Om bakgrunnen for vekkelsen i Kambodsja i 2010

Om bakgrunnen for vekkelsen

i Kambodsja i 2010

 

Erik Jensen skriver:

”Sommeren på barnehjemmet Olalai, i provinsen Rattanakiri i Kambodsja, har vært noe annerledes i år. Området ligger ganske avsides  - for å si det mildt; Vi vet det fordi AsiaLink hadde et helseteam her oppe for noen år siden.

Min yngste sønn, Stephan, som nylig kom hjem etter et halvt års arbeid i Kambodsja, kunne rapportere at noe merkelig skjer i akkurat dette området. Fra 15. juni var det flere unge menn i Kavet-stammen som bare plutselig døde under merkelige omstendigheter. De hadde to hull i nakken og andre uforklarlige merker på kroppen. Innbyggerne var helt sikre på at dette skyldtes åndsmakter. En av stammens eldste sa at de hadde sett åndene komme ned fra fjellsiden. De hadde skikkelse som en pike med langt hår, men uten bein. Årsaken til at disse åndene hadde begynt å røre på seg, var at et gruveselskap hadde begynt å drive i området.

Det ble foretatt medisinske undersøkelser på tre av de døde. Konklusjonen antydet at de hadde fått slag, men ingen kunne forklare de to små hullene i nakken eller de andre merkene.

Folk var imidlertid ikke i tvil. Flere kunne fortelle om dramatiske angrep i løpet av nattens timer. En kvinne var blitt angrepet tre netter på rad. Hun opplevde at demonene ville rive hjertet ut av henne, og hun hadde flere sår på kroppen, samt fysisk smerte. Redde innbyggere søkte tilflukt i det lokale barnehjemmet, som også fungerer som kirke – de la nemlig merke til at ingen der var blitt utsatt for slike angrep.

Vår medarbeider Ted Olbrich fikk høre om dette via nyhetene på kambodsjansk radio. Han kontaktet sin tilsynsmann i området Muth (omtalt i RfA nr. 5 i 2005) for å få mer informasjon, og fikk da bekreftet at det stemte, dette han hadde hørt. 550 personer hadde samlet seg utenfor barnehjemskirken, og de var både redde og sultne.

På kort tid ble det samlet sammen mat og et team på 28 personer, under ledelse av Teds kone Mak Sue, som dro av sted for å hjelpe til. Hele veien var de i bønn, først i bilen, og så den siste biten i elvekano.

Teamet gikk raskt til aksjon. Mak Sue samlet alle menneskene der, og sammen med to pastorer i teamet forkynte hun evangeliet ut fra Joh 3:16. Deretter ble alle bedt om å legge hånden på hjertet og fokusere på hva Gud ville si til dem. Dette var noe hun ikke hadde gjort før, men som hun følte seg ledet til. Mak Sue ba høyt at alle onde ånder skulle forsvinne. Deretter gikk hele teamet i gang med å legge hendene på de syke. Flere opplevde helbredelse. Det vanket mat og lydbibler, og det hele ble avsluttet med en ny runde forkynnelse og en innbydelse til de som ville at Jesus skulle bli deres Frelser. Hele flokken på 551 personer tok imot Kristus. Siden dette har ingen dødd eller vært plaget i dette området. Jesus er Herre i Kambodsjas jungel.

Så her trodde jeg at historien var over – helt til vi fikk neste nyhetsbrev fra Ted. Der skriver han at uken etter disse hendelsene, var menighetene i hele området fulle av folk på alle møter. Flere hundre ble frelst, blinde fikk synet, døve hørte og mennesker som var plaget av åndsmakter ble fri. Med få ord: Gud var til stede på mektig vis. Resultatet var at det i løpet av de to påfølgende ukene ble plantet 210 menigheter med minst 25 personer i hver forsamling. Alle nye menigheter fikk hver sine lydbibler til oppfølgingsarbeid. To grupper med unge fra basen i Phnom Penh ble sendt oppover for å trene nye ledere.

Vi kan tilføye at veksten fortsetter andre steder også, og at det er plantet ytterligere 294 menigheter i løpet av august måned. Totalt snakker vi altså om 504 menigheter i løpet av en måned.”

Kilde: asia, Nyhetsmagasin fra AsiaLink, nr. 5,2010, s. 8-9.