Ludvig Hope om syndfrihet

Ludvig Hope om syndfrihet

 

”Dersom vi sier at vi ikke har synd, då dårer vi oss selv, og sannheten er ikke i oss” (1. Joh. 1, 8).

Ludvig Hope skriver i boka ”Et ord i dag”:

”Gang på gang kommer den lære fram mer eller mindre sterk, at det å være en kristen er det samme som å være syndefri. Forstandige mennesker kan stå fram og gi seg selv dette vitnesbyrd i de sterkeste ord. Det eneste som ser ut til å kunne gjøre slike folk noe mer lavmælte, er livets egen tale.

Dette vrangsyn er noe av det farligste og mest meningsløse som en kristen kan komme inn i. Om en nå ikke ville akte på det Bibelen sier, så skulle det vel ikke stor kristelig sans til å se at også de kristne har synder og feil. Skal ”syndefri” ikke være noe mer enn det en kan oppleve både hos seg selv og andre kristne her i verden, ja, da ligger den himmelen lavt som Gud har lovet sitt folk.

En av årsakene til at denne lære blir framsatt og trodd, er at vi vet at ingen som har synd kan komme inn i himmelen. Og så sier de: Døden kan da ikke ta bort synden! Nei, men Gud kan ta bort synden i døden. Den som ikke kan tro det, må ha små tanker om ham som har lovet å omskape oss i et øyeblikk, så vi blir ham like når vi ser ham som han er.

Helt til det øyeblikk, da vi omskapes, er en kristen en synder som er frelst ved tro, og som må renses fra sine synder i Jesu Kristi blod. Den som slutter med denne renselse, blir en gren som visner og tas bort.

Gud fri oss fra det! (Hope, 1968, s. 511-512)”

 

Kilde: Hope, Ludvig. (1968). Et ord i dag. Oslo: Lunde.