Takket Lucia Sufryd (1912-2010) for at hun ble født

Takket Lucia Sufryd (1912-2010)

for at hun ble født

 

”Født 16. april 1912 i Hamburg-Altona

Død 17. november 2010 i Hammerfest

Etter fem års arbeid på et barnehjem i Briggam trådte Anna Sufryd inn i St. Elisabethsøstrenes kongregasjon i Oslo 24. mars 1939. Hun ble ikledt 20. juni 1940 og fikk navnet søster Maria Lucia. De første ordensløfter avla hun 24. juni 1941 i Oslo og de evige løfter 8. desember samme sted. Hennes første tid i Oslo varte fra 1939 til 1943. Etter de første løftene hadde hun praksis i ”Foreningen smaabarns vel”, hvor hun pleiet barn fra nyfødt- til treårsalderen.

Fra september 1943 til mars 1946 fikk søster Lucia sin arbeidsplass på barneavdeling i Tønsberg på vår daværende St. Olavsklinikk. Deretter, fra 15. mars i 1946, kom søster Lucia til vårt sykehus i Tromsø (som var fødeklinikk) som barnepleierske på spedbarnsavdeling, hvor hun arbeidet over tyve år inntil 1968. Fra 1968 til 1969 gjorde hun sin innsats på avdelingen i vårt sykehus i Trondheim. Deretter, fra 1969 til 1978, ble det et lengre opphold i Hammerfest, hvor man trengte søster Lucia som altmuligmann og som hjelp i huset. Fra 1978 til 1979 ble det et kortere opphold på Nordstrand i Provinshuset i Oslo, hvor man også hadde behov for hennes hjelp der det trengtes. Fra 1979 ble det Hammerfest som igjen skulle bli søster Lucias hjemsted.

Søster Lucia likte å stelle med små barn og var lykkelig i dette yrke. Hun fikk også gode attester fra både barnehjemmet i Briggam og senere fra bestyrerinne i ”Foreningen smaabarns vel”.

Hun skrev blant annet: ”Frøken Sufryd (søster Lucia) har vært elev her i 6 mndr. 3 gange har hun hat en ukes nattevagt, og vi var altid tryg, når Frøken Sufryd hadde vagten. Frøken Sufryd er glad i barn, og barna er glad i henne… Frøken Sufryd har et rolig, venlig væsen, behagelig i omgang og avholdt av alle, store og små. Hun udfører sin gjerning ansvarsbevist og pålideligt, så det er med glæde jeg gir Frøken Sufryd min bedste anbefaling.”

Vi, hennes medsøstre, kan bekrefte at dette vitnesbyrd passer godt på søster Lucia. Vi har ofte hørt hvor glad hun var i dette arbeidet med barna. Hun var også elsket og aktet av både jordmødre og barnepleiersker som arbeidet sammen med henne. Mange barn som var født på St. Elisabeth i Tromsø, husker søster Lucia og spør etter henne ennå den dag i dag. Slik hendte det nylig at tre damer som alle fikk navnet Lucia, spurte etter søster Lucia og ville vite hvorfor de alle tre hadde samme navn. Det fortalte hun oss mange ganger. Vi hørte at hun i vanskelige situasjoner, når det var fare for barnets liv, døpte vedkommende barn. Hun handlet vel fort i tro på at dødstimen for barnet var kommet og gav det navn som falt henne fortest inn. Derfor ble det ikke sjelden at navnet gjentok seg. Og for noen år siden ringte en voksen dame på døren i Tromsø og spurte etter søster Lucia. Hun lurte på om hun ennå levde. Tilfeldigvis var søster Lucia akkurat da på ferie til Tromsø. Hun skulle få en blomsterbukett av damen som takk for at hun hadde klart å overtale moren til ikke å ta abort. Damen selv var glad for å leve, og søster Lucia har denne fortjenesten at et liv ble reddet. Det var sikkert ikke det eneste tilfelle.

Søster Lucia var også kjent for sin tørre humor og måten hun spøkefullt fikk sagt tingene på. Derfor hadde hun også i Hammerfest mange venner. Hun likte seg veldig godt der – tross storm og snø – og hun så alltid positivt på de skiftende værforandringene. Hun ivret etter å samle gaver og penger til basar for Kirken. Ved siden av hjelpen hun ytte i huset, hadde hun også ansvar som sakristan i kirken og i husets kapell. Også dette arbeidet likte hun. Men, nå i den siste tiden, det vil si de siste ukene, kunne hun ikke mer bidra noe stort. Hun ville så gjerne gjøre seg nyttig, men hun maktet det ikke mer. Det var derfor vanskelig for henne å akseptere sin avmakt, og hun ønsket å gå hjem til Gud.

Hun skulle ikke ha mange dagers sykeleie, men avsluttet sitt jordiske liv ganske fort. Heldigvis fikk provinsialsuperior søster Asumptia, som kom på besøk til Hammerfest akkurat noen dager før søster Lucia ble dårlig, tatt avskjed med henne. Da var søster Lucia helt klar og ved godt mot. Etter at søster Asumptia var reist, måtte søster Lucia bli innlagt på sykehus. Hun fikk hjerneblødning, og dette ble dødsårsaken.

Søstrene i Hammerfest hadde kontakt med henne i de første dagene, men tilstanden forverret seg i de siste timene. Slik døde hun, bare noen få dager etter at hun fikk hjerneblødning, på sykehuset i Hammerfest på selveste Elisabethdagen, 17. November 2010 kl. 11.00.

Vi takker søster Lucia for alt hun var for oss og lyser fred over hennes minne.

Elisabethsøstrene.”

Kilde: St. Olav. Katolsk kirkeblad nr. 1 – 2011, s. 34.