Eremitten fikk mat av engler, men mistet deretter denne æren på grunn av atspredthet i tankene

Eremitten fikk mat av engler, men mistet deretter denne æren på grunn av atspredthet i tankene

”Deretter fortalte han [abba Filemon] om en eremitt som sa at han allerede hadde oppnådd frihet fra all lidenskap, og at han mottok brød fra englene til føde, men at han deretter mistet denne ære fordi han ble adspredt i tankene. For når sjelen svekker forstandens betraktende og konsentrerte oppmerksomhet, da griper natten om sjelen. Der hvor Guds lys ikke stråler, der flyter alt sammen som i mørke, og sjelen er ikke lenger i stand til å rette sine øyne mot den ene Gud og oppfatte Hans ord. ”Er jeg en Gud bare nær ved, sier Herren, og ikke en Gud langt borte? Eller kan noen skjule seg på lønnlige steder så jeg ikke kan se ham? sier Herren. Oppfyller jeg ikke himmelen og jorden? sier Herren (Jer. 23, 23-24).

Og han fortalte meg om mange andre, som hadde lidd på lignende vis. Han nevnte også Salomo og dennes fall, Salomo, som hadde fått en slik visdom at han ble æret av alle, og lik solen som lyser over alle når den stiger opp om morgenen, opplyste han alle med sin visdom, men på grunn av en liten vellyst tapte han det hele. Slik skal man passe seg for å rose sløvheten, men heller be uten opphold, slik at ingen uvedkommende tanke skal få snike seg inn og skille oss fra Gud, og sette opp noe annet i forstanden i stedet for Ham. Kun det rene hjerte som har blitt bolig for Helligånden, kan skue Gud selv i seg som i et speil (Fader Johannes (red.), 1993, s. 179).”

Kilde:

Fader Johannes (red.). (1993). Filokalia. De gamle fedrenes lære om det rene hjertes uavlatelige bønn. Oslo: St. Olavs Forlag.