Ga alt hun eide til de fattige - Ksenia av St. Petersburg

Ga alt hun eide til de fattige

- Ksenia av St. Petersburg

Ksenia Grigorievna Petrova ble født en gang mellom 1720 og 1735. Hun var trolig av lavadel, og gift med en offiser i det som neppe har vært noe lykkelig ekteskap. Mannen var etter all sannsynlighet en fordrukken og voldelig person, som plutselig døde i et drikkelag, og uten at han rakk å få kirkens sakrament. Dette var en rystelse som snudde opp ned på Ksenias liv. Hun solgte alt og ga til de fattige alt hun eide. Familien prøvde å forhindre dette ved å få henne erklært som utilregnelig. Men det var ikke noe galt med Ksenia. Legen som undersøkte henne uttalte at hun var den sunneste personen han hadde møtt, og bobestyreren besluttet etter en lang undersøkelse at hun kunne gjøre med sitt som hun ville. Slik fikk hun gjennomført sitt forsett. I en alder av 26 år begynte hun på det som skulle bli hennes egentlige liv, som vandrer og hellig dåre.

Ksenia la ut på en pilegrimsvandring som skulle vare i 8 år. Hun besøkte klostre og eneboersteder der hun søkte åndelig veiledning. På sine vandringer lærte hun også å be Jesusbønnen (”Herre Jesus Kristus, Guds Sønn. Forbarm Deg over meg, en synder”).

Alt hun fikk i almisser ut over det lille hun selv trengte til livets opphold ga hun videre til de fattige. Det ble etter hvert oppfattet som en velsignelse å få Ksenia i huset. Og hånlatteren endret seg til respekt og anerkjennelse. Hun var også i besittelse av spesielle gaver. Hun var forutseende og kunne etter sigende profetere om ting som skulle skje. Hun var også i stand til å gi råd som viste seg å være kloke og riktige.

Det skal allerede mens hun levde ha begynt å skje uforklarlige ting rundt henne, som svar på bønn og forutsigelser. Hun døde en gang mellom 1794 og 1806 (Olsen, 2008, s. 336-337).

Kilde: Olsen, Harald. (2008). Ørkenvind. Arven fra ørkenens åndelige fedre og mødre. Oslo: Verbum.