Johannes Casianus (~350-435) om hensikten og målet med askesen

Johannes Casianus (~350-435) om hensikten og målet med askesen

 

Følgende tekst er en del av det verdensberømte verket ”Filokalia”, en samling tekster som har vært med på formingen av verden og dens historie. Filokalia betyr kjærlighet til det som er (åndelig) godt og skjønt. Johannes Casianus skriver følgende om hensikten og målet med askesen:

”1: All viten og kunnen har sin hensikt og sitt mål – og med dette for øyet kan den ivrige elsker av en kunst gjerne utholde mang en anstrengelse og utgift. Bonden utholder jo både hete og kulde mens han pløyer og luker jorden, for han har en hensikt: nemlig å rense den for alt som ikke skal være der, og gjøre den mest mulig fruktbar. For han er overbevist om at han ikke på annet vis kan nå sitt mål, dvs. å få en rikelig grøde, til eget livsopphold og utøkelse av sitt gods. Slik har også vårt asketiske liv sin hensikt og sitt mål, og på grunn av dette utholder vi gjerne og utrettelig alskens anstrengelser, på grunn av dette blir vi ikke lei av vår armodslige faste-kost, vi gleder oss over den utmattende nattevåk, vi blir ikke mett av den vedvarende ettertenksomme lesning av Skriften, og vi avskrekkes ikke av det vedvarende slit, eller forsakelse av alt og armodslighet i alt, ikke heller skremmes vi av denne ørkens uendelige vidder.

2: Målet for vårt asketiske liv er å nå Guds Rike, og hensikten er det rene hjerte, som er nødvendig for å nå målet. Vi må rette vårt blikk mot denne hensikt, og dit hen må vi ufravikelig rette våre steg, som en rett linje, og om noen av våre tanker skulle avvike herfra, må de straks ledes tilbake, og rettes opp.

3: Den hellige Paulus sier følgende til de som har tatt opp Kristi gode åk: ”dere har deres frukt til helliggjørelse, og til utgang et evig liv” (Rom. 6, 22). Dermed var det som om han sa: Deres hensikt er det rene hjerte, og deres mål er det evige liv. Således må vi anstrenge oss for å følge det som leder mot denne hensikt, dvs. det rene hjerte, og unnfly som noe fordervelig og farlig det som leder bort derfra. På grunn av det er det jo vi påtar oss så mye: vi forlater våre foreldre, fedreland, ære, rikdom, all denne verdens gleder og fornøyelser, alt sammen for å bevare hjertes renhet. Om vi altså alltid har denne hensikt for øyet, vil alle våre handlinger og tanker være rettet mot det å oppnå dette. Men om hensikten ikke forblir stående fast for våre øyne, da vil all møye og strev som ikke er rettet mot dette ene, være forgjeves.

4: For å oppnå denne renhet, må vi gjøre alt som trengs og virkelig etterlengte det: om det så er å vandre ut i ørkenen, overholde faster og våke om nettene, arbeide tungt og leve i legemlig fattigdom, bruke tid på lesing og øve oss i dyd. Alt for å befri vårt hjerte fra de fordervelige lidelser og laster og bevare det slik. Faste, nattevåk, ensomhet, studier i Skriften er nødvendige for å nå hensikten som er det rene hjerte, og disse anstrengelser må ikke få overskygge denne hoveddyd. Om vi beholder denne hoveddyd urokket og uskadet, så vil vi ikke kunne skades av noe. Om vi drives til å utelate en av de nevnte dyder, men bevarer alle de andre, vil ikke de være oss til noen nytte, for de er alle nødvendige for å oppnå hensikten. Disse dyder er ikke selve fullkommenheten, men kun midler til fullkommenhet. De som nøyer seg med å oppnå disse, som om de var selve det høyeste gode, anstrenger seg forgjeves, hvis de ikke strekker sitt hjertes lengsel videre for å oppnå selve målet, som er det som gjør dydene ettertraktelsesverdige (Cassianus, 1993, s. 56-58).”

 

Kilde: Cassianus, Johannes. (1993). Hensikten og målet med askesen. I: Fader Johannes. Filokalia. De gamle fedrenes lære om det rene hjertes uavlatelige bønn. Oslo: St. Olav Forlag.