...en usynlig hånd ble lagt på mitt hode...

...en usynlig hånd ble lagt på mitt hode...

 

 

Leonard Gudmundsen som har skrevet boka ”Glem ikke alle hans velgjerninger”, skriver:

”Jesus gikk aldri etter et bestemt "mønster" når han helbredet syke. Han kunne si et ord, og den syke ble frisk. Han kunne legge sine hender på den syke, og underet skjedde. Men vi leser også om en kvinne som rørte ved det ytterste av Jesu kledebon, og det gikk en kraft ut fra Jesus, og hun opplevet helbredelse.

En kveld for noen år siden stod jeg på prekestolen i et av bedehusene våre og forkynte Guds ord. Bedehuset var nesten fullsatt. Teksten var hentet fra Jes 53 der profeten sier: "Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom." Jeg leste også fra Matt 8 der det står at Jesus helbredet syke for at det som er talt ved profeten Jesaia, skulle bli oppfylt. Når Jesus helbreder i dag, så er det i kraft av sitt fullbrakte verk, sa jeg blant annet.

På forreste benk i bedehuset satt en kvinne som var syk. Hun hadde en forkalkning i høyre hofteledd og måtte bruke stokk for å komme seg på bedehuset. Mens hun sitter og lytter til Guds ord, folder hun sine hender og ber stille:

"Kjære Gud, la din helbredende kraft komme over min kropp."

"Da var det som om en usynlig hånd ble lagt på mitt hode", fortalte hun etterpå. "Jeg kjente liksom en varm strøm fra hodet gjennom hele kroppen og ut i føttene. Og jeg tenkte: Nå må det være skjedd noe med meg." Hun var ikke helt sikker før predikanten sa: "Ta imot velsignelsen", ogh alle reiste seg. Da var hoftesmertene borte. Hun reiste seg uten vanskeligheter. Hennes søster bar stokken ut av bedehuset den kvelden.

Jeg fikk ikke vite om dette før dagen etterpå da jeg ble bedt om å kjøre henne hjem. Det var dårlig vær, og hun hadde lang vei å gå. Hun kom løpende ned til bilen min, åpnet bildøren og sa smilende:

"I kveld har jeg bare paraply!"

Da vi kom fram til huset der hun bodde, ville hun absolutt at jeg skulle bli med inn og få kveldsmat. Mens hun holdt på å dekke bordet, sa hun:

"Min bror kan fortelle hvor syk jeg har vært i den siste tiden. Men se nå her, Gudmundsen..."

Heldigvis satte hun brettet med koppene fra seg før hun lett som en ungjente spratt og hoppet ut på kjøkkenet og inn i stuen igjen. "Kan du se hvor store ting Gud har gjort?"

Ja, vi kunne bare takke og lovprise Herren som har all makt i himmel og på jord.

Der ved kaffebordet kom vi i samtalens løp inn på Bibelens beretninger om Jesu undergjerninger. Det var lett for meg å sammenlikne henne med den krumbøyde kvinnen, hun som bare rørte ved det ytterste av Jesu kledebon.

"Du minner meg om dette mennesket," sa jeg til henne. "Ingen la hendene på deg og ba for deg. Du bare hørte Guds ord, og Ordet virket troen i deg slik at du rørte ved Jesu allmakt."

Denne og mange andre opplevelser har gitt meg stadfestelser på at Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid (Gudmundsen, 1989, s. 72-73).”

 

 

Kilde: Gudmundsen, Leonard. (1989). Glem ikke alle hans velgjerninger. Rakkestad: Terje Nerland.

(Leonard Gudmundsen ble født i Harstad i 1924 og døde i 1990, året etter at boka "Glem ikke alle hans velgjerninger" kom ut i 2. opplag. Gudmundsen var en norsk salmedikter, komponist og evangelist. Han skrev tekst til over 1600 sanger, og melodien til rundt halvparten av dem. Han var også tilknyttet Indremisjonen i over 40 år som forkynner.

Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Leonard_Gudmundsen)