Amun ble plutselig ført over til den andre siden av elven

Amun ble plutselig ført over

til den andre siden av elven

Athanasius av Alexandria skriver:

"Da han [Antonius] en annen gang satt på fjellet og så oppover, fikk han et syn av noe som svevde opp gjennom luften og fremkalte stor glede hos dem som møtte ham. Antonius ble forundret, og priste denne skare salig, samtidig som han ba om å få vite hva dette kunne være for noe.

Umiddelbart kom en røst til ham som sa at dette var Amuns sjel. Amun, munken i Nitria, hadde helt opp i alderdommen levd et liv i åndelig trening. Avstanden fra Nitria til fjellet der Antonius var, var tretten dagsmarsjer.

De som var sammen med Antonius så den gamles forundring og ba om å få vite årsaken. De fikk til svar at Amun akkurat hadde dødd. Denne Amun var kjent, ettersom han ofte kom dit, og mange under hadde dessuten skjedd gjennom ham. Ett av dem er følgende: En gang da han var tvunget til å ta seg over floden Lykos, og det var oversvømmelse, ba han sin følgesvenn Theodoros gå langt i forveien slik at de ikke skulle se hverandre nakne, når de svømte over. Men da Theodoros hadde fjernet seg, ble Amun forlegen igjen – nå over å behøve å se seg selv naken. Mens han sto på denne måten og skammet seg og funderte, ble han plutselig ført over til den andre siden. Da Theodoros, som selv var en from mann, nærmet seg og så at Amun hadde kommet i forveien, og ikke i det hele tatt var blitt våt av vannet, ba han om å få vite hvordan han hadde kommet seg over. Da han så at Amun ikke ville si det, grep han tak i føttene hans og truet med å ikke slippe dem før han fikk svar. Theodoros’ iver, og fremfor alt hans ord, fikk Amun til å gi etter, men han fikk ham til å love å ikke fortelle det videre til noen før hans død. Deretter fortalte han at han hadde blitt båret over og stilt på den andre siden. Han hadde ikke gått på vannet – det kan intet menneske gjøre, bare Herren og de han gir tillatelse, som han gjorde med den store apostelen Peter (Matt. 14:29). Alt dette fortalte Theodoros etter Amuns død.

Munkene, som av Antonius fikk vite at Amun var død, merket av dagen. Da brødrene fra Nitria kom dit tretten dager senere, spurte de dem og fikk vite at Amun hadde sovnet inn nøyaktig den dagen og den timen da den gamle hadde sett sjelen hans sveve opp. De og de andre forundret seg meget over at Antonius’ sjel eide en slik renhet – øyeblikkelig hadde han oppfattet det som skjedde på en avstand av tretten dagsmarsjer, og kunne se sjelen fare opp (Athanasius av Alexandria, 1991, s. 91-93).