Levde på en krukke med vann og en kurv med bløtgjorte belgfrukter i 18 år

Levde på en krukke med vann og en kurv med bløtgjorte belgfrukter i 18 år

Harald Olsen skriver at Maria Harpespillerske ”var musiker – med harpe som sitt viktigste instrument – og kantor ved Oppstandelseskirken i Jerusalem. Men hun opplevde kallet til et mer forpliktende liv i ensomhet og bønn. Maria søkte derfor ut i ørkenen, nær Sousakim ved Dødehavet. Hun fylte sin leirkrukke med vann i Siloa-kilden, tok med en kurv med bløtgjorte belgfrukter, og vandret med harpa si til hun fant ei hule som kom til å bli hennes eneboersted i de neste 18 årene. Vandrere som var på reise i denne ørkenen kunne høre Marias harpespill, men de var ute av stand til å avgjøre hvor den vakre musikken kom fra.

Abba Johannes og abba Parammon fra Chariton-klosteret var en dag på vandring i ørkenen for å avlegge anakoreten Cyriacus et besøk. Da støtte de på en ørkenboer som var ukjent for dem. Da de nærmet seg, i bønn om at det ukjente ikke var en ond ånd, oppdaget de at dette var en kvinne som levde i en underjordisk hule. Maria var motvillig til å tale med dem, og var også nølende til å oppgi sin identitet og stedet der hun holdt til. Men til slutt fikk de henne til å fortelle sin historie. Da viste det seg at hun ikke hadde forlatt hula si, og ikke hadde snakket med et eneste menneske før hun nå møtte dem. Og vannkrukka og kurven med belgfrukter hadde ikke gått tomme på alle disse årene. Etter å ha fått hennes historie fortsatte de to sin vandring. På tilbakeveien la de også veien om Marias hule. Da fant de henne død. De begravde Maria i hula, og forseglet inngangen med stein. Men dermed var det slutt på harpemusikken i ørkenen (Olsen, 2008, s. 92).”

Kilde: Olsen, Harald. (2008). Ørkenvind. Arven fra ørkenens fedre og mødre. Oslo: Verbum.