Tirsdag 22 Oktober
Boka "Kristne som befinner seg i Helvete" av Carmelo Brenes
Kristne som befinner seg i Helvete
Av Carmelo Brenes
Carmelo Brenes skriver:
”I 1982 omkom jeg i en ulykke. I samme stund som døden kom over meg, kjente jeg at alt ble mørkt. Plutselig gikk jeg gjennom en mørk tunnel, og det var en eller annen skapning som gikk sammen med meg. Mens vi gikk nedover denne mørke og kalde tunnelen, kunne jeg høre stønn og fryktelig skrik – og en voldsom frykt økte inni meg. Jeg visste at selv om kroppen min var død, så var jeg allikevel i live på dette stedet.
Jeg kunne se store slanger som ålte seg rundt overalt, og jeg kunne høre menneskene rope desperat etter vann. Ikke lenge etterpå kom vi til et åpent område, med mange forskjellige kamre og avdelinger, som alle var fylt med mennesker. Jeg begynte å gråte i frykt og ba Gud om nåde.
-Herre, husk på meg! Vær meg nådig!
En voldsom frykt grep tak i meg, og jeg kunne se hele livet mitt passere for øynene mine. Vi begynte å nærme oss døren til ett av kamrene, og jeg ropte igjen:
-Herre, vær meg nådig; vær meg nådig! Jeg ber deg om å hjelpe meg! Hjelp meg, Herre!
Plutselig ble alt stille, og jeg hørte en stemme som sa:
-Stopp!
Denne røsten rystet hele Helvete, og den skapningen som hadde holdt meg fast siden vi gikk i tunnelen, slapp meg:
-Jeg er ikke horkarer og horkvinners Gud, Jeg er ikke de utuktiges Gud, Jeg er ikke løgneres Gud. Hvorfor kaller du meg Herre, hvis jeg ikke er de stoltes Gud? (Luk. 6:46)
Det føltes som om jeg var i ferd med å bli ødelagt, men Guds stemme ble etter hvert mildere, og han sa:
-Kom, så vil Jeg vise deg alt som foregår på dette stedet. Og hva som skjer med de som ikke ønsker å følge Min vei, men som istedenfor vandrer etter fantasiene og løgnene i sine egne hjerter.
Deretter gikk vi til et sted hvor en kvinne satt og gynget i en stol. Jeg kunne fortsatt høre grufulle stønn overalt, fra hele dette forferdelige stedet. Til å begynne med så denne kvinnen helt normal ut, før hun plutselig forandret utseende til en heks. Hun begynte å hyle og rope i smerte, mens hele kroppen hennes brant. Hun ba om nåde, men Herren fortalte meg at ”Syndens lønn er døden, og de som havner på dette stedet aldri kommer ut igjen” (Rom. 6:23).
Herren viste meg mange ulydige mennesker, og mange av dem hadde vært med i en kristen menighet. De gråt og ropte om nåde, men de fant ingen nåde. Nåden kan man kun ta imot den tiden man lever her på jorden. Med en gang mennesket dør, så er det ikke lenger noen nåde å finne for den personen – som det står skrevet:
”Det er menneskets lodd én gang å dø, og deretter dom.” (Heb. 9:27).
Jesus viste meg også et sted som var fylt med noe som lignet kokende olje, og her var det mennesker som led i stor smerte. Kroppene deres brant og de prøvde å komme seg ut derfra, men demonene kastet dem bare tilbake igjen.
Vi fortsatte å gå til vi kom til en gruppe mennesker som alle hadde hørt Guds ord mens de levde på jorden, men de hadde aldri omvendt seg.
Jeg så til og med pastorer, evangelister, troende og misjonærer. Og alle var der av forskjellige grunner. Jeg så en pastor som aldri hadde trodd på Den Hellige Ånds kraft, tungetale, helbredelse eller dåpen i Den Hellige Ånd (Mark. 3:29). Han ba om nåde, og om en siste mulighet til å fortelle verden at tungetale er ekte, at Den Hellige Ånd er ekte, og at det finnes sann frihet i Evangeliet. Men det var for sent for ham; han kom seg ikke ut derfra, selv om han var en pastor. Han hadde hatt sin sjanse til å omvende seg her på jorden.
Jeg så også en misjonær i Helvete. Han var der fordi han hadde bedt om penger til å starte en misjon i Afrika, men istedenfor hadde han beholdt halvparten av pengene selv. Nå ba han om nåde og en ny mulighet til å betale tilbake pengene som ikke var hans. Men når han så at Jesus ikke kunne hjelpe ham, begynte han å forbanne Jesus.
Jeg så også mennesker som tidligere hadde prist Gud i kirker og menigheter. Men alt de gjorde nå var å rope om nåde og tilgivelse for sine synder, som de ikke hadde vendt seg bort fra mens de levde på jorden. Jeg så pastorer der som hadde stjålet tienden og gaver som var gitt til kirkene. De ba også om nåde og en ny mulighet til å gjøre det godt igjen, men de hadde ikke lenger flere muligheter.
De som dør uten Jesus Kristus, ender i Helvete, mens de som dør sammen med Jesus Kristus ender i Himmelen. Mange mennesker tror at å dø er det samme som å slutte å eksistere. Men det er etter døden at det virkelige livet begynner – enten i Guds herlighet eller i evig fordømmelse og skam (Dan. 12:2). Det er du som må ta valgene – akkurat nå. Vi må alle være varsomme og grunne på hvor vi vil tilbringe evigheten. Ønsker du å tilbringe evigheten i Helvete eller i Guds nærvær? Valget er ditt.
Vi fortsatte å gå til vi kom til et annet forferdelig sted, hvor det var demoner i alle slags former og fasonger. Noen av dem hadde bare én arm, ett øye og ben med klover. Og ansiktene deres var som et halvt menneskeansikt, bare at resten manglet. Jeg spurte:
-Herre, hva er dette?
Og Han sa:
-Dette er demoner som er til for å plage og ødelegge for alle som er gått fortapt. Dette er demoner som vil ødelegge og ødelegge, dag etter dag, uten hvile.
Smerten her er forferdelig – sjelen husker alltid de tingene den har gjort på jorden. Akkurat som i lignelsen med den rike mannen og Lasarus (Luk. 16:19-31). Den rike mannen kunne huske at han hadde en far og fem brødre. Du husker alle de tingene du har gjort i livet ditt, både de gode og de dårlige. Du husker alle familiemedlemmene dine – og det er noe av det som gjør smerten så ille, fordi du så desperat ønsker at de ikke skal havne på dette forferdelige stedet.
I dag er det mange mennesker som forkynner evangeliet, og advarer menneskene, og formaner dem om å omvende seg. Den eneste som kan frelse deg er Jesus, som sitter ved Gud Faders høyre hånd, klar til å redde deg. ”Det er ikke frelse i noen annen. For det er heller ikke noe annet navn under Himmelen, gitt blant mennesker, ved hvilket vi skal bli frelst” (Apgj. 4:12). Stol på Jesus – og Jesus alene.
Barn i Helvete
Jeg fikk se en dame med to barn, som begge skrek til moren sin:
-Hvorfor? Hvorfor tok du oss ikke med på søndagsskole? Hvorfor lot du oss ikke få gå i kirken?
De forbannet henne fordi hun aldri hadde latt dem få høre evangeliet.
Selv den dag i dag, føler jeg både frykt og smerte når jeg blir minnet på at det også finnes barn i Helvete. Jeg så flere barn som må ha vært mellom 12 og 14 år. De angret også på mye av det de hadde gjort mens de levde på jorden. Mange uvitende kristne sier at barn ikke kan gå fortapt, fordi de er så unge. Men jeg vil fortelle deg at dersom et barn kan skille mellom godt og ondt – og de velger ikke å gjøre det gode, det som Jesus har lært oss – så kan de også havne i Helvete (Ordpr. 22:6).
I Bibelen står det: ”Og jeg så de døde, små og store, stå for Gud, og bøker ble åpnet; og en annen bok ble åpnet, som er livets bok; og de døde ble dømt etter det som var skrevet i bøkene, etter sine gjerninger” (Åp. 20:12). Alle som kan skille mellom godt og ondt må stå til ansvar for Herrens åsyn, for ingenting er skjult for Hans øyne.
Vi fortsatte å gå, helt til vi kom til et sted som lignet på en stadion. Den var full av demoner, og de lo av de fortapte sjelene som befant seg der. De hånet og plaget menneskene – mennesker, som er skapt etter Guds bilde.
Demonene rev av kroppsdeler fra menneskene og gjemte dem, for så å få menneskene til å lete etter dem. Demonene fikk en form for sadistisk tilfredsstillelse av å forårsake smerte. Som det står skrevet:
”Tyven kommer bare for å myrde og stjele og ødelegge…” (Joh. 10:10).
Menneskene der er desperate etter vann, men det finnes ikke vann der. De angrer til og med på den dagen de ble født. Men det er verst for dem som kjente Jesus, men som valgte å gå bort fra Ham. Hvis du har gått bort fra Jesus, hvis du ikke følger Ham lenger, så kom tilbake til Ham i dag! Og vær ikke flau over hva vennene dine og andre måtte mene og si om deg.
Husk på hva Jesus sa om de som skammer seg over Ham: ”For den som skammer seg ved meg og mine ord, ham skal også Menneskesønnen skamme seg ved når han kommer i sin og sin Faders og de hellige englers herlighet” (Luk. 9:26).
Det er på tide å løpe mot Gud, inn til Hans nærvær og søke Hans frelse. Ikke søk etter en menighet som får deg til å føle deg bra – se etter en menighet hvor Guds Ånd driver deg til omvendelse fra all din synd! Det er på tide med en dyp omvendelse – tid for å rope ut til Herren og løpe til Jesus. Hvis du fortsatt lever i synd, så er du i fare, for Bibelen sier at Jesus vil komme som en tyv om natten (1. Tess. 5:2). Er du forberedt eller ikke?
Vi kunne se at demonene plaget menneskene. Jeg så en demon som rev ut øyet til et menneske, for så å gjemme det – og den personen måtte dra seg bortover i smerte for å finne øyet sitt igjen. Demonene ble tilfredsstilt av sin egen ondskap. Noen ganger rev og slet de både armer og bein av menneskene. Men mot de som hadde kjent Herren – men som hadde falt ifra og dødd i sine synder – ble straffen enda verre (Hebr. 10:26-27). De som aldri hadde kjent Gud led også ekstreme smerter. Men det var verst for dem som kjente Jesus, og som så hadde falt ifra (2.Pet. 2:21).
Mens jeg var i Helvete, følte jeg hele tiden en ubeskrivelig frykt fra dypet av min sjel – ren panikk. Jeg hadde utrolig stor medfølelse med alle de sjelene som ropte og gråt ut om nåde. Jesus sa:
-Jeg vil vise deg at det er flere ting som venter de som havner her.
Vi gikk forbi en annen plass, der det også var mange forskjellige kamre, hvor menneskene ble brent. Inne i disse kamrene var det sjeler, men alt som var igjen av dem var bare forkullede grå bein. Men de kunne fortsatt kjenne smerte, og de ropte ut til Jesus om nåde idet Han gikk forbi. Jeg fant ut at disse menneskene tidligere hadde tilhørt forskjellige menigheter her på jorden. Noen hadde til og med forkynt Guds ord mens de levde. Mens andre hadde kastet ut demoner og talt i tunger mens de var her på jorden. Men nå befant disse kristne seg på dette forferdelige stedet – fordi de et eller annet sted på veien vendte seg bort fra Gud.
Veien til Helvete
Herren sa:
-Se på denne vide veien.
Jeg så en gate hvor det gikk et utallig antall troende, og de bar til og med på bibler. Jeg så noen som ba, og andre som sang lovsanger.
Jeg kunne se hvordan Guds smale vei svingte til høyre, mens de kristne fortsatte rett fremover, mot Helvete. Jesus forklarte meg:
-De har et dobbeltliv – de lever to liv. De lever ett liv når de er i Mitt hus, og et annet når de er i sitt eget hus.
Jeg sa:
-Men Herre, disse menneskene priser deg!
Jesus svarte:
-Ja, og til og med når de roper, gråter og sier fine ting om Meg eller til Meg, så er hjertene deres fylt med hor, fylt med ondskap, fylt med løgner, fylt med bedrag, fylt med hat, fylt med bitterhetens røtter, fylt av onde tanker.
Da forsto jeg det som står skrevet i Skriften:
-Ikke enhver som sier til meg: Herre! Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Fars vilje” (Matt. 7:21).
Mange kristne bærer på hat eller bitterhet i sine hjerter, mot sine brødre – og kanskje de til og med unngår menigheten på grunn av denne personen. Men når pastoren spør menigheten: ”Hvor mange av dere elsker Herren?” så sier de: ”Amen”. Men Bibelen sier at den som hater sin bror, han er en morder, og ingen morder kan komme inn i Guds rike. Det står skrevet, ”Men jeg sier dere at hver den som blir vred på sin bror uten grunn, skal være skyldig for dommen; men den som sier til sin bror: Raka! Skal være skyldig for rådet; men den som sier: Du dåre! Skal være skyldig til helvetes ild” (Matt. 5:22). Disse brødrene vil angre dypt på dette når Jesus kommer igjen.
Bibelen forteller oss at ”Du skal ikke hate din bror i ditt hjerte, men du skal irettesette din neste, for at du ikke skal få synd på deg for hans skyld. Du skal ikke hevne deg og ikke gjemme på vrede mot ditt folks barn, men du skal elske din neste som deg selv; jeg er Herren” (3.Mos. 19:17-18). Det er så trist når de som har tjent Herren ikke kommer til Himmelen. Vi må virkelig ta dette alvorlig, tenke oss dypt om, og spørre oss selv dette spørsmålet:
”Er jeg klar til å møte Herren? Gjør jeg virkelig Herrens vilje? Tilfredsstiller jeg Gud med livet mitt?”
Det er fortsatt tid til å gi hjertet sitt til Jesus og unnfly Helvete.
Enkelte mennesker bryr seg ikke om hvor de tilbringer evigheten, alt de ønsker er å nyte livet her på jorden. Men jeg sier deg, det å bruke tid sammen med Jesus – og ikke sammen med en ”partner” – det er å nyte livet. Det å tilbringe tid i Guds hus og ikke på barer og utesteder – det er livet. Vi må be Gud om nåde for de som fortsatt vandrer på syndens og dødens veier.
I Helvete så vi mange som mente at de hadde levd et hellig liv her på jorden, men nå tryglet de om nåde og en ny sjanse. Det verket i hele meg da jeg så alle disse sjelene. Vi så en kvinne som så ut som om hun leste fra Bibelen, og hun siterte fra Joh. 3:16 ”For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.”
Jesus fortalte at hun var her, fordi hun aldri hadde klart å tilgi ektemannen, hun hadde aldri tilgitt ham” (Matt. 6:14-15). Denne kvinnen hadde ledet en evangelisk menighet i 35 år – men nå var hun i Helvete, hvor hun tryglet om en ny sjanse til å tilgi ektemannen sin.
Bibelen advarer oss, ”Skynd deg å være føyelig mot din motstander så lenge du er med ham på veien, for at ikke motstanderen skal overgi deg til dommeren, og dommeren overgi deg til tjeneren, og du bli kastet i fengsel” (Matt. 5:25). Og, ”Salige er de barmhjertige; for de skal finne barmhjertighet” (Matt. 5:7).
Hvis du er av dem som gråter i Herrens nærvær, da er du fortsatt under Hans nåde og barmhjertighet. Men hvis du føler at du ikke klarer å gråte eller be lenger – hvis bønnelivet ditt har stoppet – da er du i stor fare.
Tilgivelse er noe helt spesielt – den kvinnen jeg så, tilga aldri. Etter 35 års hardt arbeid for Herren, så mistet hun alt til slutt. Sett deg ned, be og tenk over dette, så du er sikker på at du ikke har noe imot noen og at du har tilgitt hver og en som du har eller har hatt noe imot. Hvor vil du tilbringe evigheten?
Broren min sa ofte: ”Når jeg dør, havner jeg i Helvete hvor demoner vil plage meg.” Men heldigvis har han omvendt seg fra denne tåpelige troen, fordi Guds dom har truffet ham. Mens jeg skriver dette, ligger han syk på senga, smittet av AIDS. Han har bedt Gud om en ny sjanse, og han har endelig gitt hjertet sitt til Jesus. Han tenker ikke på den samme måten lenger, og han vil heller ikke havne i Helvete og la demoner plage ham. Heldigvis har broren min tatt imot Jesus som sin frelser. Broren min var heldig, han visste at han ikke hadde lang tid igjen her på jorden. Men folk flest vet ikke når de kommer til å dø.
Jesus og jeg fortsatte å gå, helt til vi kom til en gruppe mennesker som kalte seg for ”evangeliske kristne”. Jesus forklarte hvorfor disse menneskene var i Helvete. I nabolaget hvor de bodde, var det en alkoholiker som ble kristen. Men en dag ble kona hans fryktelig syk. Han gikk fra dør til dør, for å finne noen som kunne kjøre henne til sykehuset. Da han kom til noen kristne, fortalte han dem:
-Kona mi er veldig syk. Jeg må låne noen penger så jeg kan få henne på sykehuset.
Men den kristne fortalte ham, ”Det er dine ord! Nei – vi har ikke penger her!” Etterpå kom han til en annen kristen, men også han nektet å hjelpe ham. Og det endte med at kona til mannen døde.
En av de kristne sa, ”Jeg lærte virkelig den fylliken en lekse. Han ville bare ha penger så han kunne kjøpe alkohol og bli full, men han lurte ikke meg! For jeg ga ham ikke så mye som en krone!” Nå som de er i Helvete, blir de brent og plaget – og angrer sine synder (Matt. 23:31-46).
Disse menneskene ble bundet fast med tau og satt fyr på. Huden rant fra kroppene deres, og det var ikke ende på smertene.
En stolt kristen
Vær så snill og lytt nøye til det jeg skal fortelle deg nå. Jeg var også en evangelisk kristen. Jeg ba for de syke og Gud helbredet dem. Jeg ba for de lamme og Gud reiste dem opp. Jeg kastet ut demoner og talte i nye tunger, men jeg hadde en selvopptatt ånd, noe som fikk meg til å se på meg selv som mer åndelig moden enn pastoren.
Jeg så mange mirakler i tjenesten min, flere enn pastoren min. Men jeg begynte å tro at det var meg – at det var jeg som utrettet disse miraklene. I min selvopptatthet trodde jeg at jeg var superbegavet og helt spesiell. Jeg forsto ikke at det var Guds nåde som virket i mitt liv. Da jeg opplevde Helvete, fortalte Gud meg: ”Jeg er ikke de selvopptattes Gud.”
Mange av oss står foran Guds trone, fulle av stolthet og selvopptatthet. Mange som lovsynger Gud, begynner å bli stolte. Mange av Guds tjenere som taler ordet, og som blir brukt av Gud på en mektig måte, begynner å tro at det er de som er viktige. Mange mennesker som jobber med utfrielser sliter også med stolthet. Jeg vil fortelle deg at Gud ser alt, og Han kjenner hjertet ditt.
Dersom du har selvopptatthet, stolthet eller arroganse i hjertet ditt, eller hvis du ser på din bror eller pastor med forakt, så omvend deg fra dine synder øyeblikkelig. Det er mye bedre å bli ydmyket foran mennesker, enn å bli ydmyket foran Guds åsyn. Jeg skulle ønske at du hadde sett dette stedet, på samme måte som jeg gjorde det. Jeg skulle ønske at du kunne høre ropene og skrikene til de fortapte sjelene, kjenne den forferdelige frykten jeg kjente, og se deres endelige dom – da ville du forstått.
Vi fortsatte å gå, helt til vi kom frem til noe som lignet på et venterom. Vi så en demon som sto og ropte, og andre demoner som stilte seg fremfor denne demonen. To av disse demonene så ut som vakre kvinner. Disse demonenes jobb var å ødelegge menighetene, og å få menighetslederne til å synde. De som tjener Herren må være oppmerksomme på Satans feller. Satan ønsker å ødelegge livet ditt, og han kan bruke mennesker som står deg nær – mennesker som ikke holder seg nær til Jesus – de kan bli redskaper for Satan.
Satan har også demoner som er forkledd som mennesker. De går inn i menigheter og kirker, på leting etter unge jenter og gifte kvinner, for å få dem til å synde og ødelegge ekteskapene og livene deres.
I Helvete så jeg også en mann som spottet Den Hellige Ånd (Luk. 12:10). Han var der, og ba om tilgivelse og skrek i smerte. Det var ormer over hele kroppen og ansiktet hans. Han prøvde å fjerne dem, men det kom alltid flere (Mark. 9:44). Han led en helt utålelig smerte.
Denne mannen var bekymret for familien sin, som ville havne på det samme stedet som ham. Hvis du virkelig elsker familien din, så fortell dem om evangeliet og del Guds ord med dem – slik at de kan slippe unna Helvete (Apgj. 10:28).
Kristne må forstå at selv om man kan skjule sannheten for pastorer, diakoner, eldste og menigheten, så kan de ikke skjule den for Gud. Som det står skrevet: ”Hvor skal jeg gå fra din Ånd, og hvor skal jeg fly fra ditt åsyn? Farer jeg opp til himmelen så er du der, og vil jeg rede mitt leie i dødsriket, se, da er du der. Tar jeg morgenrødens vinger, og vil jeg bo ved havets ytterste grense, så fører også der din hånd meg, og din høyre hånd holder meg fast” (Salme 139:7-10).
Å lyve for Gud
Det høres kanskje veldig rart ut, men mange kristne havner i Helvete på grunn av løgn. Kristne kan ofte komme med en ”hvit løgn” i menigheten, uten å tenke over det. Og neste gang pastoren spør noen om noe, så kan denne løgnen spre seg. Og vi må huske at det var løgn som fikk Gud til å ta livet av Ananias og Saffira mens de var i Guds hus (Apgj. 5:3-10).
Mange kristne befinner seg i Helvete fordi de har løyet til pastoren sin. De forsto ikke at de løy mot Gud ved å gjøre det. Og Bibelen advarer oss; ingen drankere, ingen horkarer, ingen som driver utukt og ingen løgnere skal arve Guds rike (Åp. 21:8 & 1.Kor. 6:9-10).
Selv om du ser på deg selv som kristen, og hevder at du er det, så kan du fortsatt være uren fremfor Gud, hvis du fortsetter å synde. Gud brukte meg personlig, men allikevel var jeg selvopptatt i mitt eget hjerte (Matt. 7:21-23). Det er fortsatt tid til å omvende seg og få forfrisket både hjerte og sinn.
Hvis du er en lunken kristen som er i ferd med å falle fra – eller om du lever et dobbeltliv – så bøy hodet fremfor Gud og be om tilgivelse. Vær villig til å vende deg bort fra alle onde gjerninger. Hvis du ikke kjenner Jesus, så be til Ham nå, og be Ham om å tilgi deg. Be Ham om å komme inn i hjertet ditt, og aksepter Ham som din frelser.
Ikke kast bort mer tid! Sæden står i fare inntil høsten!
...så du ikke ender i Helvete som kristen! (Brenes, 2012, s. 27-43)”
Kilde: Brenes, Carmelo. (2012). Kristne som befinner seg i Helvete. I: Kan kristne gå fortapt? Les hva Gud åpenbarte for Victoria Nehale og Carmelo Brenes. Moss: Esca Forlag.