Nasjonalsosialistenes mål med skolen

Nasjonalsosialistenes mål med skolen

 

 

Frederik Torm skriver i boka "Kirkens kamp i Tyskland under krigen" om hvilket formål nasjonalsosialistene hadde med skolen. Han skriver at undervisningsminister "Rust framhever at målet er, innenfor skolene å danne en særlig gruppe som har til oppgave å drive propaganda for nazismen blant de andre elever. Hvis propagandaarbeidet opptar disse gutter, skal lærerne bære over med at de forsømmer skolen. Det skal overhodet ikke legges noen særlig vekt på fagkunnskaper. Oppdragelsen skal være en "utdannelse for besittelsen av makt". Det skal legges vekt på biologi, som utelukkende forstås som raselære. Skolen "skal skape og forme den nasjonalsosialistiske eksistens". "Hver enkelt hjerne bør smelte inn i den store statsbevissthet". "Alle timer, alle fag har til syvende og sist samme formål - å skape nasjonalsosialister".

Ziemer skildrer deretter nærmere utdannelsen av guttene som innledes i tre grupper: 1) die Pimpfe, 6-10 år, 2) Jungvolk, 10-14 år, 3) Hitlerjugend, 14-18 år. Ved opptakelsen i hver av disse gruppene, noe som skjer med stor høytidelighet, må guttene avlegge et løfte om at de vil leve og dø for føreren. En sang, som alltid synges, lyder oversatt slik: "Adolf Hitler er vår frelser, vår helt. Han er den edleste skapning i denne verden. For Hitler vil vi leve og dø. Vår Hitler er vår Herre, som styrer og hersker i en ny og bedre verden." -Pikene deles i to grupper; 1) Jungmädel, 6-14 år, og 2) Bund deutscher Mädel, 14-20 år. Særlige festligheter knytter seg til avleggelsen av løftet i 14 års alderen. Festen utformes her som et motstykke til kirkens konfirmasjon. Ved festen den 28. mars 1943 var over en million gutter og piker til stede og avla løftet om troskap til føreren. Foreldre og representanter for krigsmakten og den sivile øvrighet var til stede ved seremonien. I Berlin fant høytideligheten sted i operaen.

(...) Hovedformålet for pikenes utdannelse er å gjøre dem skikket til å bli mødre for soldater. Og her setter en seg helt ut over hittil gjeldende moral. Det betraktes som noe ærefullt å føde barn utenfor ekteskap. De kalles for "statens barn". Populært taler en omå "føde føreren barn". Den amerikanske rektor fikk også adgang til de hjem hvor slike vordende mødre lever under svangerskapet og hvor de behandles med en utsøkt omsorg. Han talte med disse unge kvinner og overbeviste seg om deres glødende begeistring.

Det gjelder fram for alt at barna er levedyktige. Forutsetningene for dette er at mødrene er sunne og friske. Hvis de ikke er det, gjør en dem sterile i spesielle sykehus. Også et slikt sykehus fikk Ziemer tillatelse til å besøke. Da han spurte om hvordan en fikk kvinnene til å underkaste seg denne operasjon, fikk han det svar: "Her i Tyskland har vi domstoler." Det skjer altså under tvang. Men iveren for å sikre den kommende slekts sunnhet får enda verre konsekvenser. En overvåker i stor utstrekning barnas sunnhetstilstand, og hvis de ikke innen sitt tiende år (ved overgangen til Jungvolk) ser ut til å bli sunne borgere, betenker en seg ikke på å avlive dem ved en relativ mild død (gass). Dette skjer i "Hitlerkammeret". De dør for føreren i en annen betydning enn dette uttrykk som oftest er ment. Rektor Ziemer ble også ført inn i et slikt Hitlerkammer.

Slikt ville en tidligere ha funnet utrolig. Men tenker en seg om, er det jo bare en selvfølgelig konsekvens av den "rasehygiene" som er et viktig punkt i den nazistiske verdensanskuelse. Skal folket bli et elitefolk, må alle svake individer forsvinne. Best er det derfor å forhindre deres fødsel eller oppvekst. Men en betenker seg heller ikke på å avlive slike svake individer som nå en gang er kommet opp i årene. Det gjelder åndssvake, ubegavede, sinnssyke eller i hvert fall "uproduktive", slike som bare opptar plass for andre uten selv å gjøre nytte (Torm, 1946, s. 28-31).”

Kilde:

Torm, Frederik. (1946). Kirkens kamp i Tyskland under krigen. Oslo: Lutherstiftelsens forlag