1200 forskningsstudier og 400 rapporter om sammenheng mellom tro og helse

1200 forskningsstudier og 400 oppsummeringer om sammenhengen mellom tro og helse

Aktive troende har større sjanser enn andre for å holde seg friske, takle sykdom og komme seg fort i form igjen.

Det er en av konklusjonene i en rapport som bygger på over 1200 studier og 400 oppsummeringer av forskningsresultater. To britiske leger tilknyttet Christian Medical Fellowship står bak rapporten. Kristen tro ser blant annet ut til å gi høyere forventet levealder. I en studie fra USA ble over 20.000 representative amerikanere fulgt gjennom ni år. De som gikk regelmessig i kirken, hadde syv år høyere forventet levealder enn de som ikke gjorde det. For afroamerikanere var forskjellen hele 14 år.

De to britiske legene peker også på mange andre positive helseeffekter av aktiv tro:

-økt velvære og lykke

-håp og optimisme

-mening med livet

-bedre selvtillit

-bedre tilpasning til tap

-mindre ensomhet

-lavere depresjonsrate

-lavere selvmordsrate

-mindre angst

-lavere rater for alkohol- og stoffmisbruk

-mindre lovbrudd og kriminell aktivitet

-mer stabilitet og tilfredshet i ekteskapet

Funnene tyder på at effekten er størst for dem som er ”genuint overgitt til Gud” og som har en tro på som påvirker tenkningen, atferden og relasjonene sine. De peker på en meningsfull virkelighetsoppfatning, sunne vaner og sterke sosiale relasjoner som viktige faktorer som aktive troende har større sjanser enn andre for å etablere i livet.

I noen få rapporter har de to legene funnet en negativ sammenheng mellom tro og helse. Dette er først og fremst knyttet til atypiske sammenhenger med svært streng, dømmende og autoritært lederskap.

Legene bak rapporten siterer en kjent britisk psykiater når de sukker over at det blir gitt lite oppmerksomhet til sammenhengen mellom tro og helse.

”For hva som helst annet enn religion og spiritualitet ville styresmakter og helseforetak gjort alt de kunne for å fremme det.”

De poengterer likevel at kristne ønsker å følge Jesu eksempel og møte lidende mennesker vennlig og med respekt. Fremfor alt mener de at det er viktig å lytte til pasientene. Men disse er jevnt over mer åpne for det åndelige enn helsearbeiderne.

"Moderne leger må bli mer pasientsentrerte ved å møte åndelige behov, siden sekulær utdanning har hatt en tendens til å ekskludere noe av det som er viktigst for pasientene. I tider med sykdom stiger åndelige spørsmål ofte til overflaten - spørsmål om verdi, moral og hvilken plass en har i verden," heter det i rapporten.

Metodiske problemer - som hvordan en skal definere tro og utfordringene med å påvise sammenhengen mellom tro og helse - er noen av faktorene som gjør at rapporten har sine begrensninger. Forfatterne mener likevel at den tyder på at det er korrelasjon mellom tro og bedre helse, særlig mentalt.

"I det minste ligger bevisbyrden på de som hevder at tro er dårlig for helsa og at alle former for åndelig omsorg skulle være utestengt fra moderne medisin," konkluderer de.

Kilde: Dagen, 10.05.2011, s. 4