Frans av Assisi om den sanne og fullkomne glede

Frans av Assisi om den

sanne og fullkomne glede

”Den samme (broder Leonardus fortalte samme sted at den hellige Fransiskus en gang ved Sta. Maria (dvs. kirken Sta. Maria degli Angeli ved Porziuncula) kalte til seg broder Leo og sa: ”Broder Leo, skriv.” Han svarte: ”Jeg er rede”. ”Skriv da”, sa han, ”hva den sanne glede er”:

En budbærer kommer og forteller at alle magistrene i Paris er gått inn i ordenen. Det er ikke den sanne glede. Eller han sier at alle prelater nord for Alpene, erkebiskoper og biskoper har gjort det. Eller kongen av Frankrike og kongen av England. Det er ikke den sanne glede. Eller at mine brødre er gått til de vantro og har omvendt alle til troen. Eller at jeg har fått så stor nåde av Gud at jeg helbreder syke og gjør mange undergjerninger. Jeg sier deg at den sanne glede ikke er i noe av dette. Men hva er den sanne glede? Jeg kommer hjem fra Perugia og midt på natten kommer jeg hit, og det er vinter og sølet og så kaldt at vanndråpene fryser til is på kanten av drakten og slår mot benene og blodet renner av sårene de lager. Og helt tilsølt og gjennomfrosset av kulde og is kommer jeg til døren. Og etter at jeg har stått og banket og ropt lenge, kommer en bror og sier: ”Hvem er det?” Jeg svarer: ”Broder Fransiskus”. Og han sier: ”Gå vekk. Dette er ikke noe tidspunkt å gå omkring på. Du kommer ikke inn.” Og når jeg igjen insisterer, sett at han da svarer: ”Gå vekk, du er dum og ulærd. Du kommer ikke inn til oss. Vi er så mange og så betydningsfulle at vi ikke trenger deg.” Og jeg stiller meg igjen foran døren og sier: ”Ta imot meg i natt for Guds kjærlighets skyld”. Og sett at han svarer: ”Det gjør jeg ikke. Gå til Korsbærernes herberge og spør der.” Jeg sier deg at hvis jeg da har tålmodighet og ikke blir opprørt, så er dette den sanne glede og den sanne dyd og sjelens frelse (Hertman (red.), 1982, s. 131-132).”