Hans Nilsen fra Harstad fikk besøk av Jesus og noen avdøde slektninger kort tid før han døde

Hans Nilsen fra Harstad fikk besøk av Jesus og noen avdøde slektninger kort tid før han døde

 

 

Leonard Gudmundsen som har skrevet boka ”Glem ikke alle hans velgjerninger”, skriver:

”En særpreget forkynner i vår nordligste landsdel var Hans Nilsen fra Harstad. Han var i mange år kretssekretær i Santalmisjonen og var en trofast sliter i misjonens tjeneste. Den som hørte ham preke, fikk snart inntrykk av at her sto en overfor et menneske med enestående kjennskap til Guds ord og vår kirkes bekjennelsesskrifter, fast forankret i den lutherske lære. Det var alltid en berikelse å høre ham preke, spesielt for oss unge som visste at vi skulle føre arven videre.

På sine eldre dager ble han rammet av hjerneblødning og ble pasient på Harstad Sykehus. En gang jeg besøkte ham, fortalte han meg noe som jeg lovet ikke å bringe videre før han var gått bort. Første gang jeg fortalte det, var på minnemøtet på ”Bethel” etter hans gravferd, og nå vil jeg at flere skal få høre det.

Han hadde en underlig opplevelse første gang han merket at han hadde fått slag. Det hendte om natten. Han våknet plutselig og merket at han ikke kunne bevege venstre arm og ben. Han var lys våken og fullt klar over situasjonen: Han hadde fått slag.

Plutselig ser han menneskeskikkelser komme til syne rundt sengen. Ansiktstrekkene trådte klart frem, og han kjente igjen avdøde slektninger. Han så dem tydelig, og de så på ham. Men han hørte ingenting.

For å forsikre seg om at dette ikke var en drøm, kløp han seg selv i det friske benet. Han var våken!

Hans Nilsen hadde alltid vært en nøktern mann, uten de store svermeriske opplevelser. Derfor ble det så gripende å høre ham fortelle dette:

-Mens jeg ligger der og ser mine kjære avdøde slektninger, begynner det plutselig å bli så lyst på høyre side. Lyset øker i intensitet, og ut av lysglansen ser jeg Jesus komme. Jeg ser ham ganske klart, men jeg husker ikke hvor lenge. Og jeg fylles av en uforklarlig lengsel etter å komme nærmere Jesus.

Langsomt begynner synet å forsvinne. Bildet av Jesus-skikkelsen og av mine kjære avdøde ble borte. Men lengselen er ikke blitt borte. Lengselen etter å komme nærmere Jesus er der.

Det hvilte noe forklaret over den gamle Herrens tjener. Han fortsatte:

-Nå vet jeg at jeg har bare en liten tid igjen her på jorden. Så skal jeg få møte min Frelser og alltid være sammen med ham.

(…) Hans Nilsen fikk noen flere nådedager etter sykeleiet. Selv om kroppen hans var blitt noe redusert, fikk han en tid tale og skrive og vitnet om sin Herre og Frelser. Ånden var levende.

Nå er han borte, men over hans grav lyset det ordet som alltid må være en rettesnor for oss som lever: ”Lyd deres veiledere, gi akt på utgangen av deres ferd, og etterfølg så deres tro (Gudmundsen, 1989, s. 50-51).”

 

 

Kilde: Gudmundsen, Leonard. (1989). Glem ikke alle hans velgjerninger. Rakkestad: Terje Nerland.

 

(Leonard Gudmundsen ble født i Harstad i 1924 og døde i 1990, året etter at boka "Glem ikke alle hans velgjerninger" kom ut i 2. opplag. Gudmundsen var en norsk salmedikter, komponist og evangelist. Han skrev tekst til over 1600 sanger, og melodien til rundt halvparten av dem. Han var også tilknyttet Indremisjonen i over 40 år som forkynner.

Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Leonard_Gudmundsen)