C.O. Rosenius om å bli for avhengig av underhyrder

C. O. Rosenius om å bli for

avhengig av underhyrder

 

Og jeg vil oppreise én hyrde over dem,

Og han skal røkte dem – min tjener

David. Han skal røkte dem, han skal

være deres hyrde. Esekiel 34,23

 

C. O. Rosenius skriver:

”I Joh. 10 sier Herren: Jeg er den gode hyrde som var lovet. Alle de som er kommet før meg, og som har gitt seg ut for å være det, er tyver og røvere. Jeg er den gode hyrde som er lovet.

Dette er det første som ligger i uttrykket ”den gode hyrde”.

Men det andre, som også går fram av dette, er at i denne sammenheng er Kristus den eneste gode hyrde. Han er den gode hyrde på en slik måte at ingen annen enn han er det. Dette er en viktig sannhet, både til advarsel og trøst. Kristne mennesker må vokte seg vel for på avguderisk vis å henge fast ved noen underhyrde. Det er skadelig om du skulle bli så avhengig av et menneske at dersom vedkommende dør eller flytter bort, er det som om du har mistet all trøst og hjelp. Det kunne også hende at din lærer kom til å vike av fra sannhetens vei. I så fall ville du stå i fare for å bli revet med.

Nei, en kristen må ha sitt hjertes feste og støtte i Herren alene. Om han da kommer til det mest øde sted, der ingen hyrderøst lyder fra menneskemunn, skal han likevel oppholde sin sjel med Frelseren og hans ord. Han kan av hjertet si med David: ”Herren er min hyrde, meg fattes intet.” Om det skulle være den ellers beste lærer som forkynner et annet evangelium enn det som Kristus og hans apostler forkynte, så må du la dette fare og likevel bli i Herrens ord. Da må du si: Jeg vet hvorledes Kristus lærte og handlet med syndere. I dette vil jeg bli. Han er den gode hyrde, og jeg blir hos ham (Rosenius, 1981, s.370-371).”

 

Kilde: Rosenius, C. O. (1981). Den lille husandaktsboken. Oslo: Lunde Forlag. (17.august)