Den hellige Birgitta av Sverige (ca.1303-1373) forsøkte å få kongeparet  til å ta livet mer alvorlig

Brynjar Haraldsø skriver at den hellige Birgitta av Sverige (ca. 1303-1373) "var en svensk kvinne fra en stormannsslekt. Etter at mannen hennes døde, gikk hun over til å leve asketisk tilbaketrukket fra verden. Hun var ekstatisk og opplevde åpenbaringer i ekstasen. De ble skrevet ned og har klare mystiske trekk. De viser en inderlig fromhet, en kontemplativ konsentrasjon om den korsfestede Jesus og opplevelser av fellesskap med Gud. Hun gikk hardt ut mot forholdene i kirken og stod fram mot både konger, prester og paver med mystikkens språk (Haraldsø, 2001, s. 129)."

I ca. 1335 ble Birgitta utnevnt til overhoffmesterinne hos den nygifte dronning Blanka (Blanche) av Namur. Birgitta forsøkte å få henne og kong Magnus II Eriksson til å ta livet mer alvorlig. Han var svak og en smule ondskapsfull, mens hun var velmenende, men uansvarlig og elsket luksus. Kongen fikk løpende underretning om Guds mening om hans regjering. Kongeparet respekterte henne, men fortsatte sitt gamle liv. I 1341 forlot Birgitta hoffet.

Sammen med sin mann dro hun på flere reiser. Reisen deres til fots gjennom Tyskland og Frankrike ble et møte med den kirkelige og politiske situasjonen i Europa: 100-års krigen mellom England og Frankrike som truet Europas enhet og pavens babylonske fangenskap i Avignon som truet Kirkens enhet. Etter denne valfarten gikk de to ektefeller med tanker om å gå i kloster. De levde i avholdenhet og bønn. Ulf besøkte Alvastra cistercienserkloster, og her døde han den 12. februar 1344.

Det ble vendepunktet i Birgittas liv. Hun tok ringen av fingeren, fordelte det hun eide på sine barn, de fattige og noen kirker, beholdt bare det nødvendigste til seg selv og henga seg til et liv i bot og bønn. I 1344-46 bodde Birgitta i Alvastra-klosteret. Nå begynte hun også å få de mange åpenbaringene som skulle gjøre henne kjent, og nedskrivingen av dem betegnes som svensk middelalders litterære hovedverk. Hun ble innført i Guds rådslutninger med beskjed om å offentliggjøre dem. Hun skulle være en profetisk røst i tiden, ikke minst overfor sine egne standsfeller, som hadde så stor innflytelse, og overfor kongehuset.

Blant annet oppfordret Birgitta den svenske kongen til daglig å vaske føttene på 13 fattige, og bespise dem hver fredag.

Birgitta hadde i alt over 700 visjoner som hun skrev ned i fire store bind på 1400 sider, kalt Revelationes celestes - "Himmelske åpenbaringer". I en av sine visjoner uttalte hun at pavens verdslige makt burde være liten av omfang. Hun oppga en størrelse omtrent som dagens Vatikan. Det ble referert til hennes visjoner både i 1870, da kirkestaten Roma ble overtatt av Garibaldi, og i 1929, da Lateranpakten ble undertegnet og Vatikanet dermed godkjent som en uavhengig stat med paven som statsoverhode.

Birgitta ble kåret til helgen i den katolske kirke i 1391 av pave Bonifatius IX. Hun ble ikke kanonisert for sine åpenbaringer, men for sine dyders skyld.