Glasskaraffelen ble knust ved korsets tegn

Glasskaraffelen ble

knust ved korsets tegn

 

Gregor den store skriver i biografien om Benedikt av Nursia:

”…hans navn ble berømt etter hvert som ryktet om hans usedvanlige fromhet ble kjent.

Ikke langt unna lå det et kloster der abbeden nettopp var død, og alle munkene kom til den ærverdige Benedikt og ba ham inntrengende om å komme og styre dem. Han vegret seg i det lengste og forsøkte å tale dem fra det, for han forutså at deres levemåte ikke ville samsvare med hans egen, men til slutt lot han seg overtale, og sa ja.

Da han grep tømmene for å lede klosteret mot et regelmessig liv, godtok han ikke noe avvik fra regelen verken til høyre eller venstre, og tillot ingen av de lettelsene som brødrene var vant til. De som ble underkastet en slik disiplin, ble rasende og begynte å klandre seg selv fordi de hadde funnet på å be ham om å bli deres abbed. De var klar over at alt det gale de hadde gjort før, ikke lenger var tillatt under hans ledelse. På den annen side ville de ikke forlate sine gamle vaner, siden det var altfor vanskelig for dem å vende seg til en ny måte å leve på uten å forandre holdning, for slik det alltid skjer, er det de fordervede som blir rasende over de rettferdiges liv. Derfor begynte de å planlegge hvordan de skulle ta livet av ham.

Da de var blitt enige, blandet de gift i vinen. Så ble en glasskaraffel med den giftige drikken båret frem for Benedikt – deres far – som satt til bords, for etter klosterets skikk skulle han velsigne maten. Da Benedikt strakte hånden ut og gjorde korsets tegn, gikk karaffelen, som sto et stykke unna, i tusen knas, som om han hadde kastet en stein på den istedenfor å gjøre korstegnet. Guds mann forsto øyeblikkelig at det måtte være gift i karet, siden det ikke kunne motstå livets tegn. Derfor reiste han seg straks. Med fredelig åsyn og ro i sjelen kalte han sammen munkene og sa:

-Måtte den allmektige Gud forbarme seg over dere, brødre. Hvorfor ville dere gjøre noe slikt mot meg? Sa jeg ikke med en gang at mitt levesett ikke var forenlig med deres? Gå og finn en far som er etter deres smak, for etter dette kan dere ikke regne med meg.

Så vendte han tilbake til det stedet han elsket så høyt og der var han alene med seg selv under den Høyestes blikk (Gregor den store, 2009, s. 142-144).”

 

Kilde: Gregor den store. (2009). St. Benedikt regel/vita. Oversatt fra latin av Mette Nygård. Innledning ved Jan Schumacher. Bergen: Efrem Forlag i samarbeid med Maximilian Kolbe Utgivelser.

 

(Den første utgaven av boka ble skrevet på 500-tallet).