Christopher Jamison om åndelig fullkommenhet

Christopher Jamison

om åndelig fullkommenhet


Christopher Jamison avslutter sin bok ”Lykke. Klostervisdom for et godt liv” med å si litt om åndelig fullkommenhet og hvordan vi kan nærme oss dette:

”Kassians undervisning om De åtte tankene avsluttes med kapittelet Om fullkommenhet. Han beskriver åndelig fullkommenhet som tre stadier på vei mot hjertets renhet der hvert stadium representerer en av tre grunner til å leve etter dydene.

På det første stadiet av åndelig vekst ønsker vi dydene av frykt for å bli straffet hvis vi gjør noe galt. Det kan være frykt for både menneskelig straff og straff fra Gud, eller, vil jeg tilføye: frykt for negative konsekvenser. Dette kan vi kalle for dyd skapt av frykten for smerte. På det andre stadiet ønsker vi dydene av håp om belønning. Også belønningen kan være enten fra mennesker eller fra Gud, og jeg vil legge til: håpet om personlige fordeler. Dette kan beskrives som dyd skapt av håpet om fortjeneste. Men det siste stadiet er dyd skapt av kjærlighet, kjærlighet til det gode og rette, kjærlighet til andre mennesker og dypest sett kjærlighet til Gud.

Kassian sammenligner disse tre stadiene med tre ulike relasjoner. Dyd som svar på frykt for smerte ligner en slave som adlyder sin mester. Dyd som svar på håp om fortjeneste ligner en ansatt som venter lønn. Dyd som uttrykk for kjærlighet ligner et barn som villig gjør det foreldrene ber om.

Kassian er fullt oppmerksom på at ingen er absolutt fullkommen. Heller ikke de som lever rett og godt av kjærlighet, kan unngå ”de små syndene som begås med ord, tanker, uvitenhet, glemsomhet, av nød, med vilje og av overraskelse”. Når selv de mest dydige innser hvor avhengige de i sin egen syndighet er av Guds barmhjertighet, vil nettopp de kunne ha gaven til å vise medfølelse med de moralsk svake. Og selv om det er umulig å bli fullstendig fullkommen, tror Kassian oppriktig at vi bevisst kan redusere De åtte tankenes innflytelse. Vi kan ta en grunnleggende beslutning om å unngå dem. Selv om de fortsatt kan påvirke oss – overraskende eller når vi glemmer oss – kan vi holde fast ved vår beslutning om å avvise dem. Å gjøre dette valget, bevisst og konsekvent, er det nærmeste vi kommer fullkommenhet: ikke en gang for alle, men om og om igjen. Hjertets renhet går ut på å velge De åtte tankene bort, på nytt og på nytt.

Frukten av dette er å glede seg over det motsatte av demonene, nemlig de dydene vi skisserte ved starten av vår vandring. Tre dyder i kroppen: måtehold, kysk kjærlighet og raushet. Tre dyder i hjerte og sinn: mildhet, glede og åndelig årvåkenhet. To dyder i sjelen: storsinn og ydmykhet. Vi kan kalle dette De åtte dydene, de vadesteinene vi snakket om til å begynne med i boken, og som vi ville forsøke å finne. Hjertets renhet består i å ta en oppriktig beslutning om å stå ved disse dydene. Å følge dem som vår vei i livet er det rene velbehag. Å være et menneske fylt av slike dyder er å være et behagelig menneske. Men å leve ut De åtte dydene er så mye vanskeligere enn å la seg styre av De åtte tankene. Vi vet at føttene ofte vil skli av vadesteinene mens vi går. Men ved Guds nåde kan vi holde ut og komme videre, vi kan bli tilgitt og kan hver dag starte på nytt med føttene fast plantet på dydenes vadesteiner (Jamison, 2010, s. 201-203).

 

Kilde: Jamison, Christopher. (2010). Lykke. Klostervisdom for et godt liv. Bergen: Efrem Forlag.