for Gud. Menneskeslektens strøm ble besmittet fra sitt utspring. Det første menneskepar ble syndige. Deres etterkommere fikk av nødvendighet del i deres falne og fordervede natur. Derfor: Gjennom ett menneske kom synden inn i verden, og døden ved synden. Slik trengte døden igjennom til alle mennesker, fordi de alle syndet. Vår natur syndet i Adam, og livskilden ble forurenset ved kildens utspring. Denne fordervelsen ble universell, for alle evner og krefter i sjel og legeme ble brakt under det ondes makt.

Forsoningen

15. Vi tror alle at Jesu død var stedfortredende og forsonende, og at den guddommelige rettferdighet ble tilfredsstilt ved det, og at Gud kan være rettferdig og gjøre alle rettferdige som tror på Jesus Kristus. Derfor kan nåde og frelse fritt tilbys alle mennesker, når de vender om og tror.

Utvelgelse og forutbestemmelse

16. Vi tror at Gud forutbestemte og fattet en plan fra verdens grunnvoll av, ved hvilken Han kunne frelse mennesket, og videre, at Han fra begynnelsen av bestemte at alle mennesker gjennom alle slekter, som ville ta imot og komme i samsvar med denne planen, skulle frelses. Alle som tror på denne måten kom i harmoni med Hans makt og frihetsvalg, og som ville velge det evige liv gjennom Guds plan, var forutbestemt til evig frelse.

Omvendelse

17. Sann omvendelse er sjelens tilstand for Gud, ved Guds Ånds virkninger på menneskets hjerte og sjel, slik at det settes i stand til å se og erkjenne sine synder, og også å forsake dem fullstendig, for så med full viljesbeslutning i hjertet å underlegge seg lydighet mot Gud i framtiden.

Rettferdiggjørelse

18. Rettferdiggjørelsen kan bare følge sann omvendelse, og er en handling av Guds frie nåde hvor Han tilgir menneskets synder, og tar imot det som rettferdig for Sitt ansikt, bare for Jesu Kristi skyld.

Tro

19. Den uhyklerske tro på Gud tror alt som Gud har sagt, befalt, lovet eller truet med. Den er avhengig av vitnesbyrd, og er verdifull for oss som sannheten selv. Vi kan tro på mennesker. Vi er ansvarlig for vår tro, for mennesket kan tro en løgn så vel som sannheten. Sannheten alene kan sette i frihet. Sann frelsende tro leder sjelen til å sette sin lit til alle fortjenester i Jesu Kristi offerdød og oppstandelse.

Barnekår

20. Barnekåret er en handling fra Guds side, der den troende synder mottas i Guds familie, med alle Hans barns rettigheter, til hvilke Han blir Guds arving med rett til evig liv.

Den nye fødsel

21. Den nye fødsel som vår Herre talte om, er en mektig forvandling av Gud i menneskets sjel, hvor Han gir ham evig liv og fornyer ham i Guds bilde. Denne forvandling er Den Hellige Ånds gjerning i mennesket, som overbeviser ham om synd, og leder ham til omvendelse og tro, ved hvilken han fødes fra Oven med evig liv som en gave.