Slo i stykker avguden og gjorde avgudstempelet om til et kapell

Gregor den store skriver i biografien om Benedikt av Nursia:

”Han flyttet til et annet sted, men han byttet ikke fiende da han flyttet, for senere måtte han kjempe åpent mot ondskapens mester i større slag. Det er en borg ved navn Cassino som ligger som i en skål i siden på et meget høyt fjell som rager over 3000 meter til værs. På toppen lå et meget gammelt tempel, der enkle og uvitende bønder dyrket guden Apollo etter gammel skikk. Rundt det hele vokste det skog som var viet djevledyrkelse, for selv på denne tiden fantes en flokk bråkete hedninger som stimlet sammen for å bære frem ugudelige offergaver.

Da Guds mann kom dit, slo han i stykker avguden, veltet alteret og hugde ned skogen. Så bygde han et kapell til sankt Martin i Apollos tempel. På det stedet der Apollos alter hadde stått, lot han sette opp et kapell til sankt Johannes, og gjennom sin stadige forkynnelse kalte han folkene i egnen til troen på Kristus.

Men den gamle fiende holdt seg verken taus eller i skjul eller i drømme, men viste seg direkte for den hellige fars øyne i et syn, og med høye skrik klaget han over at Benedikt hadde brukt vold mot ham. Brødrene hørte bråket, men de kunne ikke en gang skimte ham, men så fortalte den ærverdige abbeden sine disipler at djevelen hadde vist seg legemlig for hans øyne. Han så fæl og grusom ut, og med rasende munn og flammende øyne tedde han seg som om han ville rive ham i stykker. Nå hørte alle hva han sa. Først kalte han på abbeden ved navn, men da Guds mann ikke svarte, begynte han straks å skjelle ham ut. Han begynte å rope med høy røst: ”Benedikt, Benedikt!”, men da han så at det ikke hadde noen virkning, byttet han om og begynte å si: ”Forbannet er du, og ikke velsignet! Hva har du med meg å gjøre? Hvorfor forfølger du meg?”

Men nå er det på tide å se på nye angrep på Guds tjener fra hans gamle fiende. Det var alltid den onde som ville slåss, men på den måten ga han utilsiktet den andre mulighet til å vinne mange seire (Gregor den store, 2009, s. 153-154).”

Kilde: Gregor den store. (2009). St. Benedikt regel/vita. Oversatt fra latin av Mette Nygård. Innledning ved Jan Schumacher. Bergen: Efrem Forlag i samarbeid med Maximilian Kolbe Utgivelser.

(Den første utgaven av boka ble skrevet på 500-tallet).