Om sigden som kom opp av vannet og satte seg fast på håndtaket igjen

Om sigden som kom opp av vannet

og satte seg fast på håndtaket igjen

Gregor den store skriver:

”En annen gang kom en goter som var ydmyk, men uvitende, og ba om å få bli munk. Guds mann Benedikt tok vennlig imot ham. En dag befalte han at de skulle gi goteren en sigd og be ham å skjære ned et tornekratt, for han ville lage en hage der. Men det stedet goteren skulle rydde, lå ved bredden av en innsjø. Goteren begynte å hugge løs på det tette krattet av alle krefter, men rett som det var fór sigden av håndtaket og forsvant i innsjøen, og den var så dyp at det ikke var håp om å finne den igjen.

Goteren løp bort til munken Maurus, helt skjelven fordi han hadde mistet sigden. Han sa fra om hva som hadde skjedd, og ba om å få bot for sin feil. Men Maurus ville først gi beskjed til Guds tjener Benedikt. Da han fikk høre hva som var hendt, gikk han til stedet der det hadde skjedd, tok håndtaket ut av hånden på goteren og kastet det i sjøen. Og straks kom sigden opp fra dypet og festet seg til håndtaket igjen. Benedikt ga redskapen tilbake til goteren og sa:

-Her er den; arbeid videre, og ikke vær lei deg (Gregor den store, 2009, s. 149).”

Kilde: Gregor den store. (2009). St. Benedikt regel/vita. Oversatt fra latin av Mette Nygård. Innledning ved Jan Schumacher. Bergen: Efrem Forlag i samarbeid med Maximilian Kolbe Utgivelser.