Om vannet som sprang ut av klippen på toppen av fjellet

Om vannet som sprang ut av

klippen på toppen av fjellet

 

Gregor den store skriver i biografien om Benedikt av Nursia om hvordan tre klostre fikk ny vannforsyning:

1.Tre av de klostrene som Benedikt hadde bygd i dette området, lå på toppen av et fjell. Det var strevsomt for munkene å måtte gå ned til en innsjø hver gang de skulle hente vann, særlig fordi det var farlig å klatre ned den bratte fjellsiden. Derfor slo brødrene fra de tre klostrene seg sammen og gikk til Guds tjener Benedikt og sa: ”Det er slitsomt for oss å gå helt ned til innsjøen hver dag for å hente vann. Derfor må disse klostrene flyttes herfra.”

2.Benedikt trøstet dem vennlig, og sendte dem bort. Samme natt tok han med seg guttungen Placidus, som jeg har nevnt før, og klatret opp den bratte fjellsiden. Da han var kommet opp, ba han lenge. Da han var ferdig med å be, tok han tre steiner og la dem på en klippe som et tegn. Så gikk han tilbake til seg selv, uten at noen i klosteret visste at han hadde vært der.

3.Da munkene kom tilbake neste dag for å få svar på spørsmålet om vann, sa han: ”Gå opp på fjellet. På den og den klippen ligger det tre steiner oppå hverandre. Grav litt der, for Gud den allmektige er i stand til å skaffe vann, selv på toppen av dette fjellet, for å spare dere slitet med en så dårlig vei.” Da de kom opp til klippen på fjellet, slik Benedikt hadde sagt, grov de ut et lite søkk, og det ble straks fylt med så mye vann at det ble til en foss som renner fra toppen av fjellet og ned i dalen den dag i dag (Gregor den store, 2009, s. 148-149).”

 

Kilde: Gregor den store. (2009). St. Benedikt regel/vita. Oversatt fra latin av Mette Nygård. Innledning ved Jan Schumacher. Bergen: Efrem Forlag i samarbeid med Maximilian Kolbe Utgivelser.

 

(Den første utgaven av boka ble skrevet på 500-tallet).