Louise Thorsdahl om hvordan Djevelen forsøkte å hindre henne i å be på fjellet

Louise Thorsdahl om hvordan Djevelen forsøkte å hindre henne i å be på fjellet

 

Louise Thorsdal skriver i teksten ”Da Djevelen møtte opp på fjellet for å hindre meg i å be”:

Det hendte for flere år siden. Jeg hadde bestemt meg en dag for å reise opp på et høyt fjell for å be. Vi vet at Jesus søkte også ut i ensomheten for å være alene i bønn.

Og den som har opplevd dette vidunderlige å være helt alene med Gud i nattens stille timer på et høyt fjell, den lengter til slike anledninger igjen.

Ja, da jeg den gang hadde bestemt meg for denne fjellturen, så sa engelen min:

-Djevelen vil også møte opp med deg der.

Jeg forsto at heller ikke der fikk jeg være i fred – som ventelig var.

Og jeg tenkte: ”Undres på hvilken måte han kommer i dag, om synlig eller ikke? Men da jeg var kommet vel opp i høyden begynte det plutselig liksom en kjælen katt å mjaue og male rundt føttene mine. Jeg kunne intet se.

Øyeblikkelig sa engelen min:

-Si ikke ”Pus” for det er Djevelen.

Kan en tenke seg noe så lurt? Djevelen kjente nok til at jeg var glad i Kattepus og skulle nå spille meg et puss med sitt snedige kunstgrep. Vær derfor lydhør mot engelen din.

Så satte jeg meg lenger borte på fjellet. Plutselig hørtes det ut som hugging på trær der borte i skogkrattet. Men da kom jeg til å huske på at Djevelen hadde lurt meg før med denne huggingen, når jeg hadde søkt avsides, for at jeg skulle tro at det var folk i nærheten og dette skulle hemme meg i å be.

Men om en liten stund så hevet jeg min hånd mot det høye for å møte hele Universets Skaper – min Far. I samme øyeblikk var Djevelen der igjen, men nå på en mer radikal måte.

I det ut fra en busk lenger borte kommer ut en forferdelig skreie med et fryktelig bråk av alle mulige instrumenter, blandet med plystring og ringing på forskjellige bjeller og dingler. Ja, innimellom hørtes det også ut som bare to grytelokk ble slått hardt mot hverandre.

Og hele bråket kommer rett oppover imot meg i menneskehøyde. Så svinget hele greia rundt der jeg satt. Jeg følte meg helt omringet. Så ble alt stille. Jeg kunne intet se.

Men den djevelske atmosfæren jeg da fikk føling av, kan jeg ikke få pennen til å skildre. Jeg ble ikke redd fordi jeg visste at engelen min nok ikke var langt unna. (…)

Etter en stund forsøkte jeg å be igjen.

Men da gjentok oppvisningen seg øyeblikkelig og presis på samme måte. Så blir jeg sittende stille en lang stund, men da jeg nå for tredje gang ville til å be og skreia atter kommer ut fra busken, da fikk jeg plutselig en innskytelse som jeg øyeblikkelig adlød.

Idet jeg reiser meg og går rett imot djevelskapet, for å by dem vike for Jesu Hellige Blod. Men jeg rakk ikke engang å si ordren ut for nå forsto Djevelen at jeg kom imot ham med dette våpen som han måtte rømme for, og dermed farer hele rabalderet avsted, men nå gjennom luften.

Og jeg fikk være alene med Gud her oppe på fjellet til kl. var ca. 4 om morgenen. Ja, jeg følte jeg var til høymesse den natten, og resultatet uteble ikke.”

 

Kilde: http://www.lydmisjon.com/index.php?option=com_content&task=view&id=618, lest 04.12.2010

(Louise Thorsdahl ga ut boka/heftet ”Underlige bønnhørelser, oplevelser, forutanelser” i 1939. Boka/Heftet er på 53 sider og et par av temaene er ”Hvad er spiritisme?” og ”Kan de døde vise sig?”)