-Nei, men er du frelst, mann?

-Nei, men er du frelst, mann?

Dag Rune Lid fra Norheimsund refererer en historie fra en bok:

”I eldre tid hadde de en forkynner i Nordhordland Indremisjon som hette Johannes E. Raknes fra Osterøy. Han var forkynner om vinteren og fisket laks om sommeren såkalte laksegiljer som sto langs fjorden.

En sommer da han satt i laksegilja i Sørfjorden, fjorden som strekker seg innover forbi Vaksdal på landsiden, kom det en motorbåt utover fjorden. Johannes ble minnet på å ro ut og spørre om skipperen var frelst. Han stormrodde til midten av fjorden og klarte å stanse båten. Da skipperen kom bort til ripa og spurte om han trengte hjelp, svarte Johannes:

Da fikk Johannes høre så mye banning etter seg som han aldri hadde hørt før. Johannes rodde stille tilbake og skammet seg over at han hadde vært så dum at han gjorde dette. Han var glad for at ingen andre på land hadde sett ham.

Året etter var det årsmøte i Nordhordland Indremisjon på Vaksdal, og under avslutningsmøtet i kirken på søndagen ble ordet gitt fritt. Da gikk en mann frem i kordøra og vitnet. Han fortalte at året før hadde han vært på vei ut fjorden med en båt, da det kom en fossroende ut fra land. Han fortalte hva som ble sagt og etter dette så sa ikke båten ”tøff, tøff” lenger, men den spurte bare: ”Er du frelst, mann? Er du frelst, mann?”, og før båten la til kai, hadde mannen overgitt seg til Herren. I kirken denne dagen avsluttet han med å si:

-Jeg vet ikke hvem det var, men jeg skal takke ham i himmelen, dersom jeg ikke møter ham før.”

Kilde: Dagen, 11.04.2012, s. 23