Torsdag 21 November
Peter Kreeft og Ronald K. Tacelli om etter-døden-kommunikasjon
Peter Kreeft og Ronald K. Tacelli
om etter-døden-kommunikasjon
Peter Kreeft er professor i filosofi ved Boston College. Sammen med førsteamanuensis (associate professor in philosophy) Ronald K. Tacelli har han skrevet boka ”Handbook of christian apologetics. I forhold til kommunikasjon med avdøde mennesker, skriver de at de ikke har noen statistikk på hvor ofte mennesker opplever nærværet av avdøde mennesker. Imidlertid anslår de på bakgrunn av samtaler med tusenvis av mennesker i løpet av mange år at mellom ti prosent og førti prosent av alle levende mennesker har hatt en eller annen opplevelse med avdøde mennesker, som regel et familiemedlem.
Opplevelsen er noen ganger fysisk, noe man har sett med øynene eller hørt med ørene. Oftere er opplevelsen ikke av fysisk natur, men ikke kun av psykisk eller mental art heller, men objektiv og virkelig. Det er ikke et minne eller et bilde av en person, men en virkelig person som er til stede. Nærværet kommer alltid plutselig og uventet, og ofte på et spesifikt, begrenset sted og tidspunkt, for eksempel ”Bestemor var på soverommet mitt i natt.”
Opplevelsen ser nesten alltid ut til å finne sted mellom to mennesker som hadde tette bånd da begge var i live. Det åndelige bånd mellom de to, som oppsto da begge var legemlig i live, fortsetter nå i en ny og ikke-legemlig form – som en speaker som fortsetter å tale selv om mikrofonen dør. De med gode ører, på første rad, hører ham fremdeles.
Selv de som av naturen er skeptiske og godt kjenner til bevissthetens evne til selvbedrag, tviler sjelden på om opplevelsen er sann når de har hatt den selv.
På ethvert område virker bedraget kun i én retning: det ikke-autentiske bedrar ved at det forveksles med det autentiske, men ikke vice versa. Det autentiske stadfester seg selv (Kreeft & Tacelli, 1994, s. 253).